Ungdommer fra Nord-Troms sitter i en trapp. Foto.
Ungdomsrådene i Nord-Troms. Foto: Marie Baird.

Regional ungdomssatsing i Nord-Troms

Regional ungdomssatsing i Nord-Troms – RUST – har ført til større involvering i lokal samfunnsutvikling, og har skapt gode modeller for samarbeid, både på regionalt og lokalt nivå.

Regional ungdomssatsing i Troms (RUST) eies av Nord-Troms regionråd, og er et samarbeid mellom kommunene i Nord-Troms; Skjervøy, Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Kvænangen og Nordreisa. Ungdomssatsingen jobber for et bedre arbeids- bo og aktivitetstilbud for ungdom som bor eller ønsker å bosette seg i Nord-Troms.

RUST skal bygge en felles regional identitet, og bidra til at ungdom står sammen om viktige saker på tvers av kommunegrensene. Ungdommer i regionen skal bli kjent med muligheter innen utdanning, kultur og næring. RUST er en kanal for medvirkning der ungdom får mulighet til å ta ansvar og forme eget lokalsamfunn. RUST er en viktig kanal for ungdommers deltakelse i samfunnsutviklingen i regionen.

Langvarig innsats har gitt resultater

I Nord-Troms har de sett betydningen av å satse på ungdom over tid. Forankring på regionalt og kommunalt nivå, kontinuitet og oppriktig innsats fra både ungdommer og voksne har bidratt til et sammenhengende ungdomsarbeid i over 20 år.

RUST engasjerer seg på en rekke områder og har flere prosjekter knyttet til lokal samfunnsutvikling og entreprenørskap. De viktigste samarbeidspartnere er kommunens virkemiddelapparat, lokale ungdomsråd og Troms fylkeskommune.

Arbeidet gjør ungdommer kjent med demokratiske prosesser, bygger ned barrierer mellom ungdomsråd og voksne politikere, og involverer ungdom der beslutninger tas. Ungdomssatsingen har ført til en samarbeidsmodell som involverer ungdom, og arbeidet har skapt engasjement blant ungdommene. RUST har blant annet bidratt til unge kommunepolitikere i flere av kommunene i regionen.

– Det er viktig at ungdom involveres der viktige beslutninger tas! Arbeidet er også nettverksskapende og gir oss gode erfaringer på tvers av kommunegrensene, sier Siril Jørgensen, leder av Skjervøy ungdomsråd og Nord-Troms ungdomsråd.

Organisering

Oversikt over organisering av Nord-Troms ungdomsråd

RUST består hovedsaklig av:

  1. Nord-Troms ungdomsråd
  2. Fagrådet
  3. Regional ungdomskonsulent

1 Nord-Troms ungdomsråd

I Nord-Troms ungdomsråd sitter det to representanter fra hver kommune i alderen 13-22 år. De to faste medlemmene fra hver kommune er ikke på valg samme år. Nord-Troms ungdomsråd har 6 faste møter pr år.

Vedtektene ble revidert i 2012, og sikrer at medlemmene blir valgt for to år av gangen. Dette er en løsning som ivaretar kontinuiteten. De kommunale ungdomsrådene oppnevner representantene til det regionale ungdomsrådet. Sammensetningen av det regionale ungdomsrådet skal ivareta en kjønnsbalanse på minst 40-60 prosent. Ungdomsrådet fordeler saksområder mellom representanter, og setter ned arbeidsutvalg til å jobbe frem tiltak, uttalelser og saker.

2 Fagrådet

Fagrådet er et nettverk for de kommunalt ansatte som jobber med ungdomsrådet i sin respektive kommune. De er fagfolk innen oppvekst, kultur og frivillighet, og har fått jobben med å være veiledere og praktiske tilretteleggere for ungdomsrådene. De ansatte er en viktig suksessfaktor for arbeidet, både på kommunalt og regionalt nivå. Rådet har fellesmøter med Nord-Troms ungdomsråd, og egne parallelle møter der erfaringsutveksling og fellesinteresser drøftes.

Tilrettelegger Jill Fagerli i Storfjord kommune forteller at arbeidet med ungdomsrådet hadde vært en ensom jobb uten fagrådet. Nettverket gjør dem istand til å se utover sin egen kommune. De blir bedre istand til å se kommunen i et større perspektiv, samtidig som de erfarer at små valg i egen kommune er med og påvirker arbeidet i regionen. Samarbeidet er avgjørende for å få til et best mulig arbeid for og med ungdommene. Nettverket har samlet gode erfaringer, tips og råd over tid, og det er en viktig arena for kunnskapsdeling.

Jeg har ved flere anledninger brukt de andre i fagrådet som sparringspartner. Jeg har fått kreative innspill, og et «utenifrablikk». Det er viktig med nettverk når man gjerne er den eneste i kommunen som jobber innenfor fagfeltet. Det å kunne snakke med noen i nabokommunen for å få råd er gull!

Eirik Hasselberg, tilrettelegger for Ungdomsrådet i Skjervøy kommune.

3 Regional ungdomskonsulent

Nord-Troms Regionråd koordinerer arbeidet med den regionale ungdomssatsingen gjennom en regional ungdomskonsulent i 50 % stilling. Ungdomskonsulenten har en sekretariatsfunksjon og bidrar til kontinuitet og fremgang i arbeidet til ungdomsrådene både på kommunalt og regionalt nivå. Regionrådet fremmer regionens interesser i fylkes-og rikssammenheng og har flere prosjekter. Ungdom er en viktig gruppe for regionrådet, og de har hatt ungdomssatsing siden 1998.

– I Nord-Troms er det spredt befolkning, lange avstander og få personer som jobber med ungdomsmedvirkning. Ved å samle de kommunale ungdomsrådene og sekretærene under en felles regional paraply opplever vi at både trykket og kvaliteten på arbeidet blir bedre. Vi jobber etter en fleksibel modell og har funnet faste tiltak som fungerer veldig bra, sier regional ungdomskonsulent Lise Jakobsen.

Suksesskriterier i ungdomsarbeidet

– Jeg ble med i ungdomsrådet fordi jeg hadde lyst til å gjøre en forskjell i samfunnet rundt meg. Gjennom ungdomsrådet har jeg fått en unik mulighet til å være med, delta og engasjere meg i det som har med ungdom og framtida å gjøre, sier Ramona S. Thomassen, nestleder Troms ungdomsråd.

Følgende kriterier er viktige for RUST:

  • Forankring og vilje hos voksne politikere til å ta ungdom med i beslutninger, fremme deres saker  og stille opp for dem. 
  • Ressurser gjennom stillinger til sekretær/koordinator, egne budsjett og møtegodtgjørelser.
  • Kontinuitet er viktig for å opprettholde trykk og fokus. Ungdomsrådene faller fort fra hverandre hvis voksenressursen blir borte. Kontinuitet er også viktig i politiske saker som kan vare over lang tid – mye lengre enn ungdomsrådsrepresentantene er valgt inn. Da er den politiske rådgiveren og sekretæren sentral for å holde tråden og oppdatere nyvalgte ungdomsrådserepresentanter om sakene.
  • Nettverksbygging –utRUSTede” ungdommer tar sentrale posisjoner i ungdomspolitikk på fylkesnivå, engasjerer seg i elevråd og studentpolitikk.  
  • Konkrete oppgaver-tildele midler fra Prøv sjøl-fondet, svare på høringer og gi innspill til politiske saker som skal opp i regionråd og kommunestyrene, arrangere RUST-konferanse, lede møter og presentere RUST for andre. 
  • Opplæring og skolering av nye representanter på RUST-konferansen, nye utfordringer og utvikling av kunnskap og kompetanse hos ungdommene som er med.

Vedtektene til RUST gir en oversikt over rettigheter, oppgaver og hvordan man organiserer arbeidet til ungdomsrådet. Vedtektene til Nord-Troms ungdomsråd slår fast at de skal arbeide for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom som bor eller ønsker å bosette seg i Nord-Troms.

RUST har tale- og forslagsrett i styret til Nord-Troms regionråd og brukes i høringssaker. Møteinnkalling og sakspapirer sendes på samme måte som til folkevalgte representanter. Hvert av medlemmene i RUST har  ordfører og politiske rådgiver som kontaktperson til det politiske miljøet i sin kommune.

– Ungdomspolitikerne er partipolitisk uavhengige, de jobber for ungdommens saker. Dette gjør at man i større grad blir hørt i kommunepolitikken. Arbeidet vi gjør er viktig for ungdomsmedvirkningen i regionen. Representanter fra hver kommune i Nord-Troms får være med og trekke regionen fremover i den retningen vi mener er viktig og ser verdien av, sier Siril Jørgensen, leder av Skjervøy og Nord-Troms Ungdomsråd.

Ungdommer rundt et bord, gruppearbeid. Foto.

Gruppearbeid om stedsutvikling. Foto: Marie Bard.

RUST gir nyttige erfaringer

Medlemmene i RUST opplever at de blir hørt, at oppgavene er meningsfulle og gir nyttige erfaringer. Ungdomsrådet har penger de disponerer og delegerer. Regionale arrangement er prioritert, da de ønsker å gi ungdommen positive opplevelser med en oppvekst i Nord-Troms. De synes det er motiverende å se resultater på kort sikt på noe av arbeidet som gjøres.

Flere utRUSTede ungdommer har valgt å gå videre med sitt politiske engasjement og står oppført på høstens valglister høsten 2019. To av dem er varaordfører-kandidater.

Deltakelsen i RUST har hatt stor betydning for at jeg i dag er politisk aktiv. Jeg lærte mye ved å være med i et Ungdomsråd. Der fikk jeg nødvendig opplæring og innføring i hvordan man påvirker i politiske prosesser. Jeg oppdaget hvor viktig det er å bruke stemmen sin for å påvirke samfunnet rundt meg. Det opplevdes viktig og lærerikt. Kommunene kan engasjere ungdom gjennom å satse på velfungerende ungdomsråd. Det vil komme både ungdommene og kommunene til gode!

Victoria F. Mathiassen, 21 år. Varaordfører-kandidat i Skjervøy kommune.

Faste tiltak

RUST har en rekke tiltak de jobber med. De som blir beskrevet her er:

  1. Tur for ungdom og ordførere
  2. «Prøv sjøl»-fondet
  3. RUST konferanse

1 Tur for ungdom og ordførere- viktig for et godt samarbeid

RUST arrangerer årlig felles tur for ungdomsråd og ordførere. Målet med turen er etablere gode relasjoner. Ungdommene i RUST blir bedre kjent med hverandre, og med ordførerne som deltar på turen. Ordførerne blir mer bevisste på hvorfor det er viktig å involvere ungdom i utviklingen av lokal samfunnsutvikling.

Erfaringen er at terskelen for kontakt og samarbeid mellom ordførere og ungdomsråd blir lavere. Unge blir kjent med beslutningsprosesser i det politiske systemet og ordførere blir kjent med hva ungdommene engasjerer seg i.

Ungdommer og ordførere i Nord-Troms på en trapp. Foto.

Ungdommer og ordførere i Nord-Troms har årlige treff. Foto: Lise Jakobsen.

2 «Prøv sjøl»-fondet

«Prøv sjøl» er et kultur- og næringsfond for ungdom mellom 13 og 18 år. Ungdom kan søke om opptil 10 000 kroner, forutsatt at de legger inn tilsvarende arbeidsinnsats beregnet til 100 kroner pr time. RUST og de kommunale ungdomsrådene markedsfører fondet, mens søknader behandles i Nord-Troms Ungdomsråd. Tilbakemeldingen fra ungdomsrådene er at dette gir en meningsfylt rolle i kultur- og næringsutviklingen.

Arbeidet gir kunnskap om søkeprosesser i det offentlige systemet. Tanken er at midlene skal fungere på samme måte som de kommunale næringsfondene. Ungdom skal oppleve at det tar kort tid fra søknad til svar, og at egen innsats og stå på vilje blir vurdert som positivt ved søknad om midler i «etableringssammenheng». I prosessen lærer unge å se muligheter innen kultur og næring i regionen.

Hovedmål:

  • Ungdom skal stimuleres til å iverksette egne ideer, gis mulighet til å starte egen virksomhet, utvikle talent og handlekraft.
  • Ungdom skal se muligheter for å skape næring og kulturuttrykk i egen region.
  • Ungdom skal få erfaring med søknadsprosesser, og et effektivt og positivt første møte med «byråkratiet».

Delmål:

  • Det regionale ungdomsrådet skal gis en viktig rolle i kultur- og næringsutvikling i egen region.
  • Det regionale ungdomsrådet skal få viktig erfaring med saksbehandling.
  • De kommunale ungdomsrådene skal gis en meningsfylt rolle i utvikling og markedsføring av Prøv-sjøl-fondet til målgrupper i sine kommuner.
  • RUST og Prøv-sjøl-fondet skal underbygge entrepenørskapssatsingen HoppIDE og stimulere til økt etablering og aktivitet blant elev- og ungdomsbedrifter i grunnskole og videregående skole i regionen.

3 RUST konferansen – RUSTET for fremtiden

RUST arrangerer årlig ungdomskonferanse med skolering  for ungdomsrådene i de 6 kommunene. Hovedmålet er engasjerte og aktive ungdomsråd gjennom at:

  • Ungdomsrepresentantene er trygge på seg selv og kjenner tale-, debatt og møteteknikker.
  • Ungdomsrådene kjenner til det politiske systemet og vet hvordan de kan påvirke det i interessesaker.
  • Ungdomsrådene i Nord-Troms samarbeider, deler og henter erfaringer fra hverandre.

Dette er en arena for debatt, kommunikasjon, læring om metoder for medvirkning og bygging av nettverk. Konferansene belyser saker som er viktig i ungdomsmiljøet, som for eksempel rus, spille- og facebook-avhengighet. De gir dessuten ungdommene øving i å fremme saker politisk.
Regionale konferanser er ressursbesparende for kommunene, og det er en arena for å bli kjent på tvers av kommunegrensene.

Les mer om RUST-konferansen 2018 i Framtid i Nord

Politiske rådgivere for ungdomsrådene

RUST fremmet i 2018 forslag om at ungdomsrådene skal ha en egen politisk rådgiver i kommunestyret. Forslaget ble vedtatt, og alle kommunene har nå opprettet politiske rådgivere i de seks kommunene. Disse blir valgt fra formannskapet. RUST har utarbeidet mål og oppgaver som skal ivaretas av rådgiverne. Rådgiverne skal bidra til større involvering av ungdommer i lokal samfunnsutvikling, og sørge for at Ungdomsrådene involveres tidlig i saker som har betydning for dem.

Noen av oppgavene for de politiske rådgiverne:

  • Involvere ungdomsrådet i politiske saker.
  • Støtte og sørge for at ungdom er med der beslutninger tas.
  • Se konsekvenser for ungdom i saker og vedtak.
  • Ansvar for åpenhet, lav terskel og godt samspill mellom ungdomsrådet og kommunestyret.
  • Løfte saker fra ungdomsråd til kommunestyret, og fra kommunestyret til ungdomsrådet.
  • Oversette «politikerspråk».
  • Sørge for kontinuitet i saker som går over lang tid fordi ungdomsråd byttes ut oftere enn kommunestyret.
  • Utarbeide en beskrivelse av rollen ungdomsråd skal ha i kommunene, sammen med ungdomsrådet.

Samarbeid med fylkeskommunen

RUST har fått positive tilbakemeldinger fra Troms fylkeskommune på strukturen med et regionalt ungdomsråd. Fylkeskommunen har blant annet bidratt aktivt på RUST- konferansene. De har signalisert at de ønsker seg flere regionale ungdomsråd og Midt-Troms og Sør-Troms er i gang med å få det på plass.

Historien bak ungdomssatsingen

Arbeidet med en regional ungdomssatsing i Nord-Troms startet i 1998 med Ungdomsprosjektet i Nord-Troms (UNIT). Nord-Troms regionråd gjennomførte et forarbeid som besto av en konsekvensanalyse i samarbeid med plan- og næringsavdelingen i Troms fylkeskommune og en Ungdomskonferanse på Skjervøy i september 1998. Kommunal- og regionaldepartementet bevilget 1,5 millioner og Nord-Troms-kommunene stilte med tilsvarende beløp i egeninnsats.

Visjonen for prosjektet var «Vi skal vinne kampen om ungdom på hjemmebane». Prosjektledelsen besto av tre personer som til sammen utgjorde en stillingshjemmel. Kommunene hadde ansvar for 20 % stilling til deltaker i prosjektgruppen og tilrettelegging for deltakelse i referansegruppen. Ungdom ble aktivt involvert og deltok på det overordna organisatoriske nivået.

De fire tiltaksområdene var i starten jenter og IKT, profilering/ møteplasser, arbeid til ungdom og distrikts aktiv skole. For hvert av tiltaksområdene utarbeidet de prosjektbeskrivelser. «Prøv sjøl»-midlene som er beskrevet tidligere var med helt fra starten.

De erfarte at gjennom å støtte ungdom, gi ansvar og tillit skjedde positive ting. De bestemte seg for å søke videre om midler. I 2002 fikk de tilskudd fra Troms fylkeskommune og kunne fortsette jobben. De videreførte samme organisering som hadde vist seg å fungere godt. Prosjektet var på dette tidspunktet blitt godt kjent og ungdommene selv var viktige ambassadører. Forutsetningen om sterk lokal identitet, bruk av lokal kompetanse og samarbeid på tvers av sektorer og med næringsliv, lag og foreninger ble videreført.

Et av tiltakene i prosjektet UNIT var å opprette et regionalt ungdomsråd. Vedtektene for det regionale ungdomsrådet ble vedtatt på møte i styringsgruppen og gjennomgått av referansegruppen våren 2002. fra da fungerte referansegruppen som det regionale ungdomsrådet.

I 2009 ble det ansatt en regional ungdomskonsulent i 50 prosent stilling i Nord-Troms regionråd med kontorsted i Kåfjord rådhus. Stillingen er finansiert av alle kommunene og regionrådet er arbeidsgiver. Nord-Troms regionråd ønsket da å videreføre noen av satsingsområdene etter endt ungdomsprosjekt UNIT.

RUST har også deltatt på Ungdommens Storting.

Den regionale ungdomssatsingen har bidratt til at det har festet seg en struktur og kultur i regionen. Det har blitt større aksept for å jobbe med ungdom og de unge deler erfaringer og møtes på tvers av kommunene. Satsingen bidrar til at det blir et større miljø og at både ungdommer og voksne har flere å spille på.