IGP-metoden

IGP står for Individ, Gruppe, Plenum. IGP-metoden legger til rette for balansert dialog der alle får delta aktivt. Det er en velprøvd involveringsmetode som skaper engasjement og passer for de fleste.

IGP er en enkel metode som legger til rette for refleksjon, engasjement og aktiv deltagelse i møter, arbeidsverksted eller lignende. Den brukes gjerne for å unngå at sterke enkeltstemmer blir dominerende eller at noen deltakere forblir passive. IGP-metoden kan brukes i både store og små forsamlinger til alt fra kreative prosesser til prioriterende og avgrensende arbeid.

4 personer rundt et bord. Foto.

Gruppelder noterer, passer på tiden og ser til at alle holder seg til saken. Foto: Josef Benoni Ness Tveit

Slik bruker du IGP-metoden

IGP-metoden går i korte trekk ut på at deltakerne får mulighet til å diskutere og reflektere rundt et tema. Først alene – Individ. Så i lag med noen få – Gruppe. Til slutt i lag med alle som deltar – Plenum.

I dette eksempelet tenker vi oss en forsamling på 30 til 40 personer som skal arbeide med innspill til kommuneplanens samfunnsdel. En prosessleder har det overordnede ansvaret med å holde styr på tidsbruken, og se til at alt gjennomføres som planlagt.

Deltakerne deles inn i bord med 3 til 8 personer. Hvert bord har en gruppeleder som er valgt på forhånd. Gruppeleder styrer ordet og noterer ned det som blir sagt. Gruppeleder må være godt forberedt og ha satt seg inn i saksinnholdet på forhånd, slik at han kan passe på at alle rundt bordet slipper til og holder seg til saken.

Praktisk utstyr til hvert bord: Flip-overark, tusjer, post-it-lapper og lignende. Nettbaserte samarbeidsverktøy som Google Docs eller Miro kan også brukes.

Mer om nettbaserte samarbeidsverktøy

Det finst flere ulike digitale samarbeidsverktøy, og de fleste kommer i både gratis- og betalingsversjon. Verktøyene er gjerne lagt opp slik at du må lage deg en brukerkonto for å kunne opprette de ulike dokumentene eller arbeidsflatene du vil bruke. Etter at du har opprettet disse, kan du som regel invitere brukere til samarbeid uten at de trenger å opprette konto.

Her er noen eksempler:

Google Docs. Verktøyet lar deg opprette og dele et tekstdokument som du kan skrive i på samme måte som f.eks MS Word. Flere personer jobbe i samtidig i samme dokument – fra hver sin PC, nettbrett eller til nød mobiltelefon. Passer fint for eksempel dersom dere skal samarbeide om tekst.

Miro. Verktøyet lar deg opprette digitale tavler – såkalte boards – som du kan skrive på, henge opp digitale gul-lapper, tegne opp piler, figurer, tekstbokser og lignende. Flere personer jobbe i samtidig i samme dokument – fra hver sin PC eller nettbrett. Passer fint til for eksempel idémyldringer.

Det finst flere verktøy som ligner på Miro – for eksempel Mural eller Padlet.

Husk at det er du selv som sluttbruker som er ansvarlig for å sette deg inn i de brukervilkårene som hører til de ulike verktøyene.

I – individuell refleksjon

Alle deltagerne får et par minutt til å notere ned egne tanker, meninger og refleksjoner om sakene de skal diskutere. Disse minuttene skal det være helt stille. Prosessleder sier ifra når I starter og slutter, og gir gjerne beskjed når det er et halvt minutt igjen av tiden.

G – gruppeframlegg og -dialog

Gruppeleder ber alle deltagerne en etter en om å legge fram det de har tenkt på, og noterer dette ned. Hun eller han sørger også for å styre tida per deltager. Etter at alle har fått lagt fram synspunktene sine, kan ordet og diskusjonen styres eller løpe fritt rundt bordet. Til slutt drøfter gruppen sentrale synspunkt, jobber seg fram til en prioritert rekkefølge og forbereder framlegg i plenum.

Gruppeleder skal først og fremst sikre at tiden blir brukt godt, at alle får lik tid og kommer til orde, og at ingen fristes til å kommentere den enkelte deltakers synspunkt før dialogen er i gang.

Det er også mulig å veksle mellom I og G i flere omganger dersom det er mange saker og spørsmål.

P – plenumsframlegg og -dialog

Etter at gruppene er ferdige med diskusjonen, legger de fram synspunktene sine i plenum. Det er gjerne en gruppeleder som får i oppgave å legge fram, men det kan være opp til hver enkelt gruppe å velge hvem som skal gjøre dette. Overordnet prosessleder styrer tida og plenumsdelen.

Etter at alle gruppene har lagt fram synspunktene sine i plenum, kan prosessleder eventuelt oppsummere hva som er tendensen i forsamlingen, eller bare ta med seg synspunktene til det videre arbeidet. Før plenumsdelen avsluttes, er det lurt at prosessleder sier noe om hva som skjer videre med synspunktene som er kommet fram.

Kanskje en I – individuell og P – plenumsrunde helt til slutt?

Noen ganger kan det være lurt å avrunde med en Individuell runde igjen, før en fri plenumsdialog og refleksjon mot slutten av verkstedet. Du kan for eksempel bruke mentimeter til å lage ei ordsky, der deltagerne oppfordres til å svare på en liten utfordring. For eksempel: «Hva er det viktigste for trivsel og utvikling i kommunen»?

Når passer det å bruke IGP-metoden?

IGP-metoden er mye brukt i forbindelse med plan- eller utviklingsprosesser med mange deltagere. Metodens styrke er vekslingen mellom individuell refleksjon, gruppedialog og framlegg og diskusjon i plenum.

Eksempel: Dersom et kommunestyre kjører et arbeidsverksted i forbindelse med en planprosess, kan det være en utfordring at enkelte sterke stemmer tar over diskusjonen, mens andre ikke sier noe som helst. Det kan kanskje være omstridte tema som skal løses opp i?

I en slik situasjon kan IGP-metoden bidra til å få alle med i en balansert dialog. Det er selvsagt viktig med et godt planlagt opplegg, gode spørsmålsformuleringer og tydelig prosessledelse. Forankring og involvering av administrativ og politisk ledelse er viktig for å lykkes.

Et generelt tips i mange møte- og utviklingssammenhenger, er å gi to minutter til egne tanker før det drøftes i gruppe eller plenum. Det gir energi til arbeidet.

Les om bruk av IGP-metoden i forbindelse med et kommunestyreverksted i Sør-Aurdal høsten 2020.