Fagområde: Næringsutvikling

Omstilling Bremanger

Omstillingsarbeidet er ikke over selv om de statlige bevilgningene til arbeidet tar slutt. Langsiktig satsing har gitt gode resultater i Bremanger.

Bremanger i Sogn og Fjordane, er en kystkommune med spredt bosetting og består av tre deler:

  • ytre Bremanger, der fiske, fiskeoppdrett og foredling er viktig
  • området rundt kommunesenteret Svelgen, der industrien har vært viktig
  • den indre delen der jordbruket har vært den viktigste næringen

Bremanger ble tildelt omstillingsstatus i juni 1997, hovedsaklig som følge av negativ befolkningsutvikling over tid. Man ønsket også å forbrede kommunen på nedbemanninger ved smelteverket i Bremanger som man mente måtte komme. Omstillingsprogrammet kommer inn under kategorien beredskapsbasert.

Eierskap, organisering og formell forankring

Omstillingsarbeidet i Bremanger ble organisert gjennom selskapet Bremanger VeKsT (BV), et akronym som henspiller på de tre satsningsområdene Vekst, Kompetanse og Trivsel. Dette var i utgangspunktet en selvstendig prosjektorganisasjon, men ble fra årsskiftet 2001 et kommunalt foretak (KF). Foretaket hadde i perioden to ansatte, henholdsvis daglig leder og prosjektmedarbeider.

BV ble etter hvert kommunens næringsapparat og tillagt ansvar for saksbehandling av næringsfondet. Det ble vedtatt at handlingsplanen for BV skulle være kommunens strategiske næringsplan.

BV videreførte aktiviteten etter omstillingsperioden. Selskapet fusjonerte med Bremanger Havnevesen i 2009 og fikk da navnet Bremanger Hamn og Næring KF. Selskapet er et kommunalt foretak, og skal blant annet ivareta kommunens oppgaver relatert til næringsutvikling.

Målformulering

Omstillingsarbeidet i Bremanger hadde følgende visjon for arbeidet:  i samspill med næringsliv, kommune og innbyggere sikre, utvikle og skape arbeidsplasser, kompetanse og trivsel i Bremanger”.

Målsettingen med arbeidet var høyst konkret og målbar: ”å skape 100 nye arbeidsplasser innen utgangen av 2003, sikre eksisterende arbeidsplasser samt bidra til stabilisering av folketallet over 4000 innbyggere”

Resultat og effekt

Det er anslått at omstillingsprogrammet har skapt i området 75-113 arbeidsplasser i den aktuelle perioden. Dette antyder videre en sysselsettingseffekt på mellom 5 og 7% av dagens sysselsettingsnivå.

Målet om at folketallet skulle stabilisere seg på over 4000 er ikke nådd.

I studien Langtidseffekter av omstillingsprogram blir det i tillegg beskrevet følgende effekter i Bremanger:

En effekt som ble fremhevet av flere er den økte betydningen av mineraler. Bremanger vekst var med i prosessen og var delaktig i arbeidet med etablering av bedriften Bremanger Quarry AS. Omstillingsorganisasjonen bidro også til å få opp etableringen av underleverandører som sikret lokale ringvirkninger.

Flere av informantene påpekte også det faktum at reiselivet (et av innsatsområdene i OP) som næring har befestet sin betydning. Det har blitt etablert en rekke mindre reiselivsbedrifter som betyr en god del etter hvert, f.eks. innen varehandel. Imidlertid er reiselivet preget av store sesongvariasjoner, med sommersesongen som avgjørende. Denne næringen gir i vesentlig grad deltidsstillinger og/eller sesongarbeid.

I samtalene som ble gjennomført ble det også pekt på planer for sentrumsutvikling i Svelgen som ble utarbeidet under OP. Disse er det imidlertid tatt tak i og gjort noe med først i senere tid.

Det ble også pekt på faktorer som kan relateres til en mer eller mindre ”kollektiv” holdningsendring som har ført til økt fokus på muligheter og engasjement i næringsutviklingsarbeidet: Man har blitt mer klar over mulighetene – større engasjement i næringsutviklingen, flere som engasjerer seg (…) primært i eksisterende virksomhet.” Dette kan muligens også knyttes til konkrete kurs (styrekurs og strategikurs) og kompetansehevingsprosjekt som ble gjennomført i regi av OP.

Noen mente dog at det var varierende engasjement i gjennomføringen. Et eksempel her er et SMB-program med en ledelsesorientert tilnærming der man gikk inn i bedrifter og sjekket status. I tilegg til fokus på operativ drift la man her opp til tenkning på strategi. Det ble gjennomført 4-5 slike runder der 10-15 bedrifter deltok. Det ble derfor skapt arenaer/møteplasser der bedriftene knyttet kontakter. Flere mente også at næringslivet har blitt flinkere til å se utover kommune og regiongrensene, og man har vært vitne til en annen markedsorientering etter OP.

Næringsutviklingsarbeidet etter OP er som tidligere nevnt videreført i et eget kommunalt foretak. Som en av informantene fortalte: ”Det finnes muligheter for realisering av ideer og drahjelp. Har blitt flinkere til å tenke helhet”. Eller som en annen informant sa: dette [næringsutviklingsarbeidet] jobber på samme måte, men uten den økonomiske friheten man hadde i OP”.

Bremanger er en stor kommune og flere påpekte at man har slitt med samarbeidsklimaet hele tiden. Informantene mener imidlertid at man har beveget seg i retning av å tenke mer helhetlig på næringsutviklingsarbeidet. ” Det ble jobbet med under OP – noe effekt – ser effekter nå – må også ses i lys av endringer i kommunen og i infrastrukturtiltak, annen mobilitet og tilgjengelighet. Bremanger består egentlig av tre deler, fiskeri – landbruk – industri, representerer ulike kulturer, i ferd med å viskes ut, men ikke helt”.

Dette er en kartlegging basert på studien Langtidseffekter av omstillingsprogram. Denne studien omfatter i alt 10 omstillingsprogrammer som alle ble avsluttet i perioden 2000 – 2003, og som blant annet omfattet omstillingsprogrammet i Bremanger kommune. Trøndelag Forskning og Utvikling var utførende FoU-aktør med Innovasjon Norge og Distriktssenteret som oppdragsgivere. Dokumentstudier, statistikk og intervju med sentrale aktører i omstillingsarbeidet og næringsliv i kommunen ligger til grunn for vurderingene.

Bakgrunnen for at Bremanger fikk omstillingstatus i perioden 1998 – 2003 var en negativ befolkningsutvikling over tid, og et ønske om å forberede kommunen på en mulig nedbemanning ved smelteverket i Bremanger. Omstillingsarbeidet var organisert gjennom selskapet Bremanger vekst, og man hadde en samlet økonomisk ramme på 32 mill. kr.

På bakgrunn av funn i studien nevnt ovenfor mener Distriktssenteret at omstillingsarbeidet i Bremanger har gitt positive effekter både på kort og lang sikt.

Situasjonen etter omstillingsperioden

Det anslås at det ble skapt rundt 100 nye arbeidsplasser i omstillingsperioden. En høy andel av disse kom innen fiskerinæringen og ved videreutvikling av eksisterende bedrifter. Utvikling av steinindustrien og reiselivsnæringen må også nevnes i denne forbindelsen.

Ettersom omstillingsprogrammet i Bremanger var beredskapsbasert, skulle det primært ha en innretning mot langsiktige strukturelle forhold. Distriktsenteret mener at utviklingen av den opprinnelige omstillingorganisasjonen til dagens Bremanger Hamn og Næring KF er et viktig skritt i den retning, og som har bidratt til at kommunens næringsutviklingsevne er blitt styrket.

Læringsverdi

Også i forbindelse med dette programmet vil Distriktssenteret peke på viktigheten av å ha et kontinuerlig og langsiktig perspektiv på utviklingsarbeidet. Omstillings- og utviklingsarbeid går ikke over etter en gitt periode, og det er viktig at man i denne perioden bygger langsiktige og robuste strukturer som kan sikre utviklingevne over tid.

Omstillingsprogrammet i Bremanger hadde et særlig fokus på lokale fortrinn og forutsetninger, herunder mulighetene for videreutvikling innen eksisterende bedrifter. En ensidig jakt på nyetableringer som fortrinnsvis skal komme utenfra, kan føre til at det eksisterende næringslivet blir tatt for gitt og de mest nærliggende mulighetene ikke blir utnyttet.