Kommuneplanen er Øvre Eiker kommune sitt overordnede styringsdokument. Planen består av en samfunnsdel og en arealdel med bestemmelser som er juridisk bindene for arealbruken i kommunen. Planperioden er 12 år, men perspektivene og konsekvensene er lengre.

Plan- og bygningsloven § 10-1 omhandler kommunal planstrategi. Her står det at kommunestyret skal minst èn gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.

Øvre Eiker sitt kommunestyre vedtok 18. mars 2009 å igangsette rullering av kommuneplanen med utarbeidelse av planstrategi i 2009. Øvre Eiker kommune organiserer rulleringen av kommuneplanen som et prosjekt.

Øvre Eiker kommune har følgende organisering og tidsplan:

Politisk organisering

• Styringsgruppe – Kommuneplanutvalget som består av formannskapets medlemmer og SVs gruppeleder.
• Referansegrupper – fagkomiteene  (fagkomite 1 – fysisk stedsutvikling, fagkomite 2 – innbyggernes livsløp, fagkomite 3 – kultur, ressurs og miljø, fagkomite 4 – utredningskomiteen)
• Kommunestyret – vedtar planprogram og egengodkjenning av kommuneplanen

Administrativ organisering

• Styringsgruppe – Rådmannens ledergruppe
• Prosjektgruppe – tverrsektorielt sammensatt og består av fagpersoner fra ulike avdelinger
• Prosjektleder – Gun Kjenseth, kommuneplanlegger

Distriktssenteret mener at organiseringa av kommuneplanarbeidet er fornuftig.  Vi er kjent med at dette er en enkel rullering av kommuneplanen hvor en samtidig legger om til digitale grunnkart. Både politikere og administrasjon har en aktiv rolle i prosessene fram til planen legges ut til høring og det er etter Distriktssenteret sin mening avgjørende for et godt resultat. At dette er gjennomtenkt ser vi også ved at planprogrammet har egne premisser for informasjon, medvirkning og involvering. Disse er:

• Politiske drøftinger i kommuneplanutvalget og fagkomiteen skal stå i fokus
• Grendeutvalgene har en sentral rolle i revidering av tettstedplanene
• Kommuneplanutvalgets medlemmer deltar i møter med grendeutvalgene/møter i månedskiftet februar/mars 2010
• Etablerte råd og utvalg benyttes som referansegrupper i ulike faser (rådet for funksjonshemmede, eldrerådet, barne- og ungdomsrådet, næringsrådet, idrettsrådet, sang- og musikkrådet, kontaktutvalget for fisk og vilt, klimaforum)

Tidsplan

• 18 mars 2009 – kommunestyret gjør vedtak om rullering av kommuneplanen
• Innledende planarbeid – vedtak planprogram, november 2009 – mars 2010. Kommunestyret stadfestet planprogrammet i møte 14. april 2010
• Utarbeidelse av høringsforslag – arbeid i ressursgrupper og referansegrupper, januar 2010 – juli 2010
• Høringsfase – offentlig høring og høringsmøter, august – september 2010. Høringsforslag for kommuneplan 2010 – 2022 ble sendt på høring 29. september 2010 med frist 13. november 2010
• Bearbeiding og endelig vedtak av ny kommuneplan, oktober – desember 2010.

Distriktssenteret mener at Øvre Eiker kommune arbeider etter en tidsplan som gir rom for å arbeide med innspill gjennom prosesser. Dette er spesielt viktig i innledende faser av arbeidet. Distriktssenteret tror likevel det med fordel kunne vært lengre høringsfase på forslaget til kommuneplan, høsten 2010.

Kommuneplanen og grendeutvalgene

I høringsperioden for planprogrammet deltok medlemmene i kommuneplanutvalget på grendemøter. Skotselv hadde møte 9. mars 2010. Grendeutvalget hadde arbeidet fram mot dette møtet i lengre tid, og hadde en godt forberedt liste over tiltak de ville spille inn. I referatet fra grendeutvalget sitt møte 16.. september 2010 står følgende ”Høringsutkast for kommuneplan – GU fornøyd med at mange saker som har vært diskutert er tatt inn. Takt i boligbygging i Skotselv viktig (6 pr år i 12 år – med en noe høyere takt i starten av perioden)”.

Fiskum grendeutvalg har også kjørt lange og grundige prosesser som har ført til mange tiltak som er spilt inn til kommuneplanarbeidet. 2. mars 2010 har styret i grendeutvalget spilt inn følgende saker til kommuneplanen: Boligretninger, tilkomst til nytt boligområde, friluftsområder langs elven på begge sider, endre friluftsområde nord for elven, utvidelse av friluftsområder oppover elven, skiløyper og trase for ny lysløype etter nedførselvei, utvide området til gamlekirken, parkering til friluftsområder, trafikksikkerhet

Distriktssenteret synes det er interessant å registrere den tilfredsheten som grendeutvalgene signaliserer i forhold til prosessene til rullering på kommuneplan 2010 – 2022. Distriktssenteret tror det kommer av gode erfaringer ved måten de arbeider på. Fiskum grendeutvalg forteller om et stort engasjement rundt kommuneplanarbeidet i 2005 og 2006 hvor de fikk igjennom mange av de sakene som grenda hadde foreslått.

Grendeutvalgene har eierskap til kommuneplanprosessene. Arbeidsmetoden som Øvre Eiker kommune arbeider etter ved at grendeutvalgene og kommunene arbeider tett og målrettet sammen gir forutsigbarhet. Grendeutvalgene mener at de får til mye, og at en etablert praksis for dialog og kommunikasjon skal ha mye av æren for dette. Buskerud fylkeskommune mener det er unikt av Øvre Eiker kommune å klare å få medvirkning fra alle deler av kommunen i kommuneplanarbeidet.

Øvre Eiker kommune har gitt hvert grendeutvalg en kommunal saksbehandler som deltar på alle møtene i grendeutvalget. Spørsmål som kommer fram i møtene tas med til rådhuset og avklares enten der eller i dialog med andre samarbeidspartnere. De kommunale politiske utvalgene orienteres ofte om prosessene i grendene, og en legger opp til å ha så korte beslutnings punkter som mulig. Flere av de sakene som grendeutvalgene initierer må politisk behandles, og Distriktssenteret mener det er nødvendig.

Det var i sin tid politikerne i Øvre Eiker som opprettet grendeutvalgene. Grendeutvalgene er politikernes forlengede arm ute i tettstedene. Distriktssenteret mener derfor at så lenge beslutningsmyndigheten ikke er delegert så må beslutningene fattes der myndigheten hører hjemme. De fleste sakene fra grendeutvalgene havner i fagutvalg 1 som heter fysisk stedsutvikling.

Allerede i kommuneplan for Øvre Eiker 2002 – 2014 er medvirkning tatt med som eget satsingsområde. Kommunen beskriver det selv som en naturlig oppfølging av at de er en visjonsstyrt kommune – sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. Målet er at kommunen ønsker at innbyggerne selv skal delta aktivt i stedsutviklingen.

I 2002 startet man med etableringen av grendeutvalg. Bakgrunnen for denne tenkingen var at Øvre Eiker kommune skulle legge til rette for at innbyggerne kunne delta og ha innflytelse på eget nærmiljø ut fra egne forutsetninger og muligheter. I kommuneplanen for 2002 – 2014 beskrives etableringen av grendeutvalgene på denne måten: Grendeutvalg i alle tettstedene og på Røren inspirerer lokalsamfunnet til aktivt ansvar, samordner lokale tiltak og er lokalsamfunnets talerør overfor kommunen. Det er vedtatt retningslinjer for utvalgets arbeid og avsatt et årlig beløp som driftstilskudd til grendeutvalg for kontakt med og påvirkning av kommunen.

Distriktssenteret mener at Øvre Eiker kommune allerede fra starten la gode rammer for arbeidet i grendeutvalgene. Vedtektene var konkrete, det var forventningsavklaringer rundt drift og støtte til utvalgene, styrene i grendeutvalgene ble gitt stor tillit og ansvar. Distriktssenteret mener også at innbyggernes engasjement blir størst når det kan utøves i eget nærmiljø. Det blir veldig konkret når det er noe som angår en direkte i hverdagen.

Øvre Eiker kommune har i sine kommuneplaner holdt fast på strategien om at kommunen skal satse på tettstedstruktur hvor de fem tettstedene gis hver sin rolle i utviklingen av Øvre Eiker. Rollen baseres på stedenes tradisjon og muligheter, og hva innbyggerne selv ønsker å legge vekt på for utviklingen av sitt tettsted. I uttalelsen fra Buskerud fylkeskommune til forslag til kommuneplan for 2010 – 2022 mener de at Øver Eiker kommune sin utviklingsstrategi er grunnleggende god.

Grendeutvalgene fikk sine vedtekter i 2005. Formålet er likt for alle seks grendeutvalg: Grendeutvalget skal være en samarbeidspartner og pådriver inn mot kommunen i alle saker som grendeutvalget finnet det riktig å ta tak i, som er samlende og til beste for bygda. Grendeutvalget utarbeider og oppdaterer dokumentet visjoner, mål og oppgaver som er underliggende for grendeutvalgets arbeid.  Til grunn for utvalget legges kommunens overordnede mål for grendeutvalg:

• Arbeide for å virkeliggjøre verdiene i Verdimanifestet som er utarbeidet av lag og foreninger i Øver Eiker
• Være bindelegg mellom kommunen og nærmiljøet
• Skape engasjement blant innbyggerne i lokalmiljøet for frivillig samfunnsinnsats
• Legge til rette for og koordinere nærmiljøtiltak der innbyggerne har gode opplevelser sammen
• Arbeide for at innbyggerne fra ulike kulturer integreres og trives i sitt nærmiljø

Vedtektene legger også føringer for at grendeutvalget og valgkomiteen skal representere størst mulig bredde i arbeidsområdet. Grendeutvalget skal bestå av 7 personer og velges på årsmøtet som skal avholdes i januar/februar hvert år.  Årsmøtet skal behandle valg, årsberetning, regnskap, budsjett og handlingsplan for arbeidsåret. Hvert grendeutvalg har ei valgnemnd som skal foreslå personer som skal velges på årsmøtet. Distriktssenteret er ikke kjent med at det foreligger instruks for valgnemnda.

Distriktssenteret mener at Øvre Eiker kommune har vært dristig men samtidig bevisst når de har gitt grendeutvalgene stor frihet. Verdiene ligger også i bunn for det lokale arbeidet. Distriktssenteret understreker at dette også er de grunnleggende tankene når vi påpeker viktigheten av et godt omdømme som en attraksjonsverdi.

I høringsforslaget til kommuneplan for 2010 – 2022 er fortsatt stedsutvikling et hovedsatsingsområde.  Lederne av grendeutvalgene i Skottselv og Fiskum er begge veldig fornøyd med prosessene og høringsforslaget til kommuneplanen. ”Vi trenger nesten ikke lese forslaget for vi vet at våre tiltak er der”, sier lederen av Fiskum grendeutvalg.

Øvre Eiker kommune sin strategi har vært å bevilge midler til stedsutvikling i de 6 grendene i en bestemt rekkefølge. Hvilke grender som skal få hvilke midler når er godt kjent, og grendeutvalgene arbeider konkret med planlegging fram til det blir ”sin tur”. Grendeutvalget mener at denne forutsigbarheten er et avgjørende grep for å få til noe. Midlene er avsatt i det kommunale budsjettet som midler til nærmiljøprosjekt og i investeringsbudsjettet som investeringsprosjekter stedsutvikling.

Distriktssenteret har valgt å bruke Skotselv og Fiskum som eksempler. Skotselv sin investeringsplan er i ferd med å løpe ut, og Fiskum får midler fra og med 2011. Skotselv grendeutvalg sine prioriteringer for 2010 vart lagt fram for grendeutvalget sitt årsmøte, og deretter tatt opp til drøfting i fagkomite 1 for fysisk stedsutvikling kort tid etter. Representanter fra grendeutvalget inviteres alltid til å møte fagkomiteen som styringsgruppe ved drøfting av stedsutviklingsprosjektene.

Skotselv

De 7 som er medlemmer av grendeutvalget sitt styre har blitt gjenvalgt mange ganger – de mener det er meningsfylt å delta. Styret har møte 1 gang per måned og kontaktpersonen fra Øvre Eiker sin planavdeling deltar på alle møtene. Det er årsmøtet i grendeutvalget som vedtar handlingsplanen for kommende arbeidsår. For å involvere innbyggerne i bygda i prosessene inviteres det til åpne grendemøter som i Skotselv heter kulturtorg. Grendeutvalget har også gode erfaringer med at arkitekter hjelper de i prosesser med å identifisere stedets kvaliteter. Skotselv har hatt hjelp av Arkitektfirmaet Snøhetta.

Tiltakene som blir arbeidet fram for å komme på prioritert liste drives fram av innbyggerne i grenda. Det kan være enkeltpersoner, private firmaer, idrettslag eller elvelag. Gjennom dette får en utnyttet dugnadstrøkket som er i bygda. En innrømmer at dette er faglig krevende, og at en er avhengig av at kommunen sin fagperson er en god veileder og har god kontakt inn i sin egen administrasjon.

Øvre Eiker kommune avsluttet de lenge planlagte investeringstiltakene i Skotselv i 2010. Prosjektene har vært utviklet over flere år. Først med involvering av innbyggerne, planlegging, korrigeringer og en kan se de konkrete resultatene. Det har vært mange delprosjekt og mange folk involvert. Disse har vært invitert med på dugnadsfest hvert år. Noen forsinkelser fører til at prosjekter som skulle vært avsluttet i 2010 overføres for finansiering i 2011 og 2012.

Skotselv har eget nettsted (nede pr 05.03.2021 red anm) og grendeutvalget har tatt initiativ til en egen informasjonsavis til alle innbyggerne.

Fiskum

I denne grenda har de i flere år forberedt seg på at investeringsmidler til stedsutvikling står på Øvre Eiker sitt investeringsbudsjett fra og med 2011. Fiskum arbeider etter visjonen ”Stedet i det åpne landskapet”.  Konsulentfirmaet Asplan Viak har bidratt i arbeidet med ny sentrumsplan. Grendeutvalget understreker selv at det har vært lange og grundige prosesser. Det har til tider vært en tålmodighetsprøve å vente på at det skal bli Fiskum sin tur til å få investeringsmidler til stedsutvikling. Fra og med 2011 vil de i en periode på 3-4 år få midler til å realisere tiltakene. De prioriterte utviklingsområdene er: utvikling av trafikknutepunktet for jernbaneundergang og parkering/snuplass for buss, realisere potensialet i sentrumsplanen, utnytte mulighetene i det nye næringsområdet Løken og nye arealer for boligbygging.

Sentrumsplanen er vedtatt etter en lang og grundig prosess og viser bygda sine ambisjoner og ønsker. Det har vært befaringer og åpne møter. Alle planene som har kommet fram på bygdemøter er tilgjengelig via plakater som er hengt opp på biblioteket i bygda. Øvre Eiker kommune bruker ofte uttrykket ”..folket i bygda vil…” når det skal argumenteres for iverksetting av stedsutviklingstiltak i Øvre Eiker. Samhandling mellom arbeidet i grendeutvalget og lokale lag og organisasjoner har vært viktig. En ser også at mange aktiviteter på handlingsplanen til grendeutvalget fører til smitteeffekt på andre aktiviteter og tiltak i bygda. Fiskum grendeutvalg vil derfor understreke viktigheten av forutsigbarhet, dialog, kommunikasjon, tilgang på kommunal fagpersoner i utvalgsmøtene, respekt og gjenytelse for å lykkes i sitt arbeid. Fiskum grendeutvalg har også eget nettsted.

Distriktssenteret mener at denne typen organisering gir et stort engasjement. Arbeidsoppgavene er konkrete, synlige og angår innbyggerne. Etter å ha sett på sammensetning av grendeutvalgene sine styrer mener Distriktssenteret det er riktig å påpeke at ungdom er fraværende.

Distriktssenteret er kjent med at det på skolene arbeides med demokratitenking, men dette må følges opp med konkret handling lokalt. Øvre Eiker kommune vektlegger betydningen av å alliere seg med de som stedet angår. Blant annet på denne bakgrunn mener Distriktssenteret at grendeutvalgene sin sammensetning i større grad må gjenspeile alle generasjoner.

Kulturforståelse og toleranse er en av grunnene til at befolkningen selv tok initiativ til utarbeidelse av verdimanifestet i år 2000. Grendeutvalgene har også integrering som arbeidsoppgave i henhold til sine vedtekter. Skotselv skole har eksempelvis fått Benjaminprisen i 2007. Denne prisen deles ut årlig av Utdanningsdirektoratet til skoler som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Distriktssenteret mener at mange lokalsamfunn kan lære av Skotselv sitt antirasistiske arbeid.

Når Øvre Eiker kommune opprettet grendeutvalg var det tre viktige forutsetninger:

1. De sendte med et driftsbudsjett på kr 20.000 pr år til hvert grendeutvalg. I Skottselv har de valgt å ha en sekretær for utvalget som ikke er valgt av årsmøtet, og denne sekretæren får en liten årlig godtgjørelse. Verken i Skottselv eller Fiskum tar medlemmene av grendeutvalget ut godtgjørelse.
2. Hvert grendeutvalg har en kommunal kontaktperson. Vedkommende er ansatt i planavdelingen i Øvre Eiker kommune, og inviteres til alle møtene i grendeutvalget. Oppgaven er å veilede grendeutvalget i sitt arbeid, ta med seg spørsmål tilbake til rådhuset og enten avklare det der eller i samtaler med andre samarbeidspartnere, eks Statens vegvesen eller Jernbaneverket
3. Vedtektene som alle grendeutvalg fikk utarbeidet i 2005.

Grendeutvalgene sine årlige handlingsplaner har tiltak som gir synlige resultater hvert år. Lokale initiativ, noe kommunale midler og eksterne støtteordninger har resultert i bygging av turstier og gjenåpning av gamle møteplasser langs elva i Fiskum. Samordning av tiltak med stor grad av dugnadsinnsats gir store samfunnseffekter.

I prosessarbeidet har både Fiskum og Skotselv knyttet til seg eksterne konsulentfirmaer underveis i planlegginga av stedsutviklingstiltakene. Bruken av arkitektkontoret Snøhetta og Asplan Viak har vært mulig pga kommunal medfinansiering. Badedam og friluftsområde i Anfindshølen er et av de store prosjektene det arbeides med i Fiskum. Her gikk Øvre Eiker kommune inn med kr 30.000 for at de kunne bestille en rapport fra Multiconsult. Innholdet i rapporten som illustrerer tiltak og arbeidsmetoder har vært en billig investering for dette prosjektet.

Distriktssenteret mener det er viktig at det kan bevilges små midler til utredningsarbeid som har store synergieffekter. Det er også et smart strategisk grep å få noen utenfra til å ”se di bygd”. Distriktssenteret har erfaringer med at slike arbeidsmetoder får fram ny kreativitet og nye løsninger.

De kommunale saksbehandlerne som har deltatt i grendeutvalgene sine møter har prioritert dette arbeidet. Begrunnelsen er at dette er en godt innarbeidet måte å arbeide på. Grendeutvalgene presiserer likevel at Øvre Eiker kommune må tenke igjen om at de har nok saksbehandlingskapasitet til å følge grendeutvalgene så tett som de gjør med møter hver måned.

Grendeutvalgene forventer at kommunen har kapasitet når grendeutvalgene trenger de. Kommuneplanutvalget har deltatt i møter i grendeutvalgene i forbindelse med arbeidet med kommuneplanen, og fagkomiteene blir jevnlig orientert og invitert til drøftinger om grendeutvalgene sine planer og resultater.

Distriktssenteret vil påpeke viktigheten av at det til enhver tid er nok saksbehandlingskapasitet i kommunen. Hvis grendeutvalgene opplever at samarbeidet med rådhuset tar lengre tid enn forventet er det fare for at engasjementet faller. Det er det samme med den politiske interessen for hva som skjer i de 6 grendeutvalgene. Distriktssenteret ser helt klart at det er politikernes ansvar å inspirere grendeutvalgene til å holde fram sitt gode arbeid.

Det er en stor utfordring i arbeidsmetoden at ting tar så lang tid. I Skotselv fikk de derfor noen kommunale midler relativt fort for å starte med synlige tiltak. De har også søkt ekstern finansiering hos lokale banker og kulturminnefondet.

Både Skotselv og Fiskum grendeutvalg arbeider aksjonsrettet. I handlingsplanen som er vedtatt på årsmøtene har hvert tiltak fått sin egen aksjonsansvarlige i styret. Deres saker er oppe til orientering på hvert møte, og nye aksjoner iverksettes.

Distriktssenteret opplever at styrene i grendeutvalgene består av ildsjeler som har et stort og varmt hjerte for grenda si. Selv om at det pr i dag er enkelt å få folk til å sitte i styrene så vil Distriktssenteret oppfordre Øvre Eiker kommune til å være enda mer oppmerksom på å ha en beredskap hvis ildsjelenes engasjement begynner å falle.

Vedtektene

Grendeutvalgene fikk sine vedtekter i 2005. Under kapittelet om sammensetning står det at grendeutvalget skal bestå av 7 personer, og at grendeutvalget og valgkomiteen skal representere størst mulig bredde i arbeidsområdet. I 2010 er det en dame som leder et grendeutvalg i Øvre Eiker, resten er menn. Menn er også i flertall i alle styrene. Distriktssenteret har ikke tilgang til aldersfordelingen på de i styrene. Etter å ha lest igjennom møtereferater og handlingsplanene fra  grendeutvalgene kan vi ikke se at at det tas opp typiske saker som opptar ungdom eller eldre.

Distriktssenteret mener at vedtektene kunne vært mer konkrete i forhold til representativiteten i styrene. Representativiteten bør gjenspeile bredden av innbyggerne i skolekretsen.

Ulik forskning viser at bygdeungdom har et ambivalent forhold til bygda. Når disse ungdommene samtidig er viktige målgrupper for framtidig bosetting er det viktig at de får sette sine preg på ønsket utvikling i hjembygda. Kommuneplanen i Øvre Eiker har et tiltak om at barn og unge sine evner til demokratiforståelse og medvirkning skal stimuleres. Distriktssenteret mener at Øvre Eiker skulle oppfordret grendeutvalgene til å gjøre denne jobben i praksis.

Både Fiskum grendeutvalg og Skotselv grendeutvalg sier at de som sitter i styrene i dag har sittet der lenge. De begrunner det med at de ser at deres arbeid gir resultater – det er meningsfylt å delta. Kontinuitet i styrearbeid er viktig. Samtidig mener Distriktssenteret at Øvre Eiker kommune må passe på at grendeutvalg strukturen ikke gir et demokratisk underskudd.

Innvandrere

Øvre Eiker kommune har stor innflytting fra utlandet, ca 170 stk pr år. I innbyggerundersøkelsen fra 2009 har denne gruppen i liten grad deltatt. Øvre Eiker kommune vedtok i 2009 en egen plan for integrering og inkludering av flyktninger og innvandrere i Øvre Eiker kommune. Et av hovedmålene er økt samfunnsdeltakelse, og grendeutvalgene er her trukket fram som en viktig aktør. Det er få spor å se av denne målsettingen. Distriktssenteret mener at Øvre Eiker kommune gjennom sin styringsrett overfor grendeutvalgene må be de ta med innvandrere i grendeutvalgene sine styrer, og spesielt invitere de med i lokale arbeidsgrupper.

Allerede i år 2000 utarbeidet folkebevegelsen  ”Øvre Eiker viser ansikt” i samarbeid med lag og foreninger et verdimanifest. Målet var å arbeide for et inkluderende fellesskap i Øvre Eiker. Kommunestyret sluttet seg til innholdet i manifestet i sitt møte 30. august 2000, og siden har det vært forpliktende for kommunens tjenesteområder og utviklingsarbeid. Visjonen for Øvre Eiker kommune er ”sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker”. Øvre Eiker kommune er en visjons- og verdistyrt kommune. Visjonen tas på alvor og settes inn i aktiv handling – samarbeid og dialog er arbeidsmetoder for å utvikle Øver Eiker-samfunnet.

Øvre Eiker kommune har pr 01.01. 2010, 16.610 innbyggere. Befolkningen øker med 1,1 % pr år. Kommunen har de siste 15 årene hatt fokus på stedsutvikling som et hovedgrep i samfunnsutviklingen, og har hatt en helhetlig tilnærming til hvert tettsted. Det utarbeides boligprogram for hvert av de 5 tettstedene Hokksund, Vestfossen, Darbu, Ormåsen og Skottselv, og målet er at alle tettstedene skal ha vekst i folketallet.

I stedsutviklingsprosessene har det vært en kommunal interesse i å involvere innbyggerne i å skape innhold i visjonen ”sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker». Øvre Eiker sitt kjennemerke er det åpne kulturlandskapet som omgir tettstedene, de skogkledde åsene og vassdragene. Dette landskapet gir bygda identitet, røtter og historie. Kommunen er opptatt av at tettstedenes særpreg også skal styrke innbyggernes identitet. Det er også en av grunnene til at Øvre Eiker kommune på begynnelsen av 2000 tallet etablerte grendeutvalg i kommunal regi. Gjennom arbeidet i grendeutvalgene skal innbyggerne bli inspirert til å ta aktivt ansvar for utviklingen i sitt eget lokalmiljø.

By- og tettstedsutvikling er også et prioritert område i forslag til kommuneplan for perioden 2010 – 2022. Her er også et av VI VIL punktene at den enkelte innbygger skal engasjere seg og ha påvirkningsmulighet i sitt eget lokalmiljø. Et av tiltakene som er forslått er å bidra til å styrke by- og grendeutvalgenes rolle som koordinerende og initiativtakere i de enkelte delene av bygda.  Videre har kommuneplanen egne kapitler med kart om de 5 tettstedene og Hokksund by. Her finner vi en opplisting av de prioriterte utviklingsområdene for hvert tettsted.

Distriktssenteret mener at synliggjøringa av hvert tettsted i forslag til kommuneplan gir oss en god oversikt over status og muligheter i hvert tettsted. Det er viktig at Øvre Eiker kommune gir konkret innhold i formuleringene om å gi grendeutvalgene en styrket koordineringsrolle. Distriktssenteret vil følge denne prosessen nøye for å se hvilke effekter endringene gir.

Fylkeskommunen gir kommunene råd og veiledning i kommuneplanleggingen. I tillegg er fylkeskommunen høringsinstans for kommuneplanene.

Gjennom den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1 juli 2009 har fylkeskommunen som regional planmyndighet fått en forsterket koordinerende rolle overfor kommunene, private og regionale aktører. Loven sier også at det bør være et regionalt planforum i hver region. Buskerud fylkeskommune har ledelsen og sekretariatet for planforumet i Buskerud som i tillegg til fylkeskommunen består av Fylkesmannen, Statens vegvesen og NVE. Planforumet har vært på befaring i Øvre Eiker i forbindelse med endringer i arealbruken i kommuneplanforslaget.

Fylkesutvalget i Buskerud fylkeskommune behandlet i sitt møte 1. april 2010 sin høringsuttalelse til kommuneplan for Øvre Eiker 2010 – 2022. I vedtaket roser fylkesutvalget kommunen for å ha utarbeidet en god kommuneplan med et helhetlig blikk på lokalsamfunnsutvikling og stedsutvikling. De mener også at Øvre Eiker kommune sin utviklingsstrategi er grunnleggende god.

Buskerud fylkeskommune har informative nettsider om kommuneplanlegging. Her viser de til at kommuneplanarbeidet i Øvre Eiker og Sigdal kan være til eksempel for andre kommuner. Distriktssenteret mener at både Buskerud Fylkeskommune og andre fylkeskommuner kan være flinkere til å synliggjøre de gode eksemplene fra kommuneplanprosesser på sine nettsteder.

Distriktssenteret viser her også til til informasjonshefte om kommunale planstrategier utgitt av KS. I heftet finner vi 6 gode eksempler fra hele landet.

Øvre Eiker kommune har ulike mål som Distriktssenteret ønsker å trekke fram i disse vurderingene.

• Visjonen – sammen skaper vi et livskraftig lokalsamfunn
• Verdier – tilhørighet, samspill, respekt og mot
• Verdimanifestet

Mål for arbeidet med revisjon av kommuneplanen:

Øvre Eiker kommune har utarbeidet mål i planprogrammet for

1. Langsiktige mål – effektmål
2. Redultatmål
3. Prosessmål

• Planarbeidet er godt forankret i kommunen, både politisk og administrativt. Kommunestyret er involvert i tidlig fase
• Det har vært aktiv medvirkning fra innbyggerne, næringsliv og organisasjoner
• God dialog med regionale og statlige myndigheter og nabokommuner

Overordnede visjon, mål og oppgaver for grendeutvalg

Alle grendeutvalg har et overordnet dokument om visjoner, mål og oppgaver som skal ligge til grunn for deres arbeid;

• Arbeide for å virkeliggjøre verdiene i Verdimanifestet
• Virke som koordinator mellom lokalmiljøet og offentlige myndigheter
• Virke som koordinator mellom ulike interessegrupper i lokalmiljøet
• Virke som inspirator for befolkningen til å skape større nærmiljøinteresse
• Uttale seg om kommunale saker som gjelder arbeidsområdet
• Virke som informasjonsformidler i lokalmiljøet
• Fremme lokale saker overfor offentlige myndigheter, når ikke særinteresser tar seg av dette
• Arbeide for at innbyggerne fra ulike kulturer integreres og trives i sitt nærmiljø
• Legge til rette for og være initiativtaker til kulturelle og andre tiltak som kan berike lokalmiljøet
• Fremme forslag til fornyelser/forbedringer i bygda som lokalmiljøet kan være tjent med

Distriktssenteret vurderer målformuleringene utfra om at det er definert SMARTe mål. Er målene

• Spesifisert
• Målbar
• Akseptert
• Realistisk
• Tids- og kostnadsbestemt

Distriktssenteret mener det er en god og tydelig sammenheng mellom Øvre Eiker kommune sin visjon og verdier, prosessmålene knyttet til kommuneplanarbeidet og grendeutvalgenes overordnede mål.Under de syv satsingsområdene er det listet opp mål – vi vil, og tiltak – slik gjør vi det. Det har vært et mål for Øvre Eiker kommune å utforme satsingsområder som skal ha presise mål. Det har de klart. Kommuneplanarbeidet viser også etter Distriktssenteret sin mening hvor viktig det er å gjøre et grundig forarbeid med planstrategier og planprogram.

Planstrategiene som ble vedtatt i kommunestyret i Øvre Eiker 16. desember 2009 er:

1. visjon og verdier
2. regional utvikling
3. stedsutvikling
4. levekår og livskraft
5. klima, energi og bærekraft
6. næringsutvikling, kompetanse og innovasjonsevne

Planprogrammet bygger på de vedtatte planstrategiene. Planprogrammet er kommunestyret  sin bestilling på innhold og prosess.

Øvre Eiker kommune har lagt ut mye informasjon om revisjon av kommuneplanen på kommunen sin hjemmeside. Her finner vi også en framdriftsplan. Møter med grendeutvalgene er spesifisert både som saker og aktiviteter.

Arbeidet med revisjon av kommuneplanen i Øvre Eiker har foregått fra mars 2009 og til desember 2010.

Målene i planprogrammet er delt inn i

• langsiktige mål – effektmål
• resultatmål
• prosessmål

For Distriktssenteret er det først og fremst prosess mål 2 det er interessant å se på. Målet er formulert slik: «det har vært aktiv medvirkning fra innbyggerne, næringsliv og organisasjoner».

Grendeutvalgene har vedtekter som understøtter Øvre Eiker kommune sin målsetting om at by- og stedsutvikling er et satsingsområde i kommuneplanen. Stedsutvikling som strategisk grep har ligget fast i over 15 år, og Distriktssenteret mener at politikerne i Øvre Eiker skal ha ros for å se at strategier bør være langsiktige. Distriktssenteret har også erfaring fra at stedsutviklingsarbeid tar tid, både i prosesser og for å se effekter.

Grendeutvalgene har innarbeidede arbeidsformer som inviterer innbyggerne til å delta aktivt i prosesser og tiltak.  Dette gjelder både enkeltpersoner, næringsliv, lag og foreninger. De sier selv at det er stort engasjement på de åpne møtene og at det både lyttes og gis ansvar. Innbyggerne gir tilbakemeldinger på at de liker å delta. Det får en bekreftet i innbyggerundersøkelsen som Øvre Eiker kommune gjennomførte i 2009. Et av kapitlene i denne undersøkelsen handler om demokrati og deltakelse. Både under spørsmålene om ”møte med din kommune”, ”tillit” og ”helhetsvurdering” er snittet for Øvre Eiker høyere enn gjennomsnittet for landet. Innbyggerundersøkelsen er splittet opp på hvert tettsted og det er laget et lite hefte med resultatene og alle kommentarene som har kommet fra de som er bosatt på tettstedet. Grendeutvalgene har fått disse heftene for å bruke de i arbeidet opp mot revisjonen av kommuneplanen.

Innbyggerundersøkelsen omhandler mange tema. Grendeutvalgene i Øvre Eiker spiller en viktig rolle i arbeidet med stedsutvikling. Distriktssenteret savner derfor spørsmål i undersøkelsen om grendeutvalgene sitt arbeid. I innbyggerundersøkelsen var det gitt mulighet til å svare med egne ord. Flere har her skrevet positive ting om kommunen sitt arbeid med by- og stedsutvikling. Samtidig er det også noen som er kritisk. Et eksempel er ”den meget omtalte bygdegata i Skotselv glimrer med sitt fravær. Hvert år med nye lovnader, men ingen ting skjer”. I forslag til kommuneplan for 2010 – 2022 står det imidlertid at ”bygdegata skal bygges i 2011 og 2012 som et felles prosjekt mellom Statens vegvesen og Øvre Eiker kommune.

2010 er det siste året med egne disponible midler til nærmiljøprosjekter i Skotselv. 3,2 millioner skal disponeres for avrunding av stedsutviklingsprosjektet. Grendeutvalgets prioriteringer, som fikk full oppslutning i komiteen for fysisk stedsutvikling, viser at den største bevilgningen skal gå til gangbru over Bingselva. Andre planlagte tiltak er eksempelvis skulpturer i bygdegata, gjerde mot jernbanen, masovnprosjektet, benker og informasjonstavler.

Distriktssenteret mener at Øvre Eiker kommune synliggjør grendeutvalgene på en svært synlig plass på kommunens hjemmeside.