Nyskaping i Snåsa

Nyskaping i Snåsa er et mini omstillingsprogram 2009 – 2010. Konkursen i hjørnestensbedriften Øverbygg AS var utløsende for prosjektet. Distriktssenteret mener en rask etablering av et solid regionalt partnerskap og god lokal forankring er to viktige suksesskriterum når slike akutte kriser oppstår i et lokalsamfunn.

Bakgrunnen for prosjektet er de senere års reduksjon av arbeidsplasser og bedrifter i bygda/kommunen. Nedskalering av offentlig virksomhet, rasjonalisering i primærnæringen og et stadig tynnere befolkningsgrunnlag, reduserer inntektspotensialet hos de lokale bedriftene, og mange faller naturlig bort eller flytter virksomheten ut av kommunen.

Konkursen i laftebedriften Øverbygg AS senhøsten i 2008 er en utløsende faktor for prosjektet. En ønsker å ta vare på, og videreføre entusiasmen som ble skapt for å beholde en av bygdas største virksomheter.  Denne entusiasmen ønskes utnyttet til å sette fokus på økt nyskaping og gründerkultur. En ser også at med få store arbeidsgivere i bygda, er i en svært sårbar i situasjon i forhold til bortfall av arbeidsplasser i disse virksomhetene.

Kommunen ser at som en følge av disse forholdene, har et behov for å styrke kommunens apparat for oppfølging av næringsliv og prosjekter, samtidig som en ønsker et kraftigere fokus på mobilisering av ildsjeler og gründere.

Mål for prosjektet Nyskaping i Snåsa (NYSS):

Skape flere, varierte og lønnsomme arbeidsplasser

”NYSS skal bidra til at det blir etablert minst 20 nye bedrifter og til å skape minst 40 nye arbeidsplasser næringslivet i Snåsa”

Aktivitetsmål for å skape flere, varierte og lønnsomme arbeidsplasser:

  • NYSS skal holde minst 5 næringstreff og informasjonsmøter
  • Minst 30 etablerere skal motta personlig veiledning og coaching
  • Det skal gis bistand til etablering av minst 10 etablerergrupper og/eller grunderteam.
  • Minst 10 etablerere skal delta på ulike etablererkurs
  • Det skal etableres en distribuert inkubator

Forme et robust næringsliv

”NYSS skal bidra til utvikling av minst 20 nye produkter og til igangsetting av minst 30 kompetanseutviklingsprosesser i næringslivet i Snåsa”

Aktivitetsmål for å skape et mer robust næringsliv:

  • Det skal gjennomføres minst 80 bedriftsbesøk med oppfølging av enkeltbedrifter
  • Minst 30 bedrifter skal få informasjon om kompetansemegling og det skal etableres minst 10 kompetansemeglingsprosjekter i bedriftene
  • Minst 5 bedrifter skal rekrutteres til FRAM eller andre aktuelle bedriftsutviklingsprosjekter.
  • Minst 10 bedrifter skal få prøve ut iLab – verktøy for akselerert forretningsutvikling.
  • Minst 5 bedriftsledere skal få tilbud om egen mentor og/eller coach.
  • Minst 10 personer skal ha gjennomført bedriftslederskolen.
  • Kompetanse og utviklingsstiltak i landbruket iht landbruksplan

Gi økt tilflytting og bo-kraft

”NYSS skal bidra til netto tilflytting for å snu befolkningsutviklingen i Snåsa”

Aktivitetsmål for økt tilflytting og bo-kraft:

  • Rekrutteringsprosjekt
  • Få på plass et større stedsutviklings- og mobiliseringsprosjekt
  • Bedre boligtilbudet i kommunen

Skape en varig utviklings- og nyskapingskultur

”NYSS skal bidra å utvikle en førsteklasses førstelinjetjeneste for næringslivet fra 2011”

Aktivitetsmål for å skape en varig utviklings- og nyskapingskultur:

  • Besøke eller invitere hit kommuner og ressurspersoner med aktuelle erfaringer.
  • Se på organisering av næringslivet, herunder organisering av reiselivsbransjen og videreutvikling av Snåsa Vekst
  • Få på plass en strategisk næringsplan
Eierskap, organisering og formell forankring

Snåsa kommune er eier av prosjektet. Distriktssenteretᅡᅠvurderer at prosjektetᅡᅠhar en god kommunal forankring, jf. ordfører som leder av styringsgruppen og rådmann som prosjektansvarlig. Det samme gjelder i forhold til lokalbefolkningen og sentrale aktører i næringslivet. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge har vært involvert i prosjektutvikling og gjennomføring, og Distriktssenteret mener forankring og eierskap også med tanke på disse sentrale aktørene er god.

Som i mange andre lignende prosjekter, kan det også her påpekes som en utfordring å opprettholde et aktivt og bredt eierskap og forankring utover i prosjektperioden. Dette kan omfatte både lokalpolitikere og etablert næringsliv. Krisen i Snåsa-samfunnet er på sett og vis over, etter at ”hjørnesteinsbedriften” Øverbygg kom raskt i gang igjen med sine nye eiere (Kjeldstadgruppen – Selbu).

Mobilisering, involvering og medvirkning

Prosjektet er i all hovedsak et næringsutviklingsprosjekt med vekt på nyskaping og entreprenørskap. Næringslivet i Snåsa, både gjennom enkeltbedrifter og Snåsa Vekst AS, har deltatt aktivt i forarbeidet/planleggingen av prosjektet. Det ble allerede i forfasen etablert et partnerskap mellom Snåsa kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Nabokommunen Steinkjer ble også trukket inn i dette partnerskapet.

Det er avholdt i alt 7 åpne møter i løpet av ca 1,5 år. Allerede før prosjektet offisielt ble oppstartet (mars 2009) ble det avholdt et møte spesielt for potensielle etablerere. Etter konkursen i Øverbygg AS ble det vurdert som viktig å komme i gang med et slikt tilbud raskt. De åpne møtene har gitt viktige bidrag til prosjektet, herunder forankring, involvering, strategi- og ideutvikling.

Distriktssenteret menerᅡᅠat det i forfasen og i tidlig fase av hovedprosjektet ble jobbet godt mht. medvirkning og mobilisering av viktige målgrupper lokalt. Media ble også brukt aktivt, og god synlighet skapte kunnskap om og engasjement i forhold til prosjektet. Mange så krisen i øynene i forbindelse med konkursen i Øverbygg AS, og dette bidro til å skape et lokalt engasjement i forhold til at noe måtte skje.

Kompetanse og menneskelige ressurser

Den viktigste ressursen i prosjektet er innleid prosjektleder i 100% stilling over 2 år. Prosjektleder er innleid fra Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) til Snåsa kommune i prosjektperioden. Hun er oppvokst og bosatt i kommunen, og har således god kunnskap og kompetanse om lokale forhold.

Distriktssenteret mener prosjektleder har relevant bakgrunn i forhold til prosjektledelse, og kjenner godt til både metoder, verktøy og ikke minst aktuelle virkemiddelaktører. I tillegg til prosjektleder har kommunen næringskonsulent i 100% stilling.ᅡᅠi praksis betyr dette en dobling av næringsutviklingsapparatet i prosjektperioden.

Innenfor en begrenset prosjektøkonomi (ut over lønn til prosjektleder), er det lagt stor vekt på å koble inn andre virkemiddelaktører i forhold til kompetanseheving/kurs (eksempelvis NAV – jobbskapingsprosesser) og Innovasjon Norge (etablererstipend og bedriftsstøtte). Prosjektleder har vært meget bevisst i forhold til sin rolle som megler mellom lokale aktører og disse virkemiddelaktørene.

Kommunens rolle

Snåsa kommune var raskt på banen, og har vært en aktiv eier av prosjektet. Her kan nevnes initiativ til og gjennomføring av flere åpne møter. Ordfører har værtᅡᅠleder av styringsgruppa ogᅡᅠrådmann har vært prosjektansvarlig.

Distriktssenteret mener kommuneledelsen har vært bevisst sin rolle som lokal samfunnsutvikler. I forhold til f.eks. etableringen av partnerskapet, som omfatter næringslivsrepresentanter, fylkeskommune, nabokommune (Steinkjer) og Innovasjon Norge, var Snåsa kommune helt avgjørende. Det vurderes som

Utfordringene fremover vurderes av Distriktssenteret å væreᅡᅠå skape et enda bredere fundament (næringsliv/lokale politikere) som evner å opprettholde ”trøkket” i avslutningsfasen av prosjektet, samtidig som det lokalt evnes å videreføre en offensiv satsing på næringsutvikling etter prosjektperiodens slutt.

Fylkeskommunens rolle

Fylkeskommunen (NTFK) har hatt en aktiv rolle både i planleggings-, oppstarts- og gjennomføringsfasen. NTFK har vært og er representert med en person i styringsgruppa. NTFK er også en viktig finansiør av prosjektet.

Distriktssenteret mener lokale forventninger til fylkeskommunens bidrag mht. faglige innspill og ideutvikling under veis i prosjektet med fordelᅡᅠkunneᅡᅠvært drøftet/avstemt ved oppstart. Ofte er de lokale forventningene her høyere enn det som oppleves i praksis.

Målformulering

Distriktssenteret vuderer målene i forhold til om de er SMART, dvs. om de er spesifisert, målbare, akseptert, realistisk og tids- og kostnadsbestemt. Prosjektet opererer med 4 målsettinger. De operasjonelle målene er:

  1. Bidra til at det blir minst 20 nye bedrifter og 40 nye arbeidsplasser
  2. Bidra til utvikling av minst 20 nye produkter og til igangsetting av minst 30 kompetanseutviklingsprosesser i næringslivet
  3. Bidra til netto tilflytting for å snu befolkningsutviklingen i Snåsa
  4. Bidra til å utvikle en førsteklasses førstelinjetjeneste for næringslivet fra 2011″ (prosjektslutt).

De 3 første målene er kvantitative (konkret målbare), mens det fjerde er kvalitativt.

Aktivitetsmålene, ref. prosjektbeskrivelsen, knyttet til fokusområdene er i stor grad en opplisting av aktiviter, uten at det er beskrevet hvordan disse forventes å bidra til måloppnåelse.

Distriktssenteret mener det allerede fra starten av prosjektet burde vært etablert en praksis mht. rapportering og logging av resultater i forhold til målene. Det første året har prosjektledelsen i stor grad rapportert aktivitet og tiltak, og i mindre grad løpende måloppnåelse. Det er tatt grep midtveis i prosjektperioden, blant annet gjennom utsending av spørreskjema til bedrifter og gründere, for å søke å rette opp dette.

Målformulering knyttet til å snu eller bedre en negativ befolkningsutvikling er ofte ett av målene i slike kommunale næringsutviklingsprosjekter. Distriktssenteret mener slike målsettinger ofte er for ambisiøse vurdert opp mot prosjektenes tidshorisont og tilgjengelige ressurser. Vi mener det er grunn til å stille spørsmål om dette også i forhold til NYSS-prosjektet.

Resultat og effekt

Prosjektet er i gjennomføringsfasen. Det er derfor tidlig å vurdere endelig måloppnåelse i prosjektet. Prosjektet har imidlertid bidratt til et større engasjement blant nyetablere. Det vises her til at mange både har deltatt og deltar på jobbskapingsprosesser, etablererkurs, FRAM-kurs i regi av Innovasjon Norge. I tillegg har prosjektledelse vært aktiv mht. bedriftskontakt og oppfølging. Det forventes at denne aktiviteten også skal gi positive bidrag til måloppnåelse.

Prosjektet har bidratt til økt etableringslyst i kommunen. Dette dokumenteres blant annet gjennom vesentlig flere søknader til Innovasjon Norge fra lokale etablerere. Relasjonene mellom kommunen og Innovasjon Norge har blitt styrket i prosjektperioden. Det er blant annet inngått en samarbeidsavtale mellom kommunen og Innovasjon Norge.

Det vil være aktuelt for Distriktssenteret å spesielt kartlegge prosjektet mht. måloppnåelse når sluttrapport foreligger (forventes i løpet av 2011).

Nyskapning og kreativitet

Støtte til nyskapingsaktiviteter har vært sentralt i prosjektet. Dette har gitt seg utslag i at flere gründere arbeider med utvikling av nye produkter (varer og tjenester). Distrikssenteret mener at prosjektet i hovedsak har benyttet eksisterende metoder / arbeidsprosesser i sitt arbeid.

Prosjektet Nyskaping i Snåsa (NYSS) over 2 år (2009 – 2010), med Snåsa kommune som eier, er i all hovedsak et næringsutviklingsprosjekt med vekt på nyskaping og entreprenørskap.

Læringsverdi

Mange kommuner har opplevd og vil oppleve tilsvarende akutte utfordringer i sitt lokalsamfunn. Med aktivt bruk av media, flere folkemøter i en tidlig fase, samt etablering av et sterk lokalt og regionalt partnerskap lyktes det Snåsa kommune som prosjekteier å skape nødvendig og god aksept, engasjement, involvering og medvirkning. Detteᅡᅠsåvel hos lokalbefolkning, næringsliv og regionale aktører (Innovasjon Norge og Fylkeskommunen).

Med utgangspunkt i konkursen i Øverbygg AS, og gjennom bevisste tiltak ble det tidlig skapt et bredt og godt fundament for nyskapingsprosjektet. Kriseforståelse og behov for nyskaping/entreprenørskap er her sentrale stikkord.

Mål og resultat

Distriktssenteret mener det er skapt et større trøkk i arbeidet med næringsutvikling i kommunen. Dette gjelder ikke minst økt kapasitet i forhold til å følge opp grᅢᄐndere. Relasjonene mellom kommunen og Innovasjon Norge er styrket i prosjektperioden. Målsettingene med prosjektet er ambisiøse i forhold til ressurstilgang og tidshorisont. Det kunne vært en klare og mer tydelig visjon for prosjektet, og det burde allerede fra starten av vært laget et design for hvordan resultatene og effektene skal dokumenteres/måles.

Prosess og vurderinger

Distriktssenteret mener prosjektet har vært kjennetegnet av en god lokal forankring (kommune og lokalsamfunn). Det ble i forfasen og tidlig fase av hovedprosjektet jobbet bevisst med medvirkning og mobilisering. Kommunens ledelse har vært avgjørende for etablering av det regionale partnerskapet. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge har spilt en aktiv rolle i hele prosessen. Prosjektledelsen har innehatt nødvendig kompetanse.

Veien videre

Krisen i Snåsa-samfunnet er på sett og vis over i den forstand at bedriften som utløste krisen relativt raskt kom i gang igjen med nye eiere i 2009. Dette representerer en utfordring med tanke på et bredt og nødvendig engasjement og medvirkning fra både sentrale aktører i næringsliv og kommunal virksomhet (politikere) i den gjenværende prosjektperioden (2010). Dette er også nødvendig mht. langsiktige prioriteringer av lokalt næringsutviklingsarbeid.

Sommeren 2010 ble kommunen prioritert mht. bolystmidler til et omdømmeprosjekt «GNEST» – Godt Nyskapende Engasjement Skaper Trivsel. Det vil være avgjørende å få til en god overgang fra NYSS til GNEST, og samtidig klare å prioritere arbeidet med næring- og nyskaping. Distriktssenteret vil foreta en kartlegging av resultatene av NYSS-prosjektet når dette er avsluttet.