Omstillingsprogram Odda

Omstillingsprogrammet i Odda i perioden 1998 til 2003 har gitt verdifulle bidrag til utviklingen av Odda-samfunnet etter omstillingsperioden.

Flere omstillingsperioder

Odda kommune hadde sin første periode med omstillingsstatus fra 1982 til 1987. Dette med bakgrunn i nedleggelse av aluminiumsverket i Tyssedal. Ved hjelp av statlige midler ble det etablert et ilmenittsmelteverk som stod ferdig i 1986, og som i 1988 ble overtatt av Titanfossgruppen. Næringslivet i Odda både var og er sterkt preget av større bedrifter som Odda Smelteverk (konkurs i 2003), Norzink AS (nå Boliden) og Tinfos Titan & Iron.

En kombinasjon av gjennomførte og planlagte nedbemanninger i hjørnesteinsbedriftene var også den primære årsaken til at Odda ble tildelt ny omstillingsstatus i 1996, med påfølgende  omstillingsperiode  fra 1998 til 2003. Fra 1991 til 2004 opplevde Odda å miste netto ca 500 industriarbeidsplasser.

Omstillingsprogrammet  1998 – 2003 hadde en offentlig økonomisk ramme på totalt 54 millioner. Størstedelen av midlene gikk til industriell knoppskyting og nyskaping, og utvikling av en sterkere reiselivsnæring.

Eierskap og organisering

Odda kommune var formell eier av programmet. Arbeidet ble organisert gjennom det kommunale utviklingsselskapet Hardanger Vekst AS (etablert allerede i 1986), med Odda kommune som hovedaksjonær med 40% av aksjene, og de øvrige aksjene i hovedsak eid av banker og en av hjørnesteinsbedriftene. Styret i Hardanger Vekst AS (HV) bestod av ordfører, en fagforeningsrepresentant og 3 personer fra næringslivet.

I HVs egen sluttrapport påpekes det imidlertid at omstillingsprogrammet fikk lav politisk oppmerksomhet, i alle fall før Odda Smelteverk for alvor fikk problemer i 2002. I tillegg hevdes det at programmet fikk manglende oppfølging fra kommunens administrasjon. Dette står til en viss grad i motstrid til underveisevalueringen utført i 200, hvor det påstås at omstillingsarbeidet var godt forankret.

For å involvere flere personer i arbeidet, ble det etablert et ”omstillingsråd”  bestående av 35 personer fra næringsliv, kommune og fagforeninger. Dette rådet arbeidet med utviklingsplanene i den første fasen, og hadde videre ansvar for grasrotkontakt med hensyn til strategiutforming.

Finansiering

De tre første årene av programperioden kom de statlige midlene direkte fra KRD, mens Hordaland Fylkeskommune tok over dette ansvaret de tre siste årene. Odda kommune stod totalt for ca 45% av finansieringen, mens KRD og fylkeskommunen stod for en tilsvarende finansieringsandel. Resterende ble bevilget fra Innovasjon Norge (den gang SND).

Målformulering

Odda-programmet hadde et overordnet mål om å bidra til å skape et konkurransedyktig samfunn med trivsel, et utviklingsorientert næringsliv og lønnsomme arbeidsplasser. Det var et mål om å skape 200 nye arbeidsplasser.

Etter en forutgående konkurransefortrinnsanalyse ble to hovedstrategier ble lagt til grunn: Disse var ”industriell knoppskyting og nyskapende næringsutvikling” og ”utvikling av en sterkere reiselivsnæring”.

I 1999 kom i tillegg en egen satsing på kvinner og innovasjon. Denne satsingen er senere konseptualisert og videreført under navnet ”Kvinnovasjon” og inngår nå i SIVAs verktøykasse.

Resultat og effekt

Effektutvalget (NOU 2004) samt underveisevalueringen gir omstillingsprogrammet i Odda gode skussmål med tanke på resultater/effekter på kort sikt. Fra underveisevalueringen ble prosjekter knyttet til blant annet utdanning, entreprenørskap, etablering av næringshage, samt reiseliv trukket fram som vellykkede. I Effektutvalget heter det blant annet at programmet var et svært viktig virkemiddel for å dempe de negative effektene av sysselsettingsreduksjoner ved hjørnesteinsbedriftene.”

I Harndanger Vekst egen sluttrapport oppsummeres det at programmet hadde bidratt til å skape 265 nye arbeidsplasser, og derav en klar oppfatning av at hovedmålet om 200 nye arbeidsplasser var nådd.

Langtidseffekter av omstillingsprogrammet

I studien sannsynliggjøres det at omstillingsprogrammet har bidratt til at det er skapt i området 199 til 248 arbeidsplasser fra starten i 1998 og frem til 2009. Det antydes videre at foruten dette programmet ville Odda i dag hatt 5-7 % færre arbeidsplasser.

Informantene peker spesielt på tre områder hvor omstillingsprogrammet i Odda har hatt en positiv langtidseffekt

1. Reiselivsutvikling

  • Organisering av grunneierne i Hårådalen i et felles utviklingsselskap
  • Utarbeidelse av areal- og reguleringsplaner for området
  • Mange større og mindre reiselivsprosjekter på bedriftsnivå ble støttet av programmet

Omstillingsprogrammet vurdert som en grunnleggende forutsetning for utviklingen av skianlegget i Røldal med hyttefelt og infrastruktur. Sysselsettingsveksten innenfor bygg- og anlegg, samt handel/hotell/restaurant i perioden etter omstilling kan til en viss grad tilskrives de satsinger som ble gjort i omstillingsperioden.

2. Etablering av SMB Odda

  • en industriforening for små og mellomstore bedrifter
  • etablering av felles innkjøpsavtaler, kompetanseheving og nettverk

3. Kompetanseheving

  • Om lag 1400 personer deltok på ulike kurs som ble gjennomført i omstillingsperioden.
  • Disse kursene har gitt nytteverdi i form av økt lederkompetanse, stimulering til nytenkning, og bidratt til et bredere kontaktnett lokalt og regionalt

Når det gjelder hjørnesteinsbedriftene, er informantene her tvilende til at omstillingsprogrammet har hatt noen stor langsiktig betydning. Det påpekes imidlertid at noen av deres underleverandører har hatt noen positive effekter av programmet.

Næringshagen nevnes også av flere informanter som en positiv effekt av programmet. Den har i stor grad overtatt det næringsutviklingsansvaret som tidligere ble ivaretatt av Hardanber Vekst. Flere informanter påpeker imidlertid at næringshagen ikke har fungert spesielt godt.

Et av satsingsområdene i programmet var å øke antall nye bedrifter. Under omstilingsperioden økte antall årlige nyetablering fra 40 til om lag 50. Veksten i antall nyetableringer (prosentvis) har imidlertid vært betydelig lavere enn landsgjennomsnittet i årene både under og etter omstillingsperioden.

Uenighet om utnyttelse av smelteverkstomta (Odda Smelteverk avviklet i 2003) har vært hemmende på lokal utvikling. Her har bevaringsinteresser knyttet opp til ”Oddaprosessen” (en av 11 piloter i Riksantikvaren og Miljøverndepartementets program Kulturminne og verdiskaping 2006 – 2010) blitt utfordret av andre interesser som ønsker annen utnyttelse av området.

Flere informanter fra næringslivet mener omstillingsprogrammet i liten grad har medført endringer i kommunens forhold til næringsutvikling, og at kommunen er for passiv i så henseende.

Distriktssenteret mener det er grunn til å slå fast at:

  • omstillingsprogrammet i Odda i perioden 1998 til 2003 har gitt verdifulle bidrag til utviklingen av Odda-samfunnet etter omstillingsperioden. Uten omstillingsprogrammet er det gjennom studien sannsynliggjort at Odda i dag ville hatt i størrelsesorden 200 – 250 færre sysselsatte. Dette tilsvarer 5-7 % av dagens totale sysselsettingsnivå i kommunen.
  • programmet vurderes i liten grad å ha hatt direkte innflytelse på utviklingen av de største bedriftene i Odda etter programslutt. De mest positive langtidseffektene har kommet innenfor de små og mellomstore bedriftene jf. SMB-Odda, sysselsettingsvekst innenfor tjenesteytende næringer og bygg og anlegg. Etableringen av industriforeningen og det grunnleggende arbeidet som ble gjort med hensyn til reiselivsutvikling og fritidsbebyggelse i Røldal vurderes her av stor betydning. Gjennom denne fremveksten av nye næringer har Odda-samfunnet gjort seg noe mindre avhengig av sine hjørnesteinsbedrifter.

På tross av en svak positiv (+ 110) sysselsettingsutvikling fra omstillingsperioden og frem til i dag, har dette ikke bidratt til å snu en negativ befolkningsutvikling i Odda i samme periode (- 400).

Læringsverdi

Distriktssenteret mener Oddaomstillingen kan ha læringsverdi i forhold til de lokale utfordringene som ofte vil prege omstillingsområder. På den ene siden forsøke å videreutvikle virksomheter som lokalsamfunnet har vært og kanskje fortsatt er svært avhengig av, og på den annen side å skape nødvendig trøkk i prosessene med å få nye ”bein” å stå på.

Verdt å merke seg med Odda, er at de fleste informantene er enig i at de positive langtidseffektene primært er knyttet til å skape nye ”bein” å stå på. Det å skape en bred felles forståelse om hva det skal omstilles fra og hva det skal omstilles til vil her være viktig.

Odda valgte å etablere et ”omstillingsråd” med 35 personer fra næringsliv, fagforeninger og kommune. Dette rådet fikk ansvar for å arbeide med utviklingsplanene i en tidlig fase, og hadde ansvar for å forankre strategiene på ”grasrot-nivået”. Distriktssenteret mener etablering av et slikt ”råd” kan være en egnet måte å skape medvirkning fra viktige målgrupper i slike programmer/utviklingsprosesser. Viktigheten av bred lokal forankring og bred medvirking hos viktige målgrupper i strategiprosesser understrekes også som en kritisk suksessfaktor i SNF-rapport 2009; ”Kritiske suksessfaktorer i et utvalg omstillingsområder”.

Distriktssenteret mener utvikling i Røldal mht. reiselivsutvikling og fritidsbebyggelse kan stå som et eksempel på hvordan en kommune kan spille en avgjørende rolle for å utløse nye næringsmuligheter. I tilfellet Odda gjennom omstillingsselskapets initiativ til å organisere grunneiere, avklare arealbruk gjennom planverk og bistå med kompetanseheving.

Industriforeningen ”SMB Odda”, som ble etablert under omstillingsprogrammet, oppfattes også i dag som et nyttig nettverk for medlemmene. Distriktssenteret mener slike ”varige” lokale nettverk foruten å ha betydning for utvikling av konkurranseevne hos medlemsbedriftene, ogsåᅠkan ha stor verdi som kontinuitetsbærere av endrede holdninger til nyskaping som vokser fram gjennom en omstillingsperiode.

Langtidseffekter av omstillingsprogram

Dette er en kartlegging av langtidseffekter av omstillingsprogrammet i Odda som pågikk i perioden 1998 til 2003. Kartleggingen er basert på studien Langtidseffekter av omstillingsprogram.ᅠDenne studien omfatter i alt 10 omstillingsprogrammer som alle ble avsluttet i perioden 2000 – 2003, og som blant annet omfattet omstillingsprogrammet i Odda. Trøndelag Forskning og Utvikling var utførende FoU-aktør med Innovasjon Norge og Distriktssenteret som oppdragsgivere.

Odda var ett av studiens dybdecase, og det ble blant annet gjennomført i alt 16 intervju med sentrale aktører i tilknytning til både gjennomføringen av omstillingsprogrammet i Odda og fra lokalt næringsliv i dag.

Stikkord:
Steder: