Regional ungdomssatsing i Nord-Troms

Regional ungdomssatsing i Troms (RUST) er et samarbeid mellom kommunene Skjervøy, Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Kvænangen og Nordreisa.

Regional ungdomssatsing i Nord-Troms (RUST) er eid av Nord-Troms regionråd. RUST er en kanal for medvirkning og bidrar til at ungdom står sammen i viktige interessesaker på tvers av kommunegrensene.

I Nord-Troms har de sett betydningen av å satse på ungdom over tid. RUST engasjerer seg på en rekke områder og har flere prosjekter knyttet til lokal samfunnsutvikling og entreprenørskap. De viktigste samarbeidspartnere er kommunens virkemiddelapparat, ungdomsklubber, lokale ungdomsråd og Troms fylkeskommune.

– I Nord-Troms er det spredt befolkning og lange avstander. Hver enkelt kommune har ikke midler og ressurser til å skolere ungdomsrådene. Ved å samles kan de lære av hverandre. Strukturen er veldig rett for oss, sier regional ungdomskonsulent Lisa M. P. Solbakken.

Organisering

Organisering i ungdomssatsingen i Nord- Troms.

Organisering i ungdomssatsingen i Nord- Troms.

Nord-Troms regionråd er et politisk samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse for kommunene Skjervøy, Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Kvænangen og Nordreisa. Regionrådet fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng og har flere prosjekter. Ungdom er en viktig gruppe for regionrådet og de har hatt ungdomssatsing siden 1998.

Regionrådet koordinerer arbeidet med den regionale ungdomssatsingen og har ansatt en ungdomskonsulent i 50 % stilling. De har erfart at det er viktig å ha noen som drar arbeidet. Ungdomskonsulenten har en sekretariatsfunksjon for Nord-Troms ungdomsråd og bidrar til kontinuitet og fremgang i arbeidet til ungdomsrådet.

I Nord-Troms ungdomsråd er det to representanter fra hver kommune i alderen 13-22 år. Medlemmene velges inn for to år. De to faste medlemmene fra hver kommune er ikke på valg samme år. Vedtektene ble revidert i 2012 slik at medlemmene blir valgt for to år av gangen for å sikre kontinuitet. De kommunale ungdomsrådene oppnevner representantene til det regionale ungdomsrådet. Dette fungerer i dag på ulike måter i kommunene, men de har et mål om å utarbeide felles retningslinjer. I sammensetningen av det regionale ungdomsrådet vil man at begge kjønn skal være representert, minst 40-60 prosent.

Fagrådet er et nettverk for kommunalt ansatte og består av en person fra hver kommune som arbeider med ungdom, med en vararepresentant.

RUST møtes minimum annenhver måned. I 2012 hadde de fem møter. RUST kan i enkelte tilfeller sette ned arbeidsutvalg til ulike tiltak. Det er da personer som blir valgt ut til å jobbe med spesifikke saker mellom møtene.

– Vi skal vinne kampen om ungdom på hjemmebane!

Vedtektene til Nord-Troms ungdomsråd slår fast at de skal arbeide for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom som bor eller ønsker å bosette seg i Nord-Troms. Dette skal de blant annet gjøre gjennom å:

  • Samarbeide på tvers av kommunegrensene for å dra nytte av erfaringer fra de ulike kommunene.
  • Være en kanal for medvirkning, og bidra til at ungdommene kan stå sammen i viktige interessesaker for ungdom på tvers av kommunegrensene.
  • Ved regionalt samarbeid skal Nord-Troms Ungdomsråd styrke den regionale tilhørigheten i Nord-Troms.

Vedtektene til RUST gir en oversikt over rettigheter, oppgaver og hvordan man organiserer arbeidet til ungdomsrådet.

Praktisk arbeid

RUST har tale- og forslagsrett i styret til Nord-Troms regionråd og brukes i høringssaker. Møteinnkalling og sakspapirer sendes på samme måte som til folkevalgte representanter. Hvert av medlemmene i RUST har sin ordfører som kontaktperson til det politiske miljø i sin kommune.

Medlemmene opplever at de blir hørt, at oppgavene er meningsfulle og gir nyttige erfaringer.

– Arbeidet er samfunnsfag i praksis. Man får være i ei gruppe med vidt forskjellige folk. Arbeidet har gitt meg mange gode erfaringer, sier Christian Moen fra Skjervøy. Han var leder i Nord-Troms ungdomsråd i 2012/13.

Christian er opptatt av at det er viktig å ha faste ting å jobbe med og se frem til for å holde engasjementet oppe. Man bør se resultater på kort sikt av noe av arbeidet, da det virker motiverende.

Ungdomsrådet har penger de disponerer og delegerer. Regionale arrangement er prioritert, da de ønsker å gi ungdommen positive opplevelser med en oppvekst i Nord-Troms. Et tiltak er rusfritt 16. mai arrangement som Nordreisa ungdomsråd har ansvar for, men RUST er med som arrangør.

Prosjekter og innsats

RUST har en rekke prosjekt og tiltak de jobber med. Noen av de som blir beskrevet kort her er:

  • Tur for ungdom og ordførere
  • «Prøv sjøl» midler
  • RUST konferanse
  • Nettverk og kompetanse for ungdomsarbeidere
  • Ungdommens Storting

Tur for ungdom og ordførere

Tur for ungdom og ordførere i Nord- Troms. Foto: Lisa M.P. Solbakken

Tur for ungdom og ordførere i Nord- Troms. Foto: Lisa M.P. Solbakken

RUST arrangerer felles tur for ungdomsråd og ordførere for at de skal bli bedre kjent. Elementer RUST fremhever som viktig på turene er:

  • Ufarliggjøring av ordførere
  • Bevisstgjøre ordførere i forhold til ungdom
  • Bli kjent og se muligheter i egen region

Erfaringen er at terskelen for kontakt og samarbeid blir lavere. Unge blir kjent med beslutningsprosesser i det politiske systemet og ordførere blir kjent med hva ungdommene engasjerer seg for. Samtidig blir ungdomsrådene bedre kjent seg i mellom.

Frem til 2014 har RUST gjennomført fire turer. I 2014 deltok alle seks ordførerne i regionen.

«Prøv sjøl»

«Prøv sjøl» er midler som skal hjelpe ungdom som har gode ideer innen kultur og næring å komme i gang. Målet er økt aktivitetstilbud og å gi ungdom positive opplevelser fra hjemstedet eller stedet de besøker. Målgruppen er ungdom i alderen 13-18 år. Ungdom kan søke om opptil 5000 kroner forutsatt at de legger inn tilsvarende arbeidsinnsats, beregnet til 75 kr per time.

RUST ønsker å ansvarliggjøre ungdomsrådene som markedsfører tiltaket, mens RUST har innstillingsrett på søknadene. Tilbakemeldingen fra ungdomsrådene er at dette gir en meningsfylt rolle i kultur- og næringsutviklingen.

Arbeidet gir kunnskap om søkeprosesser i det offentlige systemet. Tanken er at midlene skal fungere på samme måte som de kommunale næringsfondene. Ungdom skal oppleve at det tar kort tid fra søknad til svar, og at egen innsats og stå på vilje blir vurdert som positivt ved søknad om midler i «etableringssammenheng». I prosessen lærer unge å se muligheter innen kultur og næring i regionen.

«Prøv sjøl» er finansiert med 12 000 fra hvert av de kommunale næringsfondene og 18 000 fra Troms fylkeskommune. Det er i dag et ønske om å styrke midlene. Ungdommene føler at de gjør en viktig jobb og lærer mye, blant annet om habilitet i arbeidet med å fordele midlene.

RUST konferansen – RUSTET for fremtiden

RUST arrangerer årlig ungdomskonferanse med skolering  for alle ungdomsrådene. Hovedmålet er engasjerte og aktive ungdomsråd gjennom at:

  • Ungdomsrepresentantene er trygge på seg selv og kjenner tale, debatt og møteteknikker.
  • Ungdomsrådene kjenner til det politiske systemet og vet hvordan de kan påvirke det i interessesaker.
  • Ungdomsrådene i Nord-Troms samarbeider, deler og henter erfaringer fra hverandre.

Dette er en arena for debatt, kommunikasjon, læring om metoder for medvirkning og bygging av nettverk. Konferansen er inkorporert i vedtektene til Nord-Troms regionråd. Dette er en viktig arena for å belyse saker som er viktig i ungdomsmiljøet som for eksempel rus, spillavhengighet og facebookavhengighet.

Les om RUST konferansen 2012.

Nettverk og kompetanse for ungdomsarbeidere

RUST og fagrådet har satt i gang et pilotprosjekt for å opprette et fagnettverk for ungdomsarbeidere i fritidsklubber og miljøarbeidere i kommunene i Nord-Troms. Fritidsklubbene er et viktig lavterskeltilbud og samlingssted for ungdom, både organiserte og uorganiserte.

Prosjektet skal bidra til kompetanseheving og nettverk. Samtidig kan man utvikle fritidsklubbene slik at de er attraktive og har god kvalitet.

Bakgrunnen for prosjektet er at de seks kommunene har mange felles utfordringer og at de har relativt få innbyggere spredt over et stort geografisk område. De opplever et behov for å gi faggruppen et interkommunalt fagnettverk og kompetanseløft. Ungdomsarbeiderne jobber i ungdomsmiljøet og blir ofte samtalepartnere og tillitspersoner. De kjenner ungdomsmiljøene og har mange samtaler som det er utfordrende å håndtere. De har til nå gjennomført kurs om selvmordsfare og bruk av sosiale medier. De ønsker å fortsette med arbeidet og leter etter muligheter for videre finansiering.

Ungdommens Storting

Nord- Troms ungdomsråd på Ungdommens storting. Foto: Lisa M. P. Solbakken

Nord- Troms ungdomsråd på Ungdommens storting. Foto: Lisa M. P. Solbakken

RUST har deltatt på ungdommens Storting. I 2012 valgte de å sette fokus på utfordringene for ungdommer som må flytte på hybel når de starter på videregående. I en sak oversendt til Ungdommens Storting fra Nord-Troms ungdomsråd (RUST) i 2012 skriver de:

«Nord-Troms regionråd (RUST) er opptatt av at alle unge skal ha gode levekår som gir de mulighet til å mestre hverdagen og fullføre videregående skole. Vi mener det er et offentlig ansvar å tilrettelegge for at spesielt unge under myndighetsalder bor godt og under tilsyn og oppfølging».

Ungdommene er opptatt av økonomi og boforhold i forbindelse med overgangen. Etter at saken var oppe i ungdommens storting har de satt i gang et kartleggingsarbeid og hatt møter med de videregående skolene i fylket og de som koordinerer grunnskolen. De har i tillegg gjennomført en hybelundersøkelse. Det arbeides med dette i flere regioner i Troms. RUST er opptatt av å få oversikt og koordinere og to andre regioner ønsker å kople seg på arbeidet som er satt i gang.

Forslag og oppslutning under Ungdommens Storting 2013.

Fylkeskommunen

RUST har fått positive tilbakemeldinger fra Troms fylkeskommune på strukturen med et regionalt ungdomsråd. Fylkeskommunen har blant annet bidratt aktivt på RUST konferansene. De har signalisert at de ønsker seg flere regionale ungdomsråd og Midt-Troms og Sør-Troms er i gang med å få det på plass.

Den regionale ungdomskonsulenten i Nord-Troms har vært og delt sine suksesskriterier og utfordringer fra arbeidet i Nord-Troms. Hun er blant annet opptatt av:

  • Meningsfull medvirkning
  • Vise frem det som skjer
  • Aktivitet som er ungdoms initiert
  • God forankring i hver enkelt kommune
  • Samarbeid
  • Nettverksbygging

Ressurser og informasjon

Det legges ut informasjon om arrangementene for ungdom på kommunenes hjemmesider. Omdømmeprosjektet i Nord-Troms jobber med å få på plass en egen hjemmeside, som da også blir en formidlingskanal.

I satsingen er man opptatt av å bruke arenaer der ungdom allerede er for å få ut informasjon om det som skjer og «Prøv sjøl» midlene. Et eksempel på arena er regionens utdanningsmesse. Man har valgt å bruke tid og ressurser på å jobbe med aktivitetene og har derfor ikke opprettet egen hjemmeside for RUST. Egen hjemmeside er ressurskrevende blant annet med tanke på vedlikehold.

Fagrådet har ikke avsatt tid til å jobbe med satsingen.  I tiden de hadde UNIT-prosjektet hadde da avsatt 20 %. Dagens fagråd har samme funksjon som den gamle styringsgruppen i prosjektet UNIT. Det betyr at det i dag er mindre trykk på arbeidet.

Når det gjelder rekruttering av ungdom er dette noe som har gått i bølgedaler.

– Rekrutteringen til arbeidet har vært noe ulikt mellom kommunene. En kritisk suksessfaktor har vært voksenpersonen i kommuneadministrasjonen som jobber med dette. De må bry seg og være engasjerte. Arbeidet er personavhengig, påpeker Berit Fjellberg, daglig leder i Nord-Troms regionråd.

Omdømmeprosjekt i Nord- Troms

Prosjektet Omdømmebygging i Nord-Troms var initiert av Nord-Troms regionråd, og det ble samarbeidet med Universitetet i Tromsø i gjennomføringen. Hovedmålet var å styrke en felles regional identitet innad og samtidig bygge et positivt omdømme utad. Med tanke på regionens demografiske situasjon var ungdom en av målgruppene for prosjektet.

Lang erfaring

Arbeidet med en regional ungdomssatsing i Nord-Troms startet i 1998 med Ungdomsprosjektet i Nord-Troms (UNIT). Nord-Troms regionråd gjennomførte et forarbeid som besto av en konsekvensanalyse i samarbeid med plan- og næringsavdelingen i Troms fylkeskommune og en Ungdomskonferanse på Skjervøy i september 1998. Kommunal- og regionaldepartementet bevilget 1,5 millioner og Nord-Troms-kommunene stilte med tilsvarende beløp i egeninnsats.

Visjonen for prosjektet var «Vi skal vinne kampen om ungdom på hjemmebane». Prosjektledelsen besto av tre personer som til sammen utgjorde en stillingshjemmel. Kommunene hadde ansvar for 20 % stilling til deltaker i prosjektgruppen og tilrettelegging for deltakelse i referansegruppen. Ungdom ble aktivt involvert og deltok på det overordna organisatoriske nivået.

De fire tiltaksområdene var i starten jenter og IKT, profilering/ møteplasser, arbeid til ungdom og distrikts aktiv skole. For hvert av tiltaksområdene utarbeidet de prosjektbeskrivelser. «Prøv sjøl»-midlene som er beskrevet tidligere var med helt fra starten.

De erfarte at gjennom å støtte ungdom, gi ansvar og tillit skjedde positive ting. De bestemte seg for å søke videre om midler. I 2002 fikk de tilskudd fra Troms fylkeskommune og kunne fortsette jobben. De videreførte samme organisering som hadde vist seg å fungere godt. Prosjektet var på dette tidspunktet blitt godt kjent og ungdommene selv var viktige ambassadører. Forutsetningen om sterk lokal identitet, bruk av lokal kompetanse og samarbeid på tvers av sektorer og med næringsliv, lag og foreninger ble videreført.

Et av tiltakene i prosjektet UNIT var å opprette et regionalt ungdomsråd. Vedtektene for det regionale ungdomsrådet ble vedtatt på møte i styringsgruppen og gjennomgått av referansegruppen våren 2002. fra da fungerte referansegruppen som det regionale ungdomsrådet.

I 2009 ble det ansatt en regional ungdomskonsulent i 50 prosent stilling i Nord-Troms regionråd med kontorsted i Kåfjord rådhus. Stillingen er finansiert av alle kommunene og regionrådet er arbeidsgiver. Nord-Troms regionråd ønsket da å videreføre noen av satsingsområdene etter endt ungdomsprosjekt UNIT.

Den regionale ungdomssatsingen har bidratt til at det har festet seg en struktur og kultur i regionen. Det har blitt større aksept for å jobbe med ungdom og de unge deler erfaringer og møtes på tvers av kommunene. Satsingen bidrar til at det blir et større miljø og at ungdommene har flere å spille på.