Næringshagen i Kunstnerdalen ved daglig leder er initiativtaker til og står som eier av prosjektet. I kommuneplanen for Sigdal er satsing på kultur- og naturbasert opplevelsesturisme en av strategiene, og kommunen var valgt å bruke næringshagen som utviklingsaktør. Politikerne er orientert om prosjektet og har gitt sin tilslutningￂﾠ til det. Sigdal kommune er representert i styringsgruppa sammen med Buskerud fylkeskommune og representanter for grunneiere og aktører innen kulturnæringen.

Prosjekteier mener at det skulle vært gjort en mer omfattende innsats for å forankre prosjektet hos målgruppa i planleggingsfasen, men at dette er kompensert ved å vie dette større oppmerksomhet i forbindelse med gjennomføring av de ulike aktivitetene i prosjektet.

Distriktssenterets erfaring fra andre prosjekt tilsier at graden av involvering av eiere og målgruppe i planleggings- og oppstartfasen kan få avgjørende innflytelse på resultatet. Dette er derfor et punkt vi vi komme nærmere tilbake til når prosjektet er avsluttet og sluttrapporten foreligger. Ut fra den informasjon vi sitter inne med per i dag ser det ut til at prosjektet har den brede forankring som er nødvendig for en god gjennomføring.

Prosjektet henvender seg til en bredt sammensatt målgruppe som består av skogeierer, gårdbrukere, kulturaktører, reiselivsbedrifter og servicenæringen. Disse er representert med seks av 11 medlemmer i styringsgruppen. Som beskrevet i punktet om eierskap og forankring ble ikke involvering av målgruppen prioritert i planleggingsfasen. Dette er kompensert ved et sterkere fokus på involvering i oppstartfasen og når de ulike aktivitetene i prosjektet skulle gjennomføres. Et mobiliseringsmøte helt i starten trakk 60 deltakere. Lag og foreninger er benytttet for å nå potensielle deltakere og lokalmedia er brukt aktivt for å nå ut til innbyggerne forøvrig.

I likhet med prosjektleder mener også Distriktssenteret at innsatsen for å mobilisere og involvere deltakere i gjennomføringsfasen har veid opp for at dette ble viet lite oppmerksomhet i starfasen. I tillegg bygger dette prosjektet på en forstudie gjennomført i 2008. Distriktssenteret antar derfor at muligheter og behov hos de som er berørt av vernevedtaket har lagt føringer på innholdet i prosjektet.

Prosjektledelse er lagt til Athene Prosjektledelse, et firma med bred kompetanse og erfaring fra ulike utviklingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Det er gjennomført kurs i prosjektlederprosessen (PLP) for alle deltakerne. Dette har ført til at alle som er med i prosjektet har kjennskap til et verktøy som kan brukes for å få til gode prosesser. I tillegg vil dette være et verktøy som vil komme til nytte når deltakerne skal gå videre med sine prosjekter på egne hånd. Etter Distriktssenterets mening er dette en god investering i utviklingskompetanse og andre prosjekt bør vurdere å gjøre det samme.

Distriktsenteret ser på dette som et prosjekt som er godt rustet med både fag- og prosesskompetanse. Vi har også et inntrykk av at deltakernes fagkompetanse blir utnyttet, og at de vil bli tilført ny kunnskap innen forretningsdrift gjennom prosjektet.

Sigdal kommune har overlatt mye av sitt utviklingsarbeid til næringshagen, og betaler for dette gjennom et årlig tilskudd. Øvrig utviklingsarbeid blir ivaretatt av kommunens plan- og økonomiavdeling. Næringshagen er blitt en viktig drivkraft i utviklingsarbeidet og arena for samhandling og utvikling. På den måten støtter kommunen opp initiativ, og bidrar til å gi utviklingsaktører spillerom.

Etter at Trillemarka ble vernet er det etablert et eget fond for finansiering av ulike utviklingstiltak som skal kompensere for ulempene vernevedtaket har medført for kommunen og grunneierne. Dette har avstedkommet mange prosjekt rundt Trillemarka, og fra kommunens side er det viktig at prosjektene blir satt i en større sammenheng og koordinert.

Distriktssenteret mener at Sigdal kommune har tatt et spennende grep ved å bruke næringshagen som førstelinje for næringsutvikling. Dette er også gjort i enkelte andre kommuner, noe som er nærmere beskrevet i NORUTs evaluering «Hager i skiftende landskap» fra 2008.

Fylkeskommunen var aktiv i planleggingsfasen, men har senere sluppet taket i prosjektet. Fra kommunens side blir det pekt på art fylkeskommunen i stor grad er opptatt av visjoner og på den måten bidrar til å skape forventninger som vanskelig kan innfris. Buskerud fylkeskommune har egen strategi og handlingsplan for kulturnæringene, og prosjektet er forankret i denne.

Fylkeskommunenes rolle som regional utviklingaktør er blitt forsterket de siste årene, men hvordan denne rollen ivaretas vil være situasjonsbestemt. Noen ganger er det godt nok å bidra med bare finansiering, mens det i andre tilfeller kan vær nødvendig å følge prosjekt tett gjennom hele løpet. I dette tilfellet mener Distriktsenteret at det er tilstrekkelig at fylkeskommunen har bidratt med finansiering og bistand i oppstartfasen.

Dette prosjektet er et forprosjekt der hovedprosjektets målsetting er å skape nye arbeidsplasser og få flere gründere. I tillegg Kunstnerdalen etableres som et kulturbasert reisemål tilknyttet oppføringen av et miljø- og opplevelsessenter i forbindelse med Th. Kittelsens kunstnerhjem i Lauvlia.

I prosjektplanenﾠer det beskrevet 15 delmål med tilhørende aktiviteter som skal gjennomføres for å nå hovedmålet. Distriktssenteret benytter SAMRTe mål (Spesifisert, Akseptert, Målbart, Realistisk, Tids- og Kostnadsbestemt) når målformuleringer skal vurderes. I dette prosjektet er SMART modellen brukt langt på vei, og etter vår mening bidratt til konkrete mål.

Detﾠer ikke utarbeidet en fremdriftsplan med beslutnings og målepunkter gjennom prosjektperioden, noe som fra Distriktsenterets side vurderes som en svakhet. Dette blir imidlertid kompensert ved jevnlig statusrapportering på alle hovedaktiviteter gjennom prosjektperioden.

Prosjektet er nå inne i avslutningsfasen, og Distriktssenteret vil komme tilbake til vurdering av den totale måloppnåelsen når sluttrapporten foreligger. Vi vil likevelￂﾠ fremheve at det allerede er oppnådd flere gode resultater: Turer med guide gjennom skogsområdene med innlagt bespisning på gamle setertun, og overnatting i stabbur har vært testet ut sommeren 2010. Det er også satt i gang et arbeid med å gi nytt liv til gamle bygninger ved å bruke låver til konsertarena og saloon.

Uthus er tatt i bruk til gårdsbutikker. En midtsommerfeiring der tradisjonelle og nye kunstneriske former kom til uttrykk, blir av prosjekteier beskrevet som en suksess. Distriktssenteret sitte også igjen med et inntrykk avￂﾠ at det er etablert nettverk og samarbeidsrelasjoner som en en følge av prosjektet.