Bygdekvinnelaget åpner bygda er Norges Bygdekvinnelags (NBK) prosjekt for årene 2011 – 2012. Det overordnede målet med prosjektet er at lokallagene i Norges Bygdekvinnelag skal bidra til at bygda skal bli rausere, åpnere og mer inkluderende i møte med tilflyttere fra inn- og utland.

Bygdekvinnelaget ser på tilflyttere som ressurspersoner som ønsker gode nettverk og som ønsker å bidra til å skape et godt lokalsamfunn på det nye bostedet. Gjennom prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda ønsker organisasjonen å bidra til at bygda har en god ”ta-imot-kultur” i møte med kvinner og tilflyttere fra inn- og utland.

Organisering

Norges Bygdekvinnelag er prosjekteier og styret i Norges Bygdekvinnelag er styringsgruppe. Prosjektleder er Ingrid Grene Henriksen. Hun er ansatt i NBK og har kontor i Bygdekvinnelagets sekretariat. Prosjektleder startet i stillingen 1.januar 2011, noe som medførte noe forskyvning i fremdriftsplanen for prosjektet. Forarbeid og oppstart ble likevel gjennomført i slutten av 2010 av tidligere generalsekretær og leder av prosjektet TrivselsBygda.

Disse sitter i styringsgruppa for prosjektet: Kathrine Kleveland, Margunn Nedrebø, Solveig, Homstvedt, Ellen Krageberg, Solveig Linge Stakkestad, Tove Helene Mostri Berg, Kristin Råmunddal, Siss Ågedal, Jorunn Karine,Hanne Strøm og Kirsten Inga Kamrud.

NBK sier at å ha styret i NBK som styringsgruppe for prosjektet gjør at de kan se helheten i arbeidet og at de vil oppnå en større effekt. Prosjektet ses i sammenheng med de øvrige aktivitetene i organisasjonen.

Ved oppstarten i desember 2010 diskuterte styringsgruppen aktuelle strategier og verktøy for å nå målene i prosjektet. Prosjektleder og prosjekteier mener styringsgruppemøtene har fungert bra. Det har vært avholdt kvartalsvise møter i styringsgruppen siden oppstart.

Medlemmene er i følge prosjektleder aktive og kommer med mange innspill. Det kan være en utfordring at styringsgruppemedlemmer er travle og ikke rapporterer tilbake på arbeidet de har gjort mellom styringsgruppemøtene. Styringsgruppen er opptatt av å formidle et felles budskap fra alle som informerer om prosjektet, og for å oppnå dette har medlemmene blant annet fått foiler til bruk i egne foredrag.

I tillegg har prosjektet en prosjektgruppe med fem personer, som består av representanter fra sentralleddet, fylkesleddet og lokalleddet i organisasjonen. Prosjektgruppen har som funksjon å sørge for at arbeidet som gjøres er relevant for fylkeslag og lokallag.

Medlemmer i prosjektgruppa er prosjektleder samt Tove Mosti Berg fra Nordland fylkeslag, Kari Anne Brekke fra Sogn og Fjordane fylkeslag, Olaug Nevland fra Bjerkreim lokallag i Rogaland og Ellen Krageberg fra Biri lokallag i Oppland.

Forankring på flere nivåer

Prosjektet skal drives av organisasjonen på nasjonalt, fylkes- og lokalt plan. Dette stiller store krav til en bred forankring av prosjektets målsettinger. Prosjekteier ser etter Distriktssenteret sin mening ut til å være bevisst utfordringene med å forankre prosjektet i en organisasjon med 18 fylkeslag, 500 lokallag og over 14.000 medlemmer.

Å bruke styret i NBK som styringsgruppe også for prosjektet mener vi har vært et godt grep. Styringsgruppen er bredt sammensatt med representanter fra forskjellige landsdeler og representanter for Bygdeungdomslaget og Norges Bondelag.

Forankring skjer ikke en gang for alle, men er en kontinuerlig prosess. For å sikre kontinuerlig informasjon presenteres prosjektet over to sider i alle utgaver av magasinet «Bygdekvinner», i tillegg er det utviklet studiemateriell og studieplan for «en rausere, åpnere og mer inkluderende bygd» som det heter i informasjonsheftet. Dette er distribuert til 700 mottakere.

Etter Distriktssenterets oppfatning har NBK jobbet godt for å sikre forankringen av prosjektet både nasjonalt, fylkesvis og lokalt. Noen av styremedlemmene er selv tilflyttere. Det er en viktig erfaring i dette arbeidet.

Prosjektleder har besøkt mange lokallag

Prosjektets hovedoppgave er å mobilisere og involvere de 500 lokallagene og de 14.000 medlemmene til aktiviteter som gjør bygdene mer åpne, inkluderende og rause. Prosjektleder og styremedlemmer har deltatt på 16 fylkeslagsårsmøter, og vært med på mange samlinger i lokallag og fylkeslag over hele Norge for å informere og inspirere medlemmene.

To landsdekkende konferanser

I 2011 ble det arrangert to store landsdekkende konferanser i Bodø og Kristiansand. Tittelen var «Med hjartet på rett stad», og konferansen handlet om prosjektet og temaet var inkludering av nye tilflyttere. I Bodø deltok 38 personer og i Kristiansand 128 personer. Målsettingen med de to seminarene var å gi medlemmene faglig kunnskap, inspirasjon og verktøy å ta med hjem. Distriktssenteret holdt innlegg på begge seminarene om inkludering i lokalsamfunnet.

Mange inkluderingstiltak

Mange lokallag har tatt fatt i prosjektet. På hjemmesiden til prosjektet er det opprettet en idèbank med artikler som viser tiltak og arrangement lokallagene har gjennomført i 2011 og 2012. 300 lokallag har rapportert inn at det har vært gjennomført inkluderingstiltak siden oppstart av prosjektet.

Av aktivitetene som har vært gjennomført er internasjonal matfest, forfatterkveld, St. Hans fest, felles turer i bygda og en eritreisk trainee i Bygdekvinnelaget sitt lokallag på Inderøya. Dette vitner etter vår mening om mye positiv engasjement.

Nasjonalt nedslagsfelt

NBK har gjennom organiseringen av prosjektet sørget for at prosjektet har et nasjonalt nedslagsfelt. Styremedlemmene og medlemmene i prosjektgruppa både representerer fylkesledd og lokalleddene i organisasjonen, og de kommer fra ulike deler av Norge.

Ved å invitere alle lokallag og medlemmer til å delta, gjennom to landsdekkene konferanser og ved at prosjektleder har vært til stede på årsmøter både i fylkene og lokalt, har organisasjonen gjort prosjektet synlig for medlemmene.

Prosjektleder forteller at det ikke er så lett for lokallagene å skille hva som hører inn under dette prosjektet og hva som er andre aktiviteter under NBK sin paraply. Dette er etter vår mening kanskje ikke avgjørende, dersom aktivitetene fører til større inkludering av tilflyttere.

Distriktssenterets mening

Etter Distriktssenteret sin vurdering har NBK gjort en god jobb for involvering og medvirkning i prosjektet. Målet om å gjøre bygda mere raus, åpen og inkluderende er en målsetting som må ha en lang tidshorisont. Det vil derfor være viktig at denne holdningen gjennomsyrer alt arbeid i organisasjonen etter at prosjektperioden er over.

Utfordringen vil også være om NBK klarer å få flere medlemmer som er tilflyttere fra inn- og utland, og om en andel av de valgte representantene i organisasjonen er tilflyttere til bygdene, samt om egne medlemmer er drivkrefter for et åpnere lokalsamfunn der de bor.

Medlemmene som drivkraft

Prosjektet «Bygdekvinnelaget åpner bygda» har som formål å være et verktøy for at medlemmene skal være en drivkraft for et positivt møte mellom bygdefolk og tilflyttere. Prosjektleder har kontorplass i NBK sine lokaler. Organiseringen med felles styre for prosjektet og NBK gjør at prosjektet kan sees i sammenheng med øvrige aktiviteter i organisasjonen. Distriktssenteret synes dette er positivt.

Læring fra TrivselsBygda

Prosjektleder viser til den erfaringen og kunnskapen organisasjonen har fått gjennom prosjektet TrivselsBygda, og til arbeidet med utdeling av et årlig kvinnestipend for fremdragende innsats kvinner har gjort for å styrke utviklingen i sin bygd. Bygdekvinnelaget sier at de gjennom TrivselsBygda har blitt mere bevisst på å være en organisasjon med en åpen og inkluderende kultur. Dette er relevant kunnskap for gjennomføring av «Bygdekvinnelaget åpner bygda».

Eksempel

På lokallagsnivå har det vært gjennomført mange tiltak i samarbeid med andre organisasjoner og kommuner.

Dette er noen eksempler på aktiviteter:

• i Re i Vestfold har Ramnes lokallag samarbeidet med Røde Kors om en internasjonal møteplass med ulike aktiviteter
• i Stryn har lokallaget samarbeidet med Frivillighetssentralen om inkludering av flyktningkvinner
• i Holmestrand samarbeider lokallaget med kommunen om aktiviteter for kvinner som går på norskopplæring.

Distriktssenteret mener at det styrker målsettingen i prosjektet at NBK samarbeider med andre frivillige organisasjoner og kommuner. Dette vil etter vår vurdering gjøre arbeidet mer robust og ikke så avhengig av enkeltpersoner i lokallagene.

Distriktssenteret synes at NBK har ledet prosjektet på en god måte. Det er viktig å fortsette samarbeidet med andre organisasjoner og offentlige aktører om målsettingene i prosjektet, dersom disse skal leve videre etter at prosjektperioden er over.

Hovedmål

Prosjektets hovedmål er at NBK skal bidra til at bygda skal bli rausere, åpnere og mer inkluderende i møte med tilflyttere fra inn- og utland.

Delmål:

Bidra til å stabilisere eller øke befolkningen i distriktene

Gjøre bygda/kommunen/området mer attraktivt som bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter

Bidra til å øke kompetansen hos målgruppene (kvinner og tilflyttere fra inn- og utland, medlemmer i NBK, andre i bygda/kommunen som ønsker å være med i prosjektet)

Prosjektleder opplyser at målformuleringene ble utarbeidet av generalsekretær og prosjektleder for TrivselsBygda før hun tiltrådte stillingen.

SMARTe mål?

Distriktssenteret vurderer målene ut fra SMART-modellen, det vil si om de er spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske og tids-og kostnadsbestemte.

Vi mener at målene i liten grad er spesifisert, målene er også vanskelig målbare.

Prosjekteier har formulert målene som er vedtatt av styringsgruppa og de må derfor betegnes som aksepterte.

Målene er delvis urealistiske med tanke på den tidsperioden prosjektet går over. Inkluderingsarbeid må ha en lang tidshorisont, og mål om stabilisering av folketallet og å gjøre bygda mere attraktiv er store og langsiktige mål som det offentlige og frivilligheten må jobbe sammen om.

Målene er delvis tids- og kostnadsbestemt da det er utarbeidet budsjetter, fremdriftsplan og milepælsplan.

Ambisiøse mål

Generelt er målene i prosjektet veldig ambisiøse og i liten grad målbare. Tidsaspekt er ikke angitt og måltall er ikke definert. Distriktssenteret ser utfordringen med å målfeste holdningsendringer og økt kompetanse, men mener at det kan være hensiktsmessig å mål- og tidsfeste flere av målene. For eksempel hvor mange flere medlemmer som er tilflyttere og hvor mange nye tillitsvalgte i organisasjonen som er tilflyttere.

Prosjektleder sier at de ser hen til målene og at målene blir gjennomgått i styringsgruppe møter, og at både fylkeslag og lokallag rapporterer på aktiviteter i sine årsmeldinger. Distriktssenteret synes det er positivt at prosjektets mål også er gjengitt i NBK sin strategi mot 2015. Der heter det at NBK skal være et inkluderende nettverk og ha åpne møteplasser.

Ved at målsettingene er såpass ambisiøse og lite kvantifiserbare, vil det være vanskelig å finne ut om prosjektet har nådd sine mål etter prosjektavslutning.

Prosjekttittel skal leve videre

Prosjektet har en tidsramme som gikk ut 2012. NBK sier at de vil arbeide for at prosjekttittelen skal leve videre som eget begrep etter at prosjektet er over.

Fylkes- og lokallag vil bli oppfordret til å videreføre og videreutvikle aktiviteter som har vist seg å være inkluderende. Kunnskap, holdninger og metoder som resultat av prosjektet vil bli implementert som en del av grunnlaget for det videre arbeidet på alle nivå i organisasjonen.

Prosjektleder opplyser at de har registrert en økt bevissthet om at tilflyttere blir invitert til temamøter og andre aktiviteter og at prosjektet har ført til langt flere aktiviteter som er inkluderende. Organisasjonen sier selv at det er vanskelig å måle engasjement, stolthet, samhold, vennskap, fellesskap og bevisstgjøring – men at dette har økt som følge av prosjektet. NBK har registrert over 60 presseoppslag knyttet til prosjektet og 300 lokallag har rapportert om aktiviteter i tilknytning til prosjektet.

Hvordan enkeltmennesket agerer

Prosjekteier sier at prosjektet kan bidra med kunnskap og større bevissthet om at integrering i stor grad handler om hvordan enkeltmennesker agerer. Dette er Distriktssenteret enige i.

Distriktssenteret mener at prosjektet til nå har lyktes med å skape stort engasjement for en åpnere bygd, som har resultert i mange spennende tiltak og arrangementer lokalt. Prosjektmålene er langsiktige (raus, åpen, inkluderende, økt tilflytting) og må inngå i NBK sitt øvrige arbeid og overordnede strategi. Det vil være viktig at NBK evaluerer prosjektet og ser på effekter av prosjektet, og hvilken læring organisasjonen kan dra ut av prosjektet ut over prosjektperioden.

Etter vår mening vil NBK ha nytte av et langsiktig samarbeid med andre organisasjoner som NAV, IMDi og kommuner ved bibliotek, flyktningtjeneste og helsesøstre på inkluderingsfeltet.