Rapporten går gjennom statistiske data, resultater fra en nettverksanalyse, en organisasjonskulturundersøkelse og fokusintervjuer med 15 suksessrike distriktskommuner. Formålet med studien er å undersøke hva som gjør at noen kommuner lykkes bedre enn andre når det gjelder næringsutvikling og bosetting.

De 15 kommunene er Meløy, Træna, Vikna, Frøya, Hitra, Sandøy, Austevoll, Bykle, Sirdal, Lyngdal, Evje og Hornnes, Seljord, Flå, Gol og Hemsedal.

Fellestrekk

Svarene er sammensatte og handler naturligvis om lokale forhold – og til en viss grad tilfeldigheter. Men flere forhold er også felles for alle, eller et flertall av de femten casekommunene. Og det er fellestrekk ved kommunene som kan forklare suksessen som analysen fokuserer på.

En rekke funn fra studien peker mot egenskaper ved stedets utviklingskultur, sentrale aktørers evner til å ta vare på de anledningene som byr seg, og det handlingsrommet som gis til ildsjeler og innovatører, både i offentlig sektor, privat næringsliv og i sivilsamfunnet.

Rapporten viser også til noen såkalte ”blindspor”; faktorer som ikke ser ut til å peke mot forklaringer på suksess.

Tankevekker

– Mens den offentlige debatten om distriktsutvikling nesten utelukkende handler om penger, er det helt andre ting som gjør at distriktskommuner lykkes. Denne studien bør være en tankevekker for både sentrale og lokale politikere, sier Halvor Holmli, direktør i Distriktssenteret.