Norges Fiskerihøgskole er eier av prosjektet og har prosjektledelsen.Styringsgruppen har bestått av representanter fra Universitetet i Tromsø, Norges Fiskerihøgskole, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Volden Group. Det har blitt avholdt ni styringsgruppemøter i prosjektperioden. Prosjektleder har opplevd styringsgruppa som positive sparringspartnere underveis.

Til tross for bidrag fra styringsgruppa har det har vært en utfordring å opprettholde engasjement og motivasjon for ordningen hos næringslivet. Studentene har prioritert å søke til bedrifter i Tromsø framfor bedrifter i distriktskommunene. Prosjektleder opplever at prosjektet er godt forankret på Universitetet i Tromsø, men i og med at dette er nybrottsarbeid tar det tid å utvikle egne verktøy og rutiner.

Distriktssenteret spør seg om prosjektet er bredt nok forankret. Vi savner representanter fra distriktskommunene, studentrepresentanter og flere representanter fra næringslivet i styringsgruppen eller eventuelt i en prosjektgruppe. Dette for å kunne justere tiltak underveis i prosjektet.

Utfordringene med forankring og eierskap er tatt på alvor og prosjekteier ønsker tettere kontakt med næringlivet og bredere forankring underveis i hovedprosjektet.

Prosjektet har involvert aktuelle målgrupper i planleggingsfasen, både universitetet, distriktskommunene, næringslivet og studentene. Prosjektbeskrivelsen baserer seg på en undersøkelse foretatt blant universitetets studenter, som synliggjorde et ønske om arbeidspraksis underveis i studiet. Deler av målgruppen er representeret i styringsgruppen og har vært en viktig støttespiller for prosjektleder.

For å spre informasjon og komme i dialog med aktuelle samarbeidspartnere har prosjektet vært til stede på ulike arena der næringsliv, akademia og virkemiddelapparatet møtes. Prosjektet har deltatt på flere konferanser, seminar, messer, nettverksmøter og annen type oppsøkende virksomhet.

Det har vært utfordrende å oppnå målet om 25 internship-avtaler, da bedriftene har vært avventende til å ta inn studenter og studentene på sin side helst ville jobbe og bo i Tromsø.

Distriktssenteret mener at et godt grunnlag er lagt for videre drift gjennom et hovedprosjekt. Relevante aktører er blitt godt kjent med internship som begrep og det ligger til rette for å mobilisere til medvirkning og handling i hovedprosjektet.

Prosjektleder var ansatt i 100 % stilling og hadde kontor i umiddelbar nærhet til studentmassen, vitenskaplige ansatte og det øvrige miljøet ved Norges fiskerihøgskole. Prosjektleder tok seg av det administrative og formelle ved ordningen. Prosjektleder bidro blant annet også med å koble riktig student til riktig bedrift, noe som var ressurs-, og tidskrevende.

Utfordringen er at slike innovative prosesser tar tid og at målsettingene ikke står i forhold til bemanning på prosjektet. Som en følge av de erfaringer som er gjort, blir det ansatt tre personer på heltid i hovedprosjektet som gjennomføres i perioden fra 2009 – 2012.

Enkelte distriktskommuner har vært aktivt på banen og benyttet internship som verktøy for å rekruttere kompetanse til kommunen. De har engasjert seg og benyttet ulike kanaler for å markedsføre ordningen. Småkommunene har imidlertid så langt hatt lite utbytte av ordningen, i og med at de fleste studentene har valgt å søke seg til bedrifter i Tromsø.

En generell utfordring for småkommunene er å rekruttere kompetanse. Internship har bidratt positivt gjennom at kommunene har kommet i kontakt med øvrige rekrutteringstiltak som de nå aktivt benytter. Flere har valgt å synliggjøre kommunen på konferanser og karrieredager. Internship har også bidratt til at kommunene har blitt bedre kjent med universitetet som institusjon.

Distriktssenteret mener at prosjektet er på god vei til å skape samhandling mellom akademia og distriktskommunene. Det er etablert god kontakt med Lyngen, Karlsøy og Skjervøy, og planlagte partnerskapsavtaler med disse kommunene og andre kommuner kan gi tilstrekkelig forankring i de lokale bedriftene. Distriktssenteret spør seg om de ovennevnte kommunene i større grad enn andre har utøvd sin rolle som samfunnsutvikler? Tett dialog med kommuneadministrasjon og lokale bedrifter er nødvendig for å kunne lykkes i fortsettelsen.

Fylkeskommunen har bidratt som finansiør og fulgt opp i forhold til denne rollen. De har ikke hatt noen aktiv rolle som bidragsyter utover rollen som finansiør. Ut fra Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør mener Distriktssenteret at Fylkeskommunen gjerne kunne hatt en mer aktiv rolle.

Distriktssenteret vurderer målene i forhold til SMART-modellen, det vil si om de er spesifisert, målbare,akseptert, realistiske og tids- og kostnadsbestemt.

Overordnet målsetting for prosjektet

«Først og fremst å bidra til at studenter får relevant praksis ved siden av studiene som gjør det blir mer kompetente og attraktive på arbeidsmarkedet etter endt utdannelse».

Det var et mål at det til sammen skulle inngås 55 Intershipavtaler i perioden, 25 av disse i småsamfunn.

Delmål 1

Sikre rekruttering av høyt utdannet arbeidskraft til aktører i fiskeri- og havbruksneæringen og annen type næringsvirksomhet, lokalisert i utsatte kommuner og lokalsamfunn, som på sikt sikrer bosetting.

Delmål 2

Gi studenter en bedre forståelse for aktuelle problemstillinger og dermed øke antallet mastergradsoppgaver med næringsrettede problemstillinger.

Delmål 3

Danne en samarbeidsarena for næringsliv i lokalsamfunn, studenter, forsknings- og utdanningsinstitusjon og kommunene for å øke næringsutviklingen og FoU-arbeid.

Delmål 4

Bidra til at Norges Fiskerihøgskole blir et mer attraktivt studiested og dermed å øke rekrutteringen av gode og motiverte studenter.

Distriktssenterets kilder påpeker at målet om 25 Internshipavtaler i løpet den korte prosjektperioden er alt for ambisiøst. Internship er en innovasjon i norsk universitetssammenheng, og det har gått med mye tid til å utarbeide retningslinjer for ordningen (blant annet en egen håndbok). Dette har vært en krevende arbeidsprosess parallelt med at både studenter, det akademiske/administrative miljøet, aktører i arbeidslivet, kommuner og virkemiddelapparat skulle informeres og motiveres.

Distriktssenteret støtter kildene som konkluderer med at det krever vedvarende innsats å bygge tillit og etablere et grunnlag for relevant samhandling. Pilotprosjektet har synliggjort at det tar tid å innarbeide rutiner og et godt fundament for prosjektet. To og et halvt år for denne typen prosjekt, med kompetansebyggende og lærende ambisjoner, er for knapp.

Målene er nå justert og konseptet er videreutviklet i ny form. Pilotprosjektet er via RDA-midler, VRI-midler og egenfinansiering videreført i ny modell fra april 2009. Ambisjonene er justert i forhold til ressurser og prosjektet er endret til å omfatte hele Universitetet i Tromsø og andre virksomheter enn kun fiskerinæringen.

Pilotprosjektet er avsluttet og evaluert av styringsgruppen og Norsk senter for bygdeforskning. Sluttevalueringen har synliggjort at det er mulig å engasjere studentene i næringslivet gjennom studiet, men at det tar tid og er ressurskrevende.

Resultatene viser at det i løpet av pilotprosjektet ble tilbudt til sammen 68 internship av 25 ulike virksomheter. Dersom alle disse internship hadde blitt besatt ville målet ha blitt nådd. Det ble totalt inngått 29 samarbeidsavtaler med til sammen 16 virksomheter (derav 4 internshipavtaler i småsamfunn). Det var altså større etterspørsel fra arbeidslivet for studenter enn det prosjektet klarte å «levere» av studenter.

De kvantitative målene om 25 internshipavtaler i småsamfunn ble ikke oppnådd, til tross for at pilotprosjektet ga stipend/økonomisk støtte til studenter og bedrifter som hadde internship i småsamfunn. Sluttrapportene pekte på at det er en utfordring å formidle internship som et nytt begrep til næringslivet i småsamfunn.

I prosjektperioden økte tilbudet om internship lokalisert i større sentra og disse viste seg å være mer interessant for studentene. En grunn kan være at studentene opplevde det som en barriere å flytte til et mindre sted, selv for en avgrenset periode. Dårlig kommunikasjon mellom bedrift og student kan også være årsaken til den lave måloppnåelsen. Bedriftene ventet på at studenten skulle komme å presentere seg mens studenten ventet på stillingsutlysningen.

Distriktssenteret mener at pilotprosjektet har nådd flere av de kvalitative målene og lagt et godt grunnlag for videre satsning. 68 utlyste internship tyder på at næringslivet ser behovet for denne typen tiltak og at studentgrunnlaget har vært for lite. Internship har bragt universitetsmiljøet og næringslivet nærmere hverandre. Distriktskommunene har blitt bedre kjent med rekrutteringstiltak og benytter universitetets konferanser og karrieredager for å komme i kontakt med studentene.

Pilotprosjektet synliggjorde at det var vanskelig å holde tett kontakt med næringslivet på grunn av lange avstander og lav bemanning på prosjektet. I hovedprosjektet blir det derfor ansatt tre personer.