Omstillingsprogram Røyrvik

Omstillingsprogrammet i Røyrvik medvirket til å dempe de negative samfunnsmessige effektene av nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften Grong Gruber

Røyrvik kommune er en fjellkommune i Indre Namdal i Nord-Trøndelag som pr. 01.01.2009 hadde 499 innbyggere. Kommunen opplevde en relativt stor økning i folketallet etter at Grong Gruber etablerte sin virksomhet (kobber og zink) på 1960-tallet. Røyrvik kommune hadde eksempelvis i 1994 ca 750 innbyggere.

Det innledende arbeidet med omstilling ble påbegynt sent på 1980-tallet. Man var allerede da klar over at driften ved hjørnesteinsbedriften Grong Gruber gikk mot slutten. Det formelle omstillingsarbeidet startet i 1994 med oppnevnelse av omstillingsgruppe. Dette arbeidet ble finansiert av kommunen, Norsulfid AS (eier av gruven) og Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK).

Kommunen ble innvilget omstillingsstatus i april 1995 for perioden 1995-1999. I 1999 fikk kommunen forlenget omstillingsstatusen med to nye år og tilført ytterligere 5 millioner i omstillingsmidler. Bakgrunnen for dette var nedleggelsen av Grong Gruber i 1998 og tap av 130 arbeidsplasser.

Omstillingsprogrammet  1995 – 2001 hadde en økonomisk ramme på totalt 32 millioner kroner og  ble finansiert med 13 millioner kroner fra KRD, 13 millioner fra NTFK og 6 millioner kroner fra kommunene i Indre Namdal.

Omstillingsprogrammet i Røyrvik var organisert som et prosjekt i kommunen med prosjektleder og ordfører som prosjektansvarlig. I tillegg ble det etablert en idé- og vurderingsgruppe og en mobiliserings- og stedsutviklingsgruppe med egne prosjektledere, hver på 20 % stilling.

Målformulering

Det overordna målet var å få til en verdiskaping i form av lønnsomme arbeidsplasser i kommunen i omstillingsperioden, herunder:

  • å skape 40 – 60 nye arbeidsplasser i løpet av perioden
  • øke folketallet til ca. 700
  • etablere 8-10 nye bedrifter

De viktigste strategiene i programmet var mobilisering og stedsutvikling, profilering og akkvisisjon (tiltrekke seg bedrifter), kompetanseheving.

Det ble spesielt arbeidet (kurs og kompetanseheving) med å legge til rette for IKT-etableringer i kommunen.

Resultat og effekt

I sluttrapport fra Nord-Trøndelag fylkeskommune 2002 blir omstillingsprogrammet i Røyrvik karakterisert som forholdsvis vellykket. I følge denne rapporten var det ved prosjektslutt skapt 20 nye arbeidsplasser, folketallet var sunket til 560 og det var skapt 7 nye bedrifter. I tillegg til de næringsmessige resultatene ble det vist til mobiliserings- og stedsutviklingsprosjektet ”som har betydd mye for holdningsskaping og tilhørighet i omstillingsprogrammet”.

Langtidseffekter av omstillingsprogrammet

I studien sannsynliggjøres det at omstillingsprogrammet har bidratt til at det er skapt i området 19 til 28 arbeidsplasser fra starten i 1995 og frem til 2009. Det antydes videre at foruten dette programmet ville Røyrvik i dag hatt hele 8 – 13 % færre arbeidsplasser.

Anstrengelsene med å bygge IKT-miljø i Røyrvik har gitt langsiktige effekter i forhold til arbeidsplasser. Dagens virksomheter Kollektor AS og det statlige Hjorteviltregisteret (NINA Naturdata) er en bekreftelse på dette.

Informantene knyttet til omstillingen i Røyrvik går svært langt i å antyde at samfunnet hadde ”kollapset” uten omstillingsprogrammet. En informant påpeker at ” ”Tror de lærte mye om hvordan man skal jobbe, og om prosesser, tror jo at det ikke uten omstillingsprogrammet så hadde det ikke vært allverdens næringsliv igjen i Røyrvik.”

Det er for øvrig gjennomført flere større utviklingsprosjekter i Røyrvik og Indre Namdal siden gruvenedleggelsen. Røyrvik fikk i 2008 status som ᅠNasjonalparkkommune ᅠog kommunen er sammen med nabokommunen Lierne med i et ᅠgrenseregionalt samarbeidsprosjekt ᅠmed deler av de svenske kommunene Strømsund og Krokom.

Langtidseffetker av regionale omstillingsprogram

Dette er en kartlegging av langtidseffekter av omstillingsprogrammet i Røyrvik som pågikk i perioden 1995 til 2001. Kartleggingen er basert på studien ”Langtidseffekter av omstillingsprogram”. Denne studien omfatter i alt 10 omstillingsprogrammer som alle ble avsluttet i perioden 2000 – 2003, og som blant annet omfattet omstillingsprogrammet i Røyrvik. Trøndelag Forskning og Utvikling var utførende FoU-aktør med Innovasjon Norge og Distriktssenteret som oppdragsgivere.

I forbindelse med studien ble det gjennomført flere intervju med sentrale aktører i tilknytning til både gjennomføringen av omstillingsprogrammet i Røyrvik og i lokalsamfunnet i dag.

Distriktssenteret mener at:

  • omstillingsprogrammet i Røyrvik medvirket til å dempe de negative samfunnsmessige effektene av nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften Grong Gruber. For et lite samfunn kan noen titalls arbeidsplasser utgjøre store forskjeller hva gjelder opprettholdelse av eksempelvis kommunale tjenestetilbud. Det er sannsynlig at folketallet i Røyrvik hadde vært vesentlig lavere enn dagens nivå på 500 innbyggere uten omstillingsprogrammet.
  • det er mer krevende å skape nye arbeidsplasser i distriktskommuner som Røyrvik enn i mer folkerike kommuner nærmere regionale sentra. Dette underbygges i studien gjennom at omstillingskostnadene pr. skapte arbeidsplass er vesentlig høyere i Røyrvik sammenlignet med alle andre omstillingsprogram som er kartlagt.
  • strategier for å tiltrekke seg nye bedrifter (akkvisisjon) kan gi positive resultater i slike kommuner, men at dette også betinger at det arbeides systematisk med å skaffe/utvikle relevant kompetanse lokalt. En informant viser til at det var en rekke prosjekter og ideer som ble utviklet lokalt, men at det manglet personer til å gjennomføre disse. Vedkommende viser til at de ansatte i gruvene tjente godt. Utfordrende å få noen av disse til å forlate godt betalt jobb til fordel for et risikofylt nytt prosjekt av en eller annen art.

Læringsverdi

Distriktssentret mener studien av langtidseffekter av omstillingsprogrammet i Røyrvik har læringsverdi.

  • ”Gruvesamfunn er noe av det tyngste man kan omstille, for man mangler entreprenørskap”. Dette er et sitat fra en lokal informant, og kan ha læringsverdi for andre som måtte komme opp i lignende situasjoner. Det finnes få om noen eksempler på at slike samfunn har klart å kompensere for bortfall av arbeidsplasser og opprettholdt folketallet gjennom omstillingsprosesser.
  • Arbeid med å utvikle kultur og holdninger for entreprenørskap og nyskaping i slike samfunn fordrer at det arbeides langsiktig. En omstillingsperiode på fire til seks år vil i beste fall være en god start.