Høsten 2019 satte regjeringen ned Ungdommens distriktspanel. Siden januar 2020 har de 10 deltakerne i panelet jobbet grundig med å skaffe seg innsikt fra ungdom i eget fylke. Panelet skal i tillegg ta i bruk eksisterende kunnskap, og i sammenheng med den nye innsikten de skaffer seg legge fram råd til regjeringen våren 2021.

Ruralis har sammenstilt materialet, og satt den innsamlede innsikten i sammenheng med tidligere litteratur om distriktsungdom. Dette notatet, sammen med andre kilder, gir grunnlag for panelet sitt videre arbeid med å utvikle hypoteser som skal testes, og til slutt ende opp som råd for nasjonal politikkutforming.

Sammenstillingen viser at ungdom er spesielt opptatt av følgende tema:

• lokalmiljø
• tilbud og tjenester
• arbeid
• utdanning
• digitalisering
• framtid

Noen funn

• Kollektivtilbudet opptar veldig mange. De aller fleste melder at de synes det er for vanskelig å komme seg til og fra venner, aktiviteter og møtesteder uten å få skyss av voksne. Dette kobles til bærekraft, avhengighet og sosial ekskludering.

• Mange vektlegger at arbeidsplasser er helt avgjørende for at de skal kunne fortsette å bo i bygda eller flytte hjem.

• Mange etterlyser en bedre skolehelsetjeneste. De savner tilgang på helsesykepleier på skolen flere dager i uken. Et forslag er en digital skolehelsetjeneste.

• Ungdommene har forstått hvilke muligheter digitalisering gir, og kommer med forslag til noen tjenester som kan leveres delvis digitalt. Problemer med avstand til administrasjonssenter og tjenestene som gjerne er samlet i nærheten av dette, kan til en viss grad løses digitalt. Noen av ungdommene foreslår desentraliserte arbeidsplasser og kontorfellesskap med digital kommunikasjon til byene. Flere sier de kunne tenkt seg muligheten til en fleksibel hverdag der de kan jobbe hjemmefra eller i kontorfellesskap i distriktene.

• Flere påpeker at man må fremheve distriktenes muligheter fremfor å kun belyse distriktenes utfordringer. Bygda fremstilles ofte som en motsetning til byen. Det etterlyses løsninger som er tilpasset bygda og at man viser frem fordelene distriktene har å by på.

• Ungdom rives mellom flere valg. Mange sier de vil starte familie på hjemplassen/i distriktet, men samtidig er det en del som anser det som lite sannsynlig at de finner relevant jobb etter endt utdanning. De vil gjerne etablere familie og bo i distriktene fordi det oppfattes som trygt og rolig, og at de kjenner en sterk tilhørighet til lokalmiljøet. Samtidig ser mange på bygda som kjedeligere og mindre tilbudsrik i form av blant annet arrangementer, restauranter, barer og interessante karriereveier. Færre møtesteder kombinert med manglende kollektivtrafikk ses som en svakhet for distriktene og en del sier at dette kan gjøre det mindre aktuelt å bosette seg der.

Sitat fra intervju gjennomført av Ungdommens distirktpanel:

«Jeg tror et stort problem i dag er mangelen på stolthet over hvor du kommer fra. Det er i byene det skjer, det er der det er kultur, idrett, politikk og alt som unge mennesker er nysgjerrig på. Ingen setter fokus på hva distriktene har å tilby»