Omstillingsprogram Oppdrift

Fellesprosjekter mellom kommuner og næringsliv bidrar til økt samarbeid, større gjensidig forståelse og etablering av personlige nettverk. Dette er en av erfaringene fra omstillingsprogrammet Oppdrift.

Omstillingsprogrammet Oppdrift, som var operativt i perioden 1997-2002 hadde fire deltagerkommuner – henholdsvis Nome og Kragerø fra Telemark, og Risør og Tvedestrand fra Aust-Agder. Nome er en innlandskommune, mens de tre øvrige ligger ved kysten. Oppdrift var ikke en naturlig fysisk eller funksjonell region, og det var derfor ikke aktuelt å fortsette det interkommunale arbeidet gjennom Oppdrift etter at omstillingsperioden var over.

Reduksjon i industrisysselsettingen og nedgang i folketallet var bakgrunnen for omstillingstatusen.

Omstillingsarbeidet ble konsentrert rundt fire hovedstrategier:

  1. Industristrategien, som hadde fokus på bedriftsutvikling og prosjekter med utviklingspotensial. Sentrale tiltak var strategiarbeid, kompetanseheving innen produksjonsteknologi og produktutvikling og gjennomføring av fellesprogram for kommuner og bedrifter.
  2. Innenfor reiselivestrategien ble det satset på kompetanseheving i næringen.
  3. For å øke kommunenes egen omstillingsevne, og utvikle rollen som utviklingsaktør ble det utarbeidet en egen kommunestrategi.
  4. Vekslingsstrategien skulle sikre at erfaringer gjort gjennom omstillingsarbeidet skulle videreføres i utforming av ny kommunal næringspolitikk.

Den totale økonomiske rammen for Oppdrift var på 57 millioner kroner. Halvparten ble finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og resten fra de to fylkeskommune og de fire deltakerkommunene.

Eierskap, organisering og formell forankring

Aust-Agder og Telemark fylkeskommuner var oppdragsgivere for omstillingsarbeidet. 1998 var det første hele driftsåret og omstillingsperioden ble forlenget med ett år – ut 2002 – slik at perioden varte totalt 6 år.

Oppdrift var organisert som egen administrativ enhet med eget styre. Styret besto av 12 personer med representanter fra de fire kommunene, de to fylkeskommunene, samt LO, NHO, KRD og SND (der de to sistnevnte var observatører). Et eget arbeidsutvalg og en referansegruppe var også knyttet til omstillingsorganisasjonen. Organisasjonen ble avviklet da omstillingsperioden var over, og næringsarbeidet ble etter dette ivaretatt av de respektive fylkeskommuner og kommuner.

I programperioden hadde Oppdrift fra en til tre ansatte. I tillegg bidro de to fylkeskommunene med sekretærhjelp.

Målformulering

Den overordnede målsettingen for programmet var at: “Omstillingsprogrammet skal målrette og styrke næringsutviklingsinnsatsen for å sikre og øke verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet”.

I startfasen ble innsatsen konsentrert rundt to strategier: En rettet mot innovasjon i eksisterende industribedrifter, og en utviklingsstrategi for reiselivet. I 1998 ble det utviklet en tredje strategi som hadde som målsetting å styrke kommunenes egen omstillingsevne og gjøre tjenestene mot næringslivet mer brukerorienterte.

I sluttfasen ble det fokusert på den såkalte vekslingsstrategien der målet var å få til erfaringsoverføring til de aktørene som skulle jobbe med næringsutvikling i fremtiden.

Måloppnåelsen ble knyttet til konkrete resultatmål, henholdsvis 2 % årlig økning i lønnsomhet i deltakende bedrifter og 5 % årlig økning i gjestedøgn hos overnattingsbedrifter i regionen. I perioden 1999 – 2000 hadde man også mål om at 85-90 % av kommunenes bedriftskunder skulle si seg fornøyd med det faktiske tjenestetilbudet innen utgangen av år 2001.

Resultat og effekt

I omstillingsperioden ble det gjennomført strategiske tiltak og omfattende kompetanseprogrammer både for industrien og reiselivsnæringen. Satsingen mot industrien blir i sluttevalueringen beskrevet som en suksess, mens reiselivssatsingen ble hemmet av at den ikke var tilstrekkelig forankret i kommunale planer.

Kommunenes omstillingsevne er også blitt bedret, og alle fire kommuner har utviklet en egen næringspolitikk med tilhørende næringsplaner. I sluttevalueringen stilles det spørsmål ved om organiseringen av arbeidet var hensiktsmessig, for å oppnå læringseffekt hos de instanser som skulle videreføre arbeidet etter at omstillingsperioden var over.

I studien langtidseffekter av omstillingsprogram anslås det at Oppdrift har bidratt til mellom 173 og 216 arbeidsplasser i regionen.

Andre effekter som det blir pekt på er:

  • Fellesprosjekter har ført til at det er blitt etablert personlige nettverk mellom deltakerne.
  • Bedre kontakt og gjensidig forståelse mellom kommuner og næringsliv.
  • Bedre kontakt mellom kommunene.
  • Utvikling av kommunale næringsplaner.
  • Økt fokus på hva som skaper attraktive bo-og etableringkommuner.

Dette er en kartlegging basert på studien Langtidseffekter av omstillingsprogram. Denne studien omfatter i alt 10 omstillingsprogrammer som alle ble avsluttet i perioden 2000 – 2003, og som blant annet omfattet det regionale omstillingsprogrammet Oppdrift. I dette programmet deltok telemarkskommunene Nome og Kragerø, i tillegg til Risør og Tvedestrand i Aust Agder. Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomførte studien med Innovasjon Norge og Distriktssenteret som oppdragsgivere. Dokumentstudier, statistikk og intervju med sentrale aktører i omstillingsarbeidet og næringsliv i kommunene ligger til grunn for vurderingene.

Bakgrunnen for omstillingstatusen var nedgang i industrisysselsettingen og redusert folketall i disse kommunene.

På grunnlag av studien vil Distriktsenteret peke på en styrket næringsutviklingsevne gjennom bedre samarbeid, og større gjensidig forståelse mellom kommuner og næringsliv som en varig effekt av omstillingsarbeidet. I tillegg har den store satsingen som ble gjort på kompetansehevende tiltak i industrien, bidratt til mer robuste og innovative bedrifter. Gjennomføring av ulike fellesprosjekter har også bidratt til etablering av personlige nettverk i ettertid.

Læringsverdi

Kommuner/regioner som velger å etablere en egen tidsbegrenset omstillingsorganisasjon må sørge for tiltak som gjør at samhandlingen med de permanente utviklingaktørene blir best mulig under hele omstillingsperioden. Dette for å sikre at kompetanse som blir bygd opp gjennom arbeidet med omstilling blir benyttet i det ordinære utviklingsarbeidet når omstillingsperioden er over.

For kommuner som ligger nær områder med vekst, kan det være nyttig å vurdere strategier for hvordan man kan dra veksler på disse. Det kan f.eks skje i form av å tilrettelegge for knoppskyting, og å gjøre seg attraktiv som bokommune.

Prosjekter som går på tvers av bedrifter og kommuner kan bidra til etablering av verdifulle nettverk.