(Foto: Linda Persen, Gamvik kommune)

Ungdomssatsing i Nordkyn

Gamvik og Lebesby har gått sammen i et prosjekt for å få større deltakelse og involvering av ungdom.

Kommunene Gamvik og Lebesby ligger på Nordkyn-halvøya i Finnmark. Gamvik har 1030 innbyggere og Lebesby har 1330 innbyggere. Begge kommunen har hatt befolkningsnedgang.

«Ungdomssatsingen i Nordkyn» er et småsamfunnsprosjekt i regi av Kommunal- og regionaldepartmentet. Før prosjektet kom i gang ble det i 2006 arrangert et forprosjekt kalt «Ungdommens Fremtidsverksted». Ressultater fra forprosjektet ble tatt med videre.

Ungdommen har selv valgt ut satsingsområder i prosjektet

  • Økt trivsel
  • Synliggjøring av yrkesmuligheter
  • Samhold og samarbeid
  • Tilbakeflytting

Viktigste salgsargument

  • Godt oppvekstmiljø
  • Bygdemiljø
  • Aktive lag og foreninger, fritidstilbud

Ungdommen mente at tilbakeflytting var mer sannsynlig, dersom kommunene lykkes i å få de andre faktorene på plass

Det har blitt opprettet et ungdomsråd og en ungdomsbase i begge kommunene. På sikt er det et mål at det skal opprettes et felles ungdomsråd for begge kommunene.

Det arrangeres en felles yrkesmesse på Nordkyn hvert år, hvor de to kommunene har vekslet på å arrangere. Yrkesmessa skal, i likhet med alle de andre permanente tiltakene, forankres lokalt i kommunene. Dette for at man skal sikre at arrangementene fortsetter også etter at prosjektet er sluttført i år 2011.

Prosjektet skal også sees i sammenheng med det fireårige omstillingsarbeidet som er igangsatt i kommunene, og en målsetning er at kommunene skal jobbe tett sammen i omstillingsperioden.

Aktivitetene kan i grove trekk deles inn i to kategorier: kultur og nærings/jobbskapingstiltak. Innen kultur er det i første rekke arrangementer for å skape økt trivsel som har vært prioritert, noe som også skulle gi et bedre samhold og samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Når det gjelder nærings/jobbskapningstiltak skulle det fokuseres på varierte arbeidsplasser og tett samarbeid mellom yrkesrettleder ved skolene og lokalt næringsliv.

Målgrupper

Ungdom

Tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner

Ungdomssatsingen i Nordkyn er presentert med grunnleggende informasjon uten vurdering fra Distriktssenteret. Tiltaket inngår som en del av «Katalog over tilflyttingsarbeid i distriktene». Katalogen er en del av et større prosjekt «Tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner», som Ideas2evidence og Norut gjennomfører på oppdrag fra Distriktssenteret.

Eierskap, organisering og formell forankring

Både Lebesby og Gamvik kommune er eiere av prosjektet. Styringsgruppen består av kulturkonsulent i Gamvik, en representant fra Finnmark fylkeskommune, klubbleder i Lebesby og næringsmedarbeider i Lebesby som jobber med omstillingstiltak. Det har vært etablert en arbeidsgruppe med prosjektleder og ungdomslederne i Gamvik og Lebesby. Kompetansepersoner fra næringssiden og kultursiden har vært trukket inn etter behov.

Prosjektet har vært forankret ved at rådmennene har sittet sentralt i prosjektet. Rådmannen har vært nærmeste overordnede til prosjektleder. Kommuneorganisasjonen har vært aktiv i forhold til organisering og prioritering av oppgaver. Kommunen sier selv at det bør etableres sterkere samordning og arbeidsdeling mellom omstillingsorganisasjonene i de to kommunene og ungdomsprosjektet, eventuelt i form av en partnerskapsavtale.

Prosjektet har vært presentert i kommunestyrene flere ganger, samt gjennomgått i kommunestyret  i forbindelse med evaluering av prosjektet. Kommunen sier selv at den politiske forankringen har blitt styrket ved at ordførere/varaordførere har gått inn som observatører i styringsgruppen.

Distriktssenteret vurderer prosjektet som bra forankret, men mener det kunne ha bidratt til enda bedre forankring i målgruppen dersom en ungdomsrepresentant hadde vært deltaker i styringsgruppen. Vi vil også påpeke at selv om arbeidsgruppen har hatt et medlem som arbeider med omstilling, er det etter vår vurdering nødvendig å være oppmerksom på at ungdomsperspektivet ikke nødvendigvis blir ivaretatt i det generelle omstillingsarbeidet. Dette krever at omstillingskommunen har et stort fokus på denne gruppens spesielle behov.

Mobilisering, involvering og medvirkning

Det har vært dialog med ungdom gjennom hele prosjektperioden. Det er etablert ungdomsråd i begge kommuner og det har vært arrangert flere fremtidsverksteder med med et bredt utvalg av ungdom. Ungdom sitter ikke i styringsgruppa til prosjektet, men begge prosjektlederne i Gamvik og Lebesby er ungdomsledere i sine respektive kommuner. Prosjektleder forteller at gruppen langtidsledig ungdom som opprinnelig var en del av målgruppen har vært meget vanskelig å få kontakt med.

Gruppen 25-30 år har vært utfordrende å involvere, da mange er etablerte med familie. Politisk og administrativ ledelse har blitt mer involvert i målgruppen gjennom fokus på ungdomsråd, film-prosjekt, Lebesbytreff og kontakt med utflyttet ungdom.

Kommunen mener selv at de ikke har lykkes godt nok i å engasjere næringslivssiden i kommunen. Kultursiden i kommunen har vært godt involvert og det er etablert god samordning mellom kultur og ungdomsråd. Kommunen mener at de ikke har klart å etablere et så nært prosjektsamarbeid med NAV som opprinnelig planlagt. Dette kan skyldes at NAV har vært i en oppstartfase i denne perioden, og ikke har hatt kapasitet til å gå inn i dette samarbeidet som de to kommunene opprinnelig hadde tenkt.

Distriktssenteret mener at kommunen har klart å involvere relevante målgrupper i planleggings og gjennomføringsfasen av prosjektet. Distriktssenteret mener at næringslivet kunne ha vært trukket mere aktivt med siden deler av prosjektet handler om ny jobbskaping og sysselsetting av ungdom. Slik vi ser det kunne kommunen hatt en bedre kobling mellom omstillingsarbeidet, ungt entreprenørskap og ungdomssatsingen.

Kompetanse og menneskelige ressurser

Ungdomsprosjektet har lyktes godt i forhold til kulturtiltak, men ikke i like stor grad i forhold til næring. Det er igangsatt og gjennomført gode kulturtiltak for ungdom, som opprettelse av en egen hjemmeside for og av ungdom og opplæring i bruk av film. Kommunene sier selv at det har vært for liten samordning med de tiltak som er iverksatt innen omstillingsarbeidet i kommunene og ungdomsprosjektet. Arbeidet med ungt entreprenørskap har ikke vært koblet opp mot prosjektet.

Manglende samordning med NAV og samordning og arbeidsdeling mellom ungdomsprosjektet og de som jobber med omstillingstiltak i de to kommunene, er etter vår vurdering årsaken til at prosjektet har svak måloppnåelse i forhold til næringslivet.

Prosjektleder er ansatt i en 100 prosent stilling med kontorsted i begge kommuner. Prosjektet har hatt tre prosjektledere i prosjektperioden. Dette har naturlig nok ført til at prosjektet underveis har gjennomgått endringer. Prosjektlederne har hatt ulik faglig bakgrunn og erfaring. Det kan synes som dette også kan være en årsak til at målet om økt sysselsetting av arbeidsledig ungdom ikke har hatt samme fokus gjennom hele prosjektperioden.

I siste del av prosjektet har det vært rettet mye oppmerksomhet på å få etablert kulturelle tiltak for ungdom. Prosjektlederne har fått lov å finne nye arbeidsmetoder og å være kreativ i prosjektets gang. Kommunen sier selv at samarbeidet mot kommuneorganisasjonen kunne ha vært styrket ved at prosjektleder jevnlig inviteres til å delta/orientere i kommunenes ledergrupper.

Distriktssenteret mener at utfordringen ligger i å få integrert tiltak i eksisterende organisasjon etter prosjektslutt.

Kommunens rolle

I begge kommunene kan det etter vår mening se ut til å ha vokst frem en større bevissthet i forhold til å ta ungdomsperspektivet inn i drift og planlegging både administrativt og politisk. Ungdommen sin medvirkning er satt i system, ved at det er etablert ungdomsråd i begge kommuner.

Kommunene har ved igangsetting av prosjektet satt fokus på en helt sentral utfordring i de to Finnmarkskommunene – å få ungdom til å komme tilbake og å bli boende.

Distriktssenteret mener at gjennom bevist satsing på kultur og trivselstiltak har kommunen tatt rollen som samfunnnsutvikler. Prosjektet har klart å øke medbestemmelsen til ungdomsgruppen som tidligere var for dårlig ivaretatt.

Fylkeskommunens rolle

I følge kommunene har Finnmark fylkeskommune spilt en aktiv rolle i prosjektet. De har blitt opplevd som en god samarbeids- og sparringspartner for de to kommunene.

Fylkeskommunen har tatt en aktiv rolle i dette prosjektet. Det har vært bevilget kr 200.000,- over fire år til prosjektet. Fylkeskommunen deltok i utformingen av prosjektnotatet. Fylkeskommunen har deltatt inn i styringsgruppen hele veien og har sett dette prosjektet i sammenheng med omstillingsarbeidet i de to kommunene, noe som kan være en klar fordel. Distriktssenteret stiller imidlertid spørsmålstegn ved om fylkeskommunen i sin rolle som støttespiller har fokusert nok på viktigheten av et klart ungdomsperspektiv inn i Gamvik og Lebesby sitt generelle omstillingsarbeid.

Målformulering

Prosjektmål

  • Å få flere unge i etableringsfasen tilbake til hjemkommunen
  • Å få flere unge i jobb eller til å velge relevant utdanning

Delmål

  • Gå i dialog med, og utvikle tilbudet til barnefamilier og eldre ungdom i samarbeid med privat næringsliv, lag, foreninger og relevante kommunale etater
  • Videreutvikle og gjennomføre allerede igangsatte tiltak for ungdom

Mål om flere unge til å flytte tilbake tar lang tid. Det er et faktum at noen flere ungdom har flyttet tilbake til Lebesby mens befolkningstallet har stabilisert seg i Gamvik.

Målet om å få flere ungdom i arbeid har ikke blitt fulgt opp i prosjektperioden.

Distriktssenteret vurderer målformuleringen i forhold til om de er spesifiserte, målbare, akseptert, realistiske og tids-og kostnadsbestemt (SMARTe mål).

Ut i fra denne vurderingen mener vi at målstruktur kunne ha vært mere konkret med utgangspunkt i strategiene og at målgruppene kunne ha vært inndelt i flere delmål. Dette ville kanskje bidra til at prosjektet lettere kunne ha justert målene underveis.

Resultat og effekt

Kommunen har ikke foretatt en sluttevaluering av prosjektet, men så langt vi kan vurdere er det vanskelig å se måloppnåelse i forhold til prosjektets to hovedmål, å få flere unge i etableringsfasen tilbake til hjemkommunen og å få flere unge i jobb eller til å velge relevant utdanning. Dette er målsettinger som må ha et langt tidsperspektiv og som vil være vanskelig å oppnå innenfor en begrenset prosjektperiode.

Under delmålet om å videreutvikle og gjennomføre allerede igangsatte tiltak for ungdom, er måloppnåelsen god. Distriktssenteret mener at det er oppnådd effekt i relasjon til dette delmålet ved at det jobbes mer kreativt i begge kommuner. Det er opprettet en felles hjemmeside for ungdom i regi av prosjektet «Gale ungdom». Ungdom har produsert filmsnutter som har blitt brukt av kommunen. Det har blitt bedre kontakt og samarbeid mellom de to kommunene.

Det er opprettet en base for kontakt med utflyttet ungdom under fanen «Kom- hjem-bli- her». Det har vært arrangert en årlig yrkesmesse for ungdom i samarbeid mellom de to kommunene.

I sin egen midtveis vurdering sier prosjektleder at prosjektet ikke har lagt stor nok vekt på nærings- og utdanningstiltak og ikke oppnådd målsetningene på dette området. Det kan etter vår vurdering se ut om manglende måloppnåelse på dette feltet ikke har blitt fulgt opp midtveis i prosjektet. Kommunen har skiftet prosjektleder, samtidig ser etablering av nytt NAV kontor ut til å ha ført til at NAV har hatt mye fokus på intern  virksomhet, og kanskje ikke blitt den samarbeidspartneren som prosjektet så for seg ved oppstart.

Distriktssenteret kan anbefale kommunene å foreta en sluttevaluering for å finne ut hva måloppnåelsen har vært, fordi prosjektet har satt ambisiøse mål spesielt i forhold til lengden på prosjektet

Nyskapning og kreativitet

Bruk av film som uttrykksmiddel har blitt brukt mye i prosjektet. Prosjektleder forteller at kommuneadministrasjonen har begynt å interessere seg mer for dette som formidlingsform.

Prosjektet har vist at ungdom kan, ungdom vil og ungdom får det til. Ungdom har fått definere tiltak selv og kommunen har fått mye ut av ungdommens involvering. Det har ført til nye arbeidsmåter i kommunen som i mye større grad involverer ungdom enn før prosjektet startet.

Prosjektleder har vært invitert til flere konferanser for å fortelle om prosjektets aktiviteter og satsingsområder, noe som tyder på at det er interesse for å vite mer om hva som foregår i satsingen.

Distriktssenteret mener at det har skjedd nyskaping/endring relatert til måten begge kommunene involverer ungdom i utvikling av lokalsamfunnene.

Både Gamvik og Lebesby kommune har fått en felles erkjennelse om at ungdom behøver å bli tatt med i beslutningsprosesser. De må også tilbys gode tjenester i hjemkommunen for å utløse ønske om å flytte tilbake til hjemstedet som voksen.

Læringsverdi

Distriktssenteret mener at et større fokus på ungdom har hatt en læringsverdi for Gamvik og Lebesby kommune som organisasjoner og blant de folkevalgte. Distriktssenteret mener at det også er en læringsverdi at ungdomsperspektivet bør inngå som en viktig del av omstillingsarbeid i de kommuner som jobber med omstilling av næringslivet.

Mål og resultat

Effektene av satsingen har vært en større bevissthet i begge kommunene om å ta ungdomsperspektivet på alvor. Distriktssenteret mener at det er oppnådd effekt ved at kommunene er mere oppmerksomme på at det er nødvendig å ta i bruk kreative arbeidsformer for å få ungdommen med seg. Dette viser seg gjennom at det har blitt opprettet en ny hjemmeside for og av ungdom i Gamvik og Lebesby i regi av prosjektet, samt at det er gjennomført opplæring i bruk av film som formidlingskanal og kommunene har vist interesse for formidling via filmsnutter laget av ungdom i prosjektet.

Noen av målene som ble satt er langsiktige og vanskelig å oppnå på kort sikt som større tilbakeflytting av ungdom og mere differensiert yrkesvalg blant ungdom. Mål om større samhold og økt trivsel blant ungdom er vanskelig målbart. Distriktssenteret mener at prosjektmålene kunne ha vært inndelt i delmål som er lettere å måle. Etter Distriktssenterets vurdering kunne målene relatert til økt sysselsetting blant ungdom vært endret underveis, da det viste seg vanskelig å oppnå effekt på dette området.

Prosess og vurderinger

Det har vært nyttig for disse to kommunene å fokusere på en innsats spesielt rettet inn mot ungdom. Begge kommunene har etablert ungdomsråd. Kommunene har også lyktes godt med kulturaktivitet i forhold til ungdom, men ikke i like stor grad med tiltak som omhandler næring og utdanning. Distriktssenteret vil påpeke at det også i all næringsarbeid i kommunene er viktig å opprettholde et ungdomsperspektiv.

Distriktsenteret mener at kommunene har klart å involvere relevante målgrupper både i planleggings- og gjennomføringsfasen av prosjektet.

Veien videre

Ønske om befolkningsvekst ved at flere ungdommer flytter tilbake vil etter Distriktssenterets vurdering være et fokus som kommunene bør ha permanent i sitt arbeid, dersom det skal få uttelling.

Kommunene vurderer å starte et eget omdømmeprosjekt som blant annt vil drøfte hvordan politikere og næringsliv skal engasjeres ytterligere for å fremme ungdomsprosjektets mål og gjennomføring. Kommunene har lyktes i å sette ungdomsperspektivet i fokus i kulturaktiviteter, samme fokus bør også gå igjen i arbeid med næringsutvikling. Kommunene bør også sette fokus på å måle effekter av det prosjektet som nå er gjennomført, for å finne ut hva læringsverdien har vært.