Kåfjord kommune er prosjekteier. Eierne har vært involvert i prosjektet både i utarbeidelse av prosjektplan og gjennomføring av prosjektet. Oppstart av prosjektet kom etter at et enstemmig komunestyre gav sin tilslutning.

Prosjektansvarlig er leder for Utviklingsavdelingen i kommunen.

Prosjektet startet opp i januar 2008 med utgangspunkt i et tidligere prosjekt «Lokal mobilisering» med en prosjektleder i 100 % stilling. I desember 2008 sluttet denne prosjektlederen. I perioden januar 2008 til august 2009 hadde næringskonsulenten ansvar for prosjektet i 50 % stilling. Fra august 2009 ble en ny prosjektleder tilsatt i 100 % stilling. Prosjektets forskjellige arbeidsoppgaver er blitt integrert og fordelt innenfor kommuens Utviklingsavdeling.

Styringsgruppen er sammensatt av ordfører, rådmann, en ung politiker, en representant for reiselivsnæringen, en for lag og foreninger og leder for nærmiljøsentralen.

Distriktssenteret vurderer det kommunale eierskapet til prosjektet som godt. Både sentrale representanter fra administrasjon,politikk, næringsliv og frivillige sitter i styringsgruppa. Skifte av prosjektleder flere ganger i løpet av en tre års periode vil etter vår vurdering være en utfordring, men Kåfjord ser ut til å ha hatt et godt grep om prosjektet i hele prosjektperioden.

Prosjektet har flere målgrupper. Kommunen ønsker å få med seg innbyggerne i kommunen i prosjektet og setter fokus på de mange ressurser som finnes i lokalbefolkning. Kommunen selv er også målgruppe. Dette handler om kommunens rolle som tilrettelegger, utviklingsaktør og drivkraft for samhandling mellom innbyggere, kommune og næringsliv. Næringslivet er også en målgruppe gjennom fokus på produktutvikling og ideer som kan gi nytt næringsgrunnlag innenfor innenfor kulturnæringer og turisme.

Kommunen har siden oppstart av prosjektet jobbet med å få målgruppene involvert i arbeidet.

I oppstartsfasen ble det avholdt en rekke folkemøter. På bakgrunn av disse møtene ble det er opprettet fire grendelagsutvalg, et for hver kommunedel. Det er i løpet av prosjektets gang etablert et tett samarbeid mellom grendeutvalgene og kommunenes stedsutviklingsprogram.

Kommunen har etablert et eget prosjekt i regi av Nord-Troms Regionråd om ungdom og omdømme. Det har vært avholdt et dialogseminar med ungdom om temaet ”Hva skal Kåfjord være god på ?”. Kulturkonsulenten i kommunen jobber med opprettelse av en ressursbank med utflyttede Kåfjord ungdom.

Den formelle involveringen av målgruppene har skjedd gjennom styringsgruppen, der alle målgrupper for prosjektet har vært involvert. Kommunen sier selv i sin statusrapport av 30.9.09 at de vil rette ytterligere fokus mot involvering av ungdom og kultur. Dette forklares med at innenfor satsingsområdet kultur, har kommunen ønske om å dra med ungdom i enda større grad enn det som har skjedd fram til nå.

Distriktssenteret mener at målgruppene har vært godt involvert i prosjektet, både formelt gjennom styringsgruppen og gjennom de aller fleste tiltakene som er gjennomført. Dette har etter vår mening bidratt til å skape det engasjement blant innbyggeren som et slikt prosjekt er avhengig av for å lykkes.

I prosjektperioden har prosjektet blitt ledet av tre ulike prosjektleder. Til tross for dette vurderer Distriktssenteret at kommunen har hatt et godt grep om prosjektet hele tiden. Nåværende prosjektleder er tilsatt i 100% stilling. Kommunen har satset på en tverrfaglig tilnærming til dette prosjektet ved at det har vært en sentral oppgave for Utviklingsavdelingen. Utviklingsavdelingen har ansvar for planarbeid, prosjekter, næring og landbruk, samiske spørsmål og kultur, bibliotek og samisk språksenter. Prosjektleder har derfor kollegaer med ulik fagbakgrunn å spille på i avdelingen hvor hun sitter.

Kåfjord kommune eier prosjektet og har selv ansvar for gjennomføring og evaluering. Distriktssenteret mener at dette er en viktig del av kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunen har etter vår mening utnyttet det lokalpolitiske handlingsrommet og satt i gang et prosjekt som involverer alle lokalsamfunnene i kommunen. Kommunen har bidratt til lokal mobilisering og har på den måten bidratt tilå skape et nettverk mellom utviklingsaktører i lokalsamfunnet.

Distriktssenteret ser at kommunen har tatt mange grep for å lykkes bedre som samfunns- og næringsutvikler. Det er en rød tråd i satsingen på kulturbasert næringsarbeid i kommunen, helt fra oppstart av Riddu-Riddu festivalen i 1991.

Kommunen har opprettet en næringshage/inkubator som er et tilbud til etablerere eller andre for utvikling av sine prosjekt/planer. Det gis tilbud om kontorplass/konsulenthjelp. Utviklingsavdelingen har utarbeidet en veileder for nyetablerere og andre næringsaktører som hjelp for å komme i gang med etablering. Kommunen har arrangert samarbeids/produkt- møter med ulikel reiselivsaktører langs Lyngenfjorden.

Fylkeskommunen var aktivt med i oppstarten av prosjektet, da de bidro med innspill til prosjektsøknaden. I prosjektets gang har ikke fylkeskommunen utøvd noe aktiv rolle, foruten at de har gitt et stort finansielt bidrag. Kommunen ønsker seg gjerne en tettere oppfølging fra fylkeskommunen i sine prosjekt.

Formålet for prosjektet er ”skape ny og fremtidsrettet næringsgrunnlag i utviklingen av kulturnæringene gjennom reisemålsutvikling basert på prinsippene for geoturisme”. Geoturisme er blant annet definert av FN som turisme som ivaretar stedets egenart, miljø, estetikk og kultur og som kommer lokalbefolknningen til gode.

Overordnet mål for prosjektet er å skape en lokal og handlingsrettet metode og strategi for utvikling av lokalsamfunnet gjennom lokal mobilisering, kommunen som tilrettlegger og å skape nytt næringsgrunnlag innenfor kulturnæringene og geoturisme.  Aktiviteter er opplistet i prosjektbeskrivelsen uten at det er beskrevet hvordan disse forventes å bidra til måloppnåelse.

I statusrapport fra 2009 er aktiviteter og tiltak listet opp, men kommunen har i liten grad vurdert måloppnåelse.

Prosjektet har i noen grad definerte mål, men målene er ikke kvantifisert og derfor vanskelig å måle. Prosjektet har ikke milepæler som grunnlag for resultat- og effektvurdering eller fokus på risikovurdering. Distriktssenteret mener at målene kunne ha vært brutt ned til flere delmål og i større grad vært kvantifisert for å kunne vurdere egen måloppnåelse både i midtveisrapporten fra 2009 og etter at prosjektet er avsluttet i 2011.

Prosjektet er i gjennomføringsfasen og er ikke sluttført. Det er derfor for tidlig å vurdere en endelig måloppnåelse i prosjektet. Kommunen kan imidlertid vise til en rekke tiltak som er iverksatt:

Det er utarbeidet et eget turkart for Kåfjord samt deler av Nordreisa og Storfjord. Dette stod ferdig i 2008.

Fysisk merking av turstier er inne i sluttfasen, mange løyper er allerede merket. Informasjonsskilt med tekst og bilder er på plass. Disse skiltene er satt opp på start av løyper eller portal områder, samt andre utvalgte steder.

Kommunen er i dialog med idrettslag om vedlikehold etter skjøtselsplan og vil opprette et skjøtselsfond. Brosjyrer med tekst og egen design er utarbeidet.

Arkitekt/lærer Sami Rintala hadde med studenter fra NTNU til Kåfjord, studentene tegnet og bygde gapahuk i tilknytning til Ankelia friluftsmuseum. Denne er plassert slik at den er i nærheten av turløyper i området.

«Kulturambassaden» i Tromsø sommeren 2008 – «Box Home» er tegnet av Sami Rintala og er nå på plass i kommunen som kontor.

Årlig arrangeres det husflidsmarked i Birtavarre med fokus på husflid, mat og andre lokal produkter. I 2009 ble også ”spinnvill rokkefestival” arrangert.

Det er opprettet felles arenaer for utvikling av produkt ”Kåfjord”, her har kommunen avholdt møter med interesserte aktører.

Kommunen har konkrete og vedtatte planer for å gjennomføre stedsutviklingsprosjekter i Manndalen, Birtavarre, Olderdalen og Djupvik/Spåkenes.

Birtavarre stedsutviklingsprosjekt «Fra ishavet til Halti» er en del av Blest-programmet og har fått midler gjennom Husbanken til fysiske tiltak. Arkitektene Rintala/Eggurson er samarbeidspartnere i dette prosjektet og har stått for utformingen av info/stoppested i Birtavarre sentrum.

Hengebrua i Sabetjohk har vært ute på anbud og har fått fullfinansiering selv om den ble nesten seks ganger dyrere enn antatt .

Kommunen sier selv i sin statusrapport: ”Prosjektet er etter vår mening på rett spor og vi har oppnådd et engasjement, samt en profilering som har vært meget god. Prosjektet har vært med på å sette Kåfjord og Nord-Troms på kartet, samt at det har skapt et engasjement og tro på at det er mulig å leve ”det gode liv” i Kåfjord og Nord-Troms”.