Det var ildsjeler i næringslivet som var de drivende aktørene i oppstarten av projektet. Statistikk viste at regionen Helgeland hadde en høy utflytting av unge de siste 10 årene og at utdanningsnivået har vært lavere enn i Norge generelt. Samtidig viste undersøkelser fra bedrifter i Helgeland at det er en økt etterspørsel etter arbeidskraft i årene fremover. For å møte disse utfordringene bestemte aktører fra næringslivet i Helgeland seg for å slå seg sammen i et prosjekt for å få flere unge studenter til å velge Helgeland som bo- og arbeidssted når de er ferdigutdannet. Projektet Vivilheim startet opp i desember 2008.

Under Vivilheims pilotfase i slutten av 2008 stod Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad som projekteiere. Idag er det styringsgruppen som er projekteier.

Styringsgruppen består av ti partnerbedrifter: Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad, Vefs kommune, Sparebank 1 Nord-Norge, Rana kommune, Helgeland Sparebank, Mosjøen Nￓﾕringsforening, Kunnskapsparken Helgeland, Rana Nￓﾕringsforening, HelgelandsKraft og Mosjøen og Omegn Nￓﾕringsselskap KF. Leder i styret er Trine Rimer (Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad), og nestleder er Kari Bjørnli (Vefsn kommune). Styringsgruppen har vært veldig aktiv i utformning og utvikling av Vivilheim.

Projektet har to arbeidsgrupper, en i Vefsnregionen og en i Rana-regionen. I arbeidsgruppene arbeider man med prosjekt som berører den respektive regionen. Flere av medlemmene i styringsgruppen er aktive i en eller begge arbeidsgruppene, noe som kan være en grunn til at det hersker stor enighet mellom styringsgruppen og arbeidsgruppene. De ulike partnerbedriftene har ulikt aktivitetsnivå, og generelt er det de bedriftene som er med i styringsgruppen som er mest aktive.

De 33 partnerbedriftene i Vivilheim står for en stor bredde; de involverer både privat og kommunal sektor, representerer ulike bransjer og har stor geografisk spredning.

Målgruppen for projektet er unge som kommer fra Helgeland som studerer på høyt nivå, og unge i arbeid utanfor Helgeland. De som ikke kommer fra Helgeland men ønsker å flytte til regionen er naturligvis også velkomne til å bli medlemmer. Grunnen til at man har unnlatt å ta med personer som ikke kommer fra Helgeland i målgruppen for prosjektet, er at en ikke har hatt nok ressurser til å reklamere for denne siden av Vivilheim.

Målgruppen ble involvert i projektet gjennom intervjuer og undersøkelser i starten. Vivilheim arbeider med å involvere målgruppen gjennom markedsundersøkelser, juletreff, nyhetsbrev, Facebook. En satsing for å involvere målgruppen har vært bruken av studentambassadører. Tre ambassadører har i lpet av året hatt ansvaret for Vivilheims blogg, og i påsken 2011 hadde de over 400 besøk per dag.

Målgruppen har ikke vært involvert i utformningen av projektet. Vivilheim har heller ikke arbeidet aktivt for å involvere målgruppen i noen av arbeidsgruppene eller i styringsgruppen, derimot er en person som er tillbakaflyttet medlem i en arbeidsgruppe.

Vivilheim baserer sitt arbeid i relasjonsbygging, og de vil skape en god dialog med ungdommene. Siden våren 2011 har de arbeidet med omdømmebygging for studenter i videregående skole gjennom å invitere til Vivilheims studenttreff. Vivilheim ser det som en selvsagt og viktig faktor å skape dialog med ungdommene før de flytter fra regionen.

Vefsn og Rana kommuner er aktive partnere i prosjektet, og Vefsn er litt mer aktiv enn Rana. Vivilheim jobbar for å etablere arbeidsgrupper i Grane kommune, Sør-Helgeland og HALD-kommunene (Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna). Lurøy og Herøy kommun har deltatt på noen få arbeidsgruppemøter, men ønsker å delta mer fremover.

Kommunene har ikke tatt inn arbeidet med Vivilheim som en del av det ordinære utviklingsarbeidet. Derimot så kan en se at Vefsn kommune bruker formuleringer og argumenter som de har fått gjennom prosjektet i sitt eget arbeid med inflytting.

Vivilheim har aktivt søkt samarbeid med de kommunene som står utenfor prosjektet, blant annet gjennom å være aktive i regionrådet. Responsen har vært god og de utenforstående kommunene anser Vivilheim som et godt prosjekt. Kommunene har så langt avslått et samarbeid fordi de har andre prosjekt og lignende satsinger som Vivilheim, eller at de prioriterer andre tema.

Prosjektet kunne med fordel hatt flere aktive kommuner, blandt annet ville de hatt godt av en større geografisk spredning i prosjektet. For tiden savnes helt representanter for Helgelandskysten.

Fylkeskommunen har hatt en rolle som bidragsyter i prosjektet. I år 2010 fikk Vivilheim 300.000 kr fra fylkeskommunen.

Prosjektet hadde kommet igang fortere om fylkeskommunen hadde hatt en rådgivende rolle og fungert som veileder og sparringspartner. Vivilheim har ikke bedt om slik hjelp fra fylkeskommunen, det var helt enkelt et prioriteringsspørsmål i oppstarten av prosjektet. Det viktigste for projektet har vært å mobilisere de lokale aktørene og holde dem aktive, ettersom de er basen i arbeidsgruppene.

Rollen som rådgivere i projektet har delvis blitt løst av regionrådet, som en har brukt for å sparre med.

Da Vivilheim fikk bolystmidler i 2011 har de søkt rådgiving fra Distriktssenteret, noe som prosjektet vil benytte seg av i fremtiden.

Vivilheim oppfatter det som at fylkeskommunen ikke ser på Vivilheim som et langsiktig arbeid som pågår over lengre tid, men at de heller ser det som et kortvarig prosjekt.

Projektet har ønsket et større samarbeid med andre aktører/satsinger som arbeider med lignende mål som Vivilheim. Projektet forsøkte i innledningsfasen å skape kontakter med andre prosjekt og satsinger som pågikk i regionen, men de har fått liten respons. Vivilheim har ikke prioritert arbeidet med å skaffe og etablere kontakter for et nærmere samarbeid, og tidsaspektet har vært avgjørende. De har derimot samarbeidet med Kunnskapsparken og Kandidat Helgeland med ulike traineeprogram.

Den mest kritiske faktoren for at prosjektet ikke skulle oppnå sine mål mener Vivilheim var hvis søknaden om bolystmidler ikke gikk gjennom. Disse ressursene betydde at prosjektet tør satse mer og gjør at de kan utvikle prosjektet. Om søknaden ikke hadde lyktes måtte prosjektet ha satset mer forsiktig og med det risikert å stagnere, hvilket kunne ført til at partnere hadde hoppet av projektet.

Resultat

For å måle hvilke resultat, omdømme og mål en har oppnådd i prosjektet gjennomføres det ved hvert årsskifte en markedsundersøkelse på Vivilheims hjemmeside. Svarfrekvensen var i år 2010 på 53%, hvilket er høyt sammenlignet med lignende undersøkelser.

I 2009 hadde prosjektet 300 medlemmer, i 2010 520 og i 2011 beregnes antallet medlemmer til 600.

Markedsundersøkelsen fra 2010 viser at 10% allerede har flyttet hjem, og da hadde prosjektet bare vart i to år. Vi vet ikke om disse personene hadde flyttet hjem uten Vivilheim, men det bør ses som en fremgang for projektet og som en bekreftelse på at konseptet fungerer.

Undersøkelsen fra 2010 viser at 40% av medlemmene ønsker å komme tillbake, mens 25% tror at de ikke kommer tillbaka.

Effekt

Den skepsisen som prosjektet ble møtt av av mange i næringslivet har forsvunnet, og de har vunnet tillit.

Effekter som man kan se allerede er at folk kjenner til prosjektet. Når Vivilheim har utstilling på f.eks arbeidslivsdagen i Tromsø og karrieredagen i Trondheim så vet folk hvem Vivilheim er. Dette ses på som en stor fremgang, Vivilheim oppfattes nå som en etablert aktør i slike sammenhenger.