Omstillingsprogram Sigdal

Økt sysselsetting gir ikke nødvendigvis flere innbyggere i en kommune, men omstillingsprogrammet i Sigdal har gitt flere positive effekter.

Sigdal kommune ligger i Buskerud fylke. Fra kommunesentret Prestfoss er det rundt 6 mil til alle de tre Buskerud-byene Drammen, Hønefoss og Kongsberg. Folketallet har siden 1995 vært nedadgående, men nedgangen er blitt redusert de siste årene.

Den store veksten ved fabrikken Sigdalskjøkken på 1970- og 1980-tallet medførte at Sigdal ble en industrikommune. Fabrikken er med sine om lag 115 årsverk framdeles en hjørnestein i kommunen, selv om virksomheten nå kun omfatter sammensetning og distribusjon til det norske markedet. I kommunen er det også industri- og sagbruksvirksomhet både i Eggedal, Nedre Eggedal, Prestfoss og på Nerstad.

Kulturbasert reiseliv og hytteturisme er viktig for kommunen, og Sigdal har store utmarks- og fjellområder som er blitt vernet.

I omstilling fra 1992

Bakgrunnen for omstillingsprogrammet (OP) i Sigdal var nedbemanninger ved Stora Byggprodukter (nå Sigdalskjøkken AS) fra 398 ansatte i 1986 til 125 ansatte i 1995.

Den første utbetalingen til omstillingstiltak kom i 1992, men den formelle omstillingsprosessen i Sigdal startet i 1996 og ble avsluttet i 2001. Den samlede økonomiske rammen for selve omstillingsarbeidet var på 19,5 mill. kr. I tillegg ble Sigdal i perioden 1996-1999 tilført totalt ca. 8,7 mill. kr. gjennom  daværende SNDs ordinære virkemiddelapparat.

Omstillingsprogrammet ble organisert som et prosjekt under kommunen, Sigdal i utvikling (SiU).

Prioriterte satsningsområder var kulturbasert reiseliv, småbedriftsstrategi, hytteutvikling, landbruksbasert næring samt kommunikasjon og veier.

Eierskap, organisering og formell forankring

SNDs distriktkontor i Buskerud hadde hovedlederansvar for omstillingsprogrammet Sigdal i utvikling (SiU) i perioden 1996-1999. Fra 2000 fikk kommunen selv oppfølgingsansvar (SND 2000). Styringsgruppen for SiU bestod av ordfører, rådmann, næringssjef, fire representanter fra næringslivet samt representant fra SND Buskerud. Denne tok ifølge Hartmark (2001) aktivt del i prosessen sammen med prosjektansvarlig (næringssjef) og prosjektleder. I tillegg nevnes tre eksterne konsulenter som viktige for gjennomføring av diverse prosjekter samt personer fra SND, kommunen og fylkeskommunen.

Distriktssenteret legger i sine vurderinger av lokale utviklingsprosjekt stor vekt på verdien av bred forankring og mobilisering i de miljøer som skal bidra til resultater. Samtlige informanter mener at forankringen av omstillingsarbeidet i næringslivet var god, mens det er delte meninger om hvorvidt den politiske forankringen og kjennskapen til omstillingsprogrammet i befolkningen var god nok.

Målformulering

Den overordnede målsettingen for omstillingsprogrammet i Sigdal var å skape ”en kvalitets- og lønnsomhetsorientert utvikling som er i pakt med natur og miljø, og som vil bidra til å sikre eksisterende arbeidsplasser, skape ny aktivitet og ny økonomisk virksomhet”.

Ut i fra denne ble følgende konkrete mål definert: arbeidsledighet under landsgjennomsnittet, 69 nye arbeidsplasser, 30 nye prosjekter, god veistandard, bedret infrastruktur, utvikling av sentrum og hytteområdene hvor det legges vekt på estetikk og trivsel.

Resultat og effekt

I foreliggende sluttrapporter og evaluering er det ikke tallfestet hvor mange arbeidsplasser som omstillingsprogrammet bidro til i løpet av omstillingsperioden. Studien Langtidseffekter av omstillingsprogram anslår den kortsiktige effekten til ca 80 arbeidsplasser. Studien antyder videre at Sigdal fikk 91 flere arbeidsplasser enn man kunne forvente i fra omstillingsprogrammets begynnelse til 2009. Dette utgjør mellom 4 og 5 % av dagens sysselsetting.

Studien peker på følgende langtidseffekter av omstillingsprogrammet i Sigdal:

  • Flere peker på at samhandlingen mellom kommunen og næringslivet har blitt bedre, samt at det har utviklet seg et godt forhold mellom skole og næringsliv som ikke fantes tidligere.
  • Stor vekst i hyttemarkedet. Flere informanter mener at det kunne vært gjort mer ift reiseliv og hyttebygging i løpet av omstillingsprogrammet. De aller fleste viser nettopp til reiseliv som den kommende vekstnæringen av betydning for Sigdal i tiden framover.
  • Branding av lokale råvarer – ”Eventyrsmak”. Mye småskala innovasjon i gårdsturisme etc.
  • Det ble brukt omstillingsmidler til vann- og avløpsprosjekt knyttet til hyttebygging. Ellers ble det i omstillingsperioden jobbet mye for å skape bevissthet om betydningen av god infrastruktur. Ny vei er nå under bygging, hvilket flere informanter sporer tilbake til arbeid gjort i løpet av omstillingsperioden.
  • Sentrumsutvikling i Prestfoss og Eggedal.
  • Næringshagen, som er rettet mot nyskapende SMB. Her finnes særlig kompetansearbeidsplasser, hvorav mange besatt av kvinner. Men delte meninger blant informantene om betydningen av denne, selv om samtlige framhever den som en suksess. Næringshagen har fått stor oppmerksomhet nasjonalt.
  • Etablering av arenaer for samarbeid for aktører innen samme bransje: Sigdal industriforening og Sigdal & Eggedal Turistservice.
  • SiU har bidratt til et mer differensiert næringsliv. Informantene synes enige om at dette kunne ha skjedd uavhengig av OP, men at det ville tatt mye lenger tid. Selv de informantene som synes mest positive til nyskapingsarbeidet erkjenner at ”det ble kanskje ikke skapt så mye nytt, men vi sikret i hvert fall det vi hadde”.
  • Økt kompetanse, eksempelvis knyttet til prosjektledelse, som resultat av kurs etc., og økt bevissthet om betydningen av dette. Industriforeningen gjennomfører diverse kurs. Informanter påpeker at det er større sosial aksept for å ta høyere utdanning, men flere viser til at dette er en generell trend i tida.
  • Guideutdanning relatert til reiselivssatsing. Dette har ifølge informanter i tillegg bidratt til økt bevissthet og kjennskap om sted og kultur.
  • Holdningsendring i form av bevisstgjøring i forhold til betydning av nyskaping, kunnskap og samarbeid. Samtidig peker flere informanter på at janteloven framdeles står sterkt. Informantene har delte meninger om omstillingsprogrammet har bidratt til en mer entreprenørfremmende kultur.

Dette er en kartlegging basert på studien Langtidseffekter av omstillingsprogram. Denne studien omfatter i alt 10 omstillingsprogrammer som alle ble avsluttet i perioden 2000 – 2003, og som blant annet omfattet omstillingsprogrammet i Sigdal kommune. Trøndelag Forskning og Utvikling var utførende FoU-aktør med Innovasjon Norge og Distriktssenteret som oppdragsgivere. Dokumentstudier, statistikk og intervju med sentrale aktører i omstillingsarbeidet og næringsliv i kommunen ligger til grunn for vurderingene.

Positive effekter av omstillingsprogrammet

Bakgrunnen for at Sigdal kommune fikk omstillingsstatus i perioden 1996-2001 var nedbemanning ved Stora Byggprodukter (nå Sigdalkjøkken). Omstillingsarbeidet var organisert som et prosjekt under kommunen

På bakgrunn av funn i studien mener Distriktssenteret at omstillingsarbeidet i Sigdal har gitt positive effekter:

  • Kommunen har fått et mer robust og variert næringsliv, bla gjennom økt satsing på naturbaserte næringer.
  • Det er skapt økt bevissthet for betydningen av systematisk utviklingsarbeid, og næringshagen er etablert som en viktig arena for dette arbeidet.
  • Gjennom å organiserer omstillingsarbeidet under kommunen har man etter vår mening klart å beholde, og videreutvikle den kompetansen som ble bygd opp i omstillingsperioden.

Læringsverdi

I Hartmarks sluttevaluering av omstillingsprogrammet i Sigdal pekes det på effektiv organisering, tidlig mobilisering, et strukturert målhierarki og kobling mot strategisk næringsplan som nyttig lærdom for andre omstillingsområder.

I tillegg vil Distriktssenteret nevne viktigheten av god forankring i lokalt næringsliv, og samarbeid kommune/næringsliv som en forutsetning for gode utviklingsprosesser.

I Sigdal har man også lykkes med å skape arenaer for for samarbeid mellom virksomheter i samme bransjer.