Nettverket for gjenreisingsbyer i Midt-Norge eies av de fem kommunene Namsos, Steinkjer, Rauma, Kristiansund og Molde. Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal fylkeskommune har vært involvert siden starten. I Møre og Romsdal fylkeskommune er tilknytningen til nettverket stadfestet i handlingsplanen for fylkesplan. I starten ble nettverket koordinert av Husbanken region Midt-Norge. Siden Husbanken trakk seg ut av nettverket, er det ikke gjort formelle vedtak i kommunene som stadfester at de eier nettverket i fellesskap.

Etter at BLEST-midlene ble tildelt nettverket, ble koordinatorrollen utlyst og tildelt Steinkjer kommune. Distriktssenteret har inntrykk av at denne prosessen skjedde uten at det ble stilt som krav om at nettverket skulle forankres politisk i alle kommunene.

Nettverket har i løpet av prosjektperioden ikke klart å forankre et felles vedtak om deltakelse og eierskap. Forslag til saksframlegg for kommunene er presentert nettverket, uten at en er blitt enig om et felles dokument. Etter planen skal dette behandles på samling i nettverket våren 2011.

Vi har inntrykk av at engasjerte enkeltpersoner i kommunene har bidratt til å skape en viss oppmerksomhet og relativt god deltakelse på felles samlinger. Slik vi ser det, er det mye som tyder på at tildeling av midler, som kom uten prosesser og politiske vedtak i kommunene, har ført til at flere av kommunene ikke har sett behovet for forankre arbeidet godt nok. Vi har inntrykk av at det er en oppfatning at nettverket fungerer, uten at en forplikter seg og deltar på fullt alvor.

At en i løpet av prosjektperioden ikke har klart å formalisere et apparat for hvordan nettverket skal håndteres, kan også være en indikasjon på at forankringen ikke er tilstrekkelig på plass.

Siden prosjektet har faste kontaktpersoner i kommunen, har de en form for styringsgruppe. Slik vi ser det fungerer denne gruppa mer som en arbeidsgruppe uten verken styringsgruppe eller eiere.

Selv om selve gjenreisingsarbeidet er godt forankret og tildels fungerer godt i enkeltkommuner, mener Distriktssenteret at nettverket som sådan mangler forankring og tydelige eiere. Vi mener at Husbanken region Midt-Norge som initiativtaker og eier i starten, burde vært mer tydelig og stilt krav om formell forankring før penger og ansvar ble tildelt nettverket. Vi stiller også spørsmål ved om de underveis kunne bidratt til å støtte nettverket med organiseringen av arbeidet.

Det er gjennomført nettverkssamlinger i alle kommuner med representasjon fra både politisk ledelse, administrasjon og næringsliv i de respektive byer. På flere samlinger har det også vært informasjon fra gårdeiere, byvandringer og folkemøter med relativt god oppslutning.

Distriktssenteret kjenner ikke til at det har vært åpne prosesser hvor lokalbefolkning eller næringsliv har kommet med innspill til arbeidet i nettverket.

Distriktssenteret mener likevel at det er skapt en viss mobilisering i tilknytning til samlinger. Media har vært brukt aktivt og det er skapt et engasjement hos de som har deltatt på folkemøter og byvandringer.

Kvinner og ungdom er uttalt som viktige målgrupper. Et viktig delmål i BLEST programmet er å etablere gode lokale prosesser gjennom bred deltakelse og involvering. Når det gjelder målgruppene oppfatter vi det slik at nettverket har tilpasset seg målsettinger i BLEST uten å reflektere godt nok over hva dette betyr for arbeidet.

Selv om Kristiansund kommune i sitt formidlingsprosjekt har nådd ut og engasjert mange ungdommer, har vi inntrykk av at nettverket som sådan ikke har hatt fokus på verken bred involvering eller spesielle målgrupper. For å jobbe godt med tema som medbestemmelse og mobilisering forutsettes det bevissthet og kompetanse om betydningen av en slik arbeidsform i utviklingsarbeid. Hvis det oppfattes slik at for eksempel bestemte målgrupper er tredd nedover hodene på de som er involvert, vanskeliggjør det arbeidet.

Når det gjelder formidlingsprosjektet i Kristiansund har det vært involvering fra skoleverket, hovedsaklig gjennom rektorer. Selv om enkeltprosjekter i kommunene har skapt både begeistring og mobilisering og tildels involvert brukergrupper, mener vi nettverket med fordel kunne hatt sterkere fokus på gode medvirkningsprosesser. Ett av målene er også å dele erfaringer om dette arbeidet. I alt utviklingsarbeid er det viktig å involvere målgrupper, både i planlegging og gjennomføringsfaser. Slik vi ser det, kan det stilles spørsmål ved om en i nettverket har hatt tilstrekkelig vilje og kompetanse til å se verdien av gode medvirkningsprosesser internt i organisasjonene og eksternt mot målgrupper/befolkning.

Landskapsarkitekt Lars-Eirik Havdal i Steinkjer kommune har fungert som koordinator i perioden med finansiering via BLEST programmet. Det er ikke definert en stillingsandel eller mandat for oppgaven, men det er satt av 100 000 kroner årlig til koordinatorrollen. I praksis utgjør dette ca. 20 % stilling. Alle kommuner i nettverket har egne kontaktpersoner. Disse har ikke definert stillingsandel i nettverket, men gjør jobben som en del av sin ordinære stilling i kommunene. Med unntak av Kristiansund kommune er alle kontaktpersoner tilknyttet kommunens planavdeling. Flere kommuner har skiftet kontaktperson i løpet av prosjektperioden.

Kontaktpersoner høsten 2010

• Steinkjer kommune: Lars-Erik Havdal, landskapsarkitekt
• Kristiansund kommune: Ingard Warvik, enhetsleder i kulturenheten
• Molde kommune: Jostein Bø, arealplansjef
• Namsos kommune: Sturla Leirvik, planlegger
• Rauma kommune: Marco Bￃﾶhn, planlegger

Fylkeskommunene har bidratt med innhold i samlinger og skaffet ekstern fagkompetanse. Eksempel er ekspertise på mineralittpuss i tilknytning til rehabilitering av den gamle brannstasjonen i Steinkjer. Slik vi oppfatter det kan fylkeskommunene betraktes som tilnærmet likeverdige deltakere i nettverket. Både Husbanken, Riksantikvaren og ulike fagmiljø har bidratt på samlinger.

Slik vi oppfatter det, er det er få i nettverket som har erfaring med å arbeide i nettverk. Vi har imidlertid inntrykk av at det har vært en stor styrke for nettverket at det har vært med en representant fra kultursektoren som har en annen faglig og praktisk tilnærming til utviklerrollen enn de som tradisjonelt jobber med plansaker. I alt utviklingsarbeid vil det være en styrke at arbeidsgrupper er sammensatt av personer med ulik kompetanse.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om en i arbeidet ville vært tjent med en enda bredere sammensetning av fagkompetanse i nettverket, samt en mer helhetlig faglig tilnærming internt i kommunene. I Kristiansund har en erfart at det er stor forskjell på kompetanse og arbeidsmåter i kulturenheten og på bygningssjefens kontor. Erfaringer herfra er at ulik faglig kompetanse har bidratt til å utvikle perspektivet i arbeidet.

Å arbeide i nettverk betinger god evne til å motivere, begeistre og samhandle med andre mennesker. Distriktssenteret har inntrykk av at det har vært tungt å drive nettverket. Vi mener at arbeidsform og utnyttelse av de ressurser som er tilgjengelig først og fremst er prosjekteier sitt ansvar. Ved manglende forankring, kombinert med usikkerhet rundt hva som er riktig arbeidsform vil det være vanskelig å få gjennomført arbeidet på en god måte.

I undersøkelsen ￂﾫHatten av, en analyse av prosjektlederrollen i samfunnsutviklingsprosjekter beskrives prosjektlederrollen som det ￂﾫkomplette mangesysleriￂﾻ hvor det forventes at prosjektleder har erfaring og kompetanse på mange felt. En prosjektleder har sjelden kun sterke sider. Da er det viktig at prosjekteier støtter opp under og sørge for at andre ressurspersoner kan utfylle prosjektleder. I nettverk for gjenreisingsbyer i Midt-Norge kan det etter Distriktssenteret sin vurdering stilles spørsmål ved om prosjekteier har vært sitt ansvar bevisst. Vi mener også at det kan stilles spørsmål ved om det har vært en fornuftig organisering av nettverket.

I alt prosjekt- og utviklingsarbeid er det også viktig at en underveis vurderer hva som fungerer og hva som bør justeres for å nå de mål en har satt seg. En fordeling av midler og ressurser på de respektive kommuner kunne for eksempel bidratt til en sterkere ansvarliggjøring, et sterkere engasjement og motivasjon samtidig som flere ressurspersoner kunne utfylt hverandre i det daglige arbeidet.

Byene som deltar i nettverket har på ulikt vist satset på gjenreising som et element i sitt utviklingsarbeid. I og med at alle i nettverket deltar på kommunens vegne er kommunene direkte involvert i arbeidet. Alle kommuner har stilt sine kontaktpersoner til disposisjon og finansiert deltakelse på samlinger. I konkrete prosjekter har kommunene bidratt med 50 % finansiering. En viktig forutsetning for at gjenreising blir et element i kommunens utviklingsarbeid er at gjenreisingsbyen betraktes som en kvalitet og mulighet for utvikling. Distriktssenteret er usikker på om alle byer/kommuner i nettverket vurderer det slik.

I Kristiansund er formidlingspakken et synlig eksempel på at arbeidet har skjedd som et resultat av kommunens engasjement. Her har kommunens egne tilsatte hatt ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om gjenreisingsbyen. Det meste av arbeidet med formidlingspakken er ferdigstilt og kommunen har blant annet fått til et samarbeid med avisa Tidens Krav om markedsføring ut mot lokalbefolkningen. Både utstilling, tv-serie, informasjonshefter og annet materiale brukes aktivt i skolen og det er skapt stor interesse lokalt.

Distriktssenteret har inntrykk av at kommunen på en spennende måte har klart å ta i bruk gjenreisingselementet som en faktor i lokalt utviklingsarbeid. Ut over at nettverket har vært en viktig finansieringskilde er vi usikker på dets betydning for arbeidet. Det vil uansett være en stor mulighet for de andre i nettverket til å tilpasse materiale og lære av det arbeidet som er gjort i Kristiansund.

I Steinkjer er gjenreising blitt et bærende element i byens utvikling. Distriktssenteret har inntrykk av at kommunene i nettverket i løpet av BLEST perioden har blitt mer bevisst på kvaliteter ved gjenreisingsbyen. Dette gjenspeiles blant annet i planverket til de enkelte kommunene. Vi har ikke tilstrekkelig innsikt i prosessene til å si om dette skyldes arbeidet i nettverket.

Både Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommune har støttet aktivt opp om arbeidet. Særlig i starten ga de viktige bidrag til innhold og gjennomføring av felles samlinger.

Distriktssenteret har inntrykk av at begge fylkeskommunene ser verdien av at gjenreisingsbyene samarbeider. Vi har også inntrykk av at de er positive til å bidra til faglig utvikling i nettverket. Vi mener det er viktig at fylkeskommunene som regional utviklingsaktør støtter aktivt opp, ikke minst når det gjelder forventninger til eierskap og organisering av arbeidet. Det er samtidig en viktig forutsetning at engasjementet og drivkraften kommer fra kommunene.

Målene til nettverket ble endret som følge av BLEST deltakelsen.

Distriktssenteret gjør sine vurderinger på bakgrunn av målformuleringer som er gjengitt i dokumenter fra nettverket. Vi støtter oss til SMART-modellen, det vil si om målene er spesifiserte, målbare, aksepterte, realistiske og tids- og kostnadsbestemt.

Målformuleringer som er meldt inn til BLEST programmet:

Nettverket har som mål å øke statusen for gjenreisingsbyene, og dermed bidra til bolyst og engasjement i disse tettstedene. Målsettingen er å øke kunnskapen om at gjenreisingsbyene er en verdifull kulturarv, som det er et regionalt og nasjonalt ansvar å ta vare på. Nettverket skal samordne og formidle erfaringer om hvordan bygge stedsidentitet og medvirkning hos innbyggerne samt bidra til erfaringsutveksling innen tekniske utfordringer.

Andre målformuleringer som er gjengitt i dokumenter fra nettverket:

• Gjenreisingsbyene er fysiske manifestasjoner på en viktig historisk periode i Norge. Gjenreisingsbyene er en kulturarv som vi skal ta vare på
• Nettverket skal ha som mål å øke statusen for gjenreisingsbyene. Først og fremst mellom innbyggere og gårdeiere, men og innen for eksempel reiseliv. Viktige grupper er kvinner og ungdom (for å demme opp mot utflytting).
• Utveksle erfaringer fra reguleringsarbeid, bevaring, fredning, byggesaksarbeid osv.
• Utveksle erfaring om håndverksarbeid, som mineralpuss, etterisolering, taktekking osv.
• Inspirere hverandre i dette arbeidet

Distriktssenteret oppfattet det slik at målsettingene for nettverket ble justert og tilpasset forventninger fra Husbanken og forutsetninger for deltakelse i BLEST programmet. Vi er usikre på om målsettingene som er nedfelt skriftlig, er vurdert i forhold til det som deltakere i nettverket egentlig har hatt som ambisjon og målsetting når de gikk inn i nettverket.

Vi har inntrykk av at de egentlige målsettingene er å øke status for gjenreisningsbyene, utveksle erfaringer gjennom samlinger og å inspirere hverandre. ￃﾅ ta i bruk gjenreisingstematikken som et element i arbeidet med barn og unge har kommet til underveis.

Slik målsettingene fremstår på papiret er det en blanding av svært ambisiøse målsettinger knyttet til generell bolyst og engasjement hos befolkningen, og spesifiserte målsettinger som er mer tiltaksrettet. En generell betraktning er at enkelte målsettinger er alt for omfattende, og at det er liten realisme i vurdering av nettverkets betydning for å nå viktige samfunnsmål som å demme opp mot utflytting. Det er ofte sammensatte årsaker til at en når slike samfunnsmål. Nettverkets betydning er det vanskelig å måle. Målet om å samordne og formidle erfaringer om hvordan en bygger stedsidentitet og jobber med medvirkning er mulig å gjennomføre om det planlegges og prioriteres.

Slik vi ser det, kan for omfattende og ambisiøse målsettinger bidra til at arbeidet blir uklart og engasjementet synker. For en prosjektleder eller koordinator kan det skapes urealistiske forventninger til hvilke resultater som skal oppnås.

I all hovedsak vurderes målene til å være både spesifiserte, målbare og realistiske. Slik vi ser det er den største svakheten at målene i liten grad har vært gjenstand for kvalitetssikring og justering underveis. Manglende forankring og utydelige eiere kan være den viktigste årsaken til at dette ikke er gjennomført.

Stort oppmøte og engasjement på felles samlinger vurderes til å være en god indikasjon på at nettverket oppleves som både nyttig og inspirerende. Dette bekreftes også i samtale med kilder. Ingard Warvik i Kristiansund understreker at deltakelsen i nettverket har vært en suksess langt over forventningene. Deltakelsen i nettverket har bidratt til engasjement og ikke minst muligheter for å finansiere et lokalt initiativ i Kristiansund.

Tilbakemeldinger tyder på at den oppmerksomheten og engasjementet som er skapt i BLEST-perioden har bidratt til å øke stoltheten hos innbyggere i enkelte gjenreisingsbyer. Vi har også inntrykk av at gjenreising har blitt et bærende element i enkelte sentrumsplaner og et moment i planverket generelt. Distriktssenteret har ikke god nok innsikt i det arbeidet som skjer lokalt til å vurdere nettverkets betydning for en slik utvikling. I lokalt utviklingsarbeid er det ofte slik at mange tiltak sammen bidrar til utvikling. Det er vanskelig å måle effekter av enkeltsatsinger når det gjelder overordnede mål knyttet til bolyst og flyttestrømmer.

I Kristiansund er det tydelig at formidlingspakken har vært viktig for å skape oppmerksomhet og øke statusen for gjenreisingsbyen. I Steinkjer er det flere eksempel på at identiteten og stoltheten til gjenreisingsbyen er i utvikling. Når Steinkjerfestivalen markedsfører Steinkjer som en gjenreisingsby, er det en indikasjon på at flere enn de som er direkte involvert i gjenreisingsarbeidet vurderer verdien ved gjenreisingsbyen som en kvalitet. Det er også sannsynlig at slike initiativ bidrar til at innbyggerne blir mer stolte over byen sin.

Dette kan i neste omgang påvirke folks bolyst. I denne byen skjer det parallelt et arbeid med å etablere et Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur. Prosjektleder for dette arbeidet har i samme periode drevet mye utadrettet arbeid som også har skapt oppmerksomhet. Det er sannsynlig at summen av flere tiltak har bidratt til å øke stoltheten hos innbyggere. Kontaktperson i Nord-Trøndelag Fylkeskommune Grete Sildnes sier, med referanse til Steinkjer, at trenden har snudd i store deler av folket og at det nå er en stolthet i det å være gjenreisingsby. Hun sier at forandring har skjedd i større grad enn det som var forventet.

Distriktssenteret kjenner ikke til at det er gjort undersøkelser som stadfester måloppnåelsen.