I 2005 ble NIFU STEP og Møreforskning engasjert til å gjøre en kartlegging og analyse av entreprenørskap i Møre og Romsdal. Regionale aktører, med fylkeskommunen og Innovasjon Norge i spissen, ønsket å få frem mer faktabasert kunnskap om situasjonen. Rapporten fra NIFU Step og Møreforskning skulle skape en felles forståelse for situasjonen, samt gi innspill til hvordan en i fremtiden kunne legge bedre til rette for entreprenørskapssatsingen i fylket.
Blant flere hovedfunn i denne rapporten nevnes her:
- Næringslivets bruk av ressurser på innovasjon ligger lavere enn landsgjennomsnittet
- Sammenlignet med resten av landet ligger Møre og Romsdal på bunn med hensyn til kvinneandel blant etablerere
- I forhold til folketallet har fylket et relativt lavt antall nyregistreringer, og kommer på fjerde siste plass blant landets fylker
- Dagens organisering av virkemidler for nyskaping og entreprenørskap synes å være relativt uoversiktlig: det er mange aktører som delvis overlapper med hverandre, og rollefordelingen mellom flere av aktørene kan være uklar
I tillegg ble følgende hovedutfordringer tydeliggjort:
- Den største utfordringen knyttet til entreprenørskap i Møre og Romsdal, gjelder å øke tilgangen på gode entreprenører og prosjekter med stort nyskapings- og vekstpotensial
- For å møte dette synes det på den ene siden riktig å arbeide mer i bredden, for å øke interessen for entreprenørskap gjennom utdanningssystemet og andre motiverings- og skoletiltak. På den annen side må det arbeides mer i dybden, med å velge ut og følge opp prosjekter med særlig stort potensial
- Som et ledd i dette er det viktig å utvikle virkemiddelapparatet, ved å få en klarere funksjonsdeling og samspill mellom de ulike aktørene
Denne analysen ble grunnlaget for etableringen av det firårige programmet for entreprenørskap i Møre og Romsdal – hoppid.no.
Programmet har hatt en årlig ramme i størrelsesorden fire millioner kroner. Møre og Romsdal Fylkeskommune og Innovasjon Norge har i et samarbeid med kommunene vært hovedaktørene bak programmet disse fire årene, Fylkesmannens Landbruksavdeling har også vært koblet til programmet, samt Sparebanken Møre.
hoppid.no har arbeidet etter en visjon om at Møre og Romsdal skal ta tilbake sin status som gründerfylke, og satsingsområdene har vært:
- satsing på topp-/vekstetablerere
- satsing på idéfangst og knoppskyting
- småsamfunnssatsingen
- satsing på entreprenørskap i utdanning/ungt entreprenørskap
- satsing på førstelinja og etablereropplæring
Programmet har vært prosjektorganisert med en styringsgruppe og en prosjektleder for programmet som helhet, og dedikerte prosjektledere for de respektive satsingsområdene.
Et viktig element i programsatsingen er «Partnerskapsavtale om førstelinja for etablererrettleiing», som er en avtale mellom det regionale partnerskapet (Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Innovasjon Norge) og primærkommunene. En tydelig og solid førstelinje for etablererhjelp og tilrettelegging for næringsutvikling, har vært oppfattet å være en suksessfaktor for programmet hoppid.no.
Med basis i disse avtalene er det etablert 27 lokale hoppid.no-kontorer, som omfatter i alt 30 av fylkets 36 kommuner. Hjelp til etablerere med deres forretningside, arrangør av kurs, bistand med forretningsplan og henvisning videre i virkemiddelsystemet, har vært hovedoppgaver for de lokale hoppid.no-kontorene. I tillegg har de ofte vært pådrivere i mobiliseringsprosesser, nettverksarbeid og ungt entreprenørskap.
Innledningsvis vil vi understreke at våre kommentarer og vurderinger bygger på skriftlig informasjon om programmet, evalueringsrapport utarbeidet av Oxford Research ”Evaluering av entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal” fra 2011, tilgjengelig statistikk og samtaler med noen få aktører i hoppid.no-nettverket i fylket.
En systematisk regional satsing på næringsutvikling i full bredde
Flere studier de siste årene slår fast at kommunen som organisasjon spiller en viktig rolle for lokal næringsutvikling. Flere regioner/fylker i landet har opplevd og opplever at det er både mangelfull samhandling mellom aktørene, og svak systematisk oppfølging av etablerere. I det offentlige støtteapparatet har de regionale partnerskapene og primærkommunene en nøkkelrolle i det å legge til rette for en bedre praksis på dette feltet.
Distriktssenteret kjenner ingen andre fylker, som på en mer fundamental og systematisk måte, har forsøkt å bedre disse utfordringene enn aktørene i Møre og Romsdal gjennom programmet hoppid.no
Det grundige forarbeidet, med blant annet analysen fra NIFI STEP/Møreforskning i 2005 og den påfølgende prosessen med å skape en felles virkelighetsoppfatning blant aktørene, fremstår som avgjørende for satsingen. Mange vil mene at mangfoldet av virkemiddelaktører og gode hjelpere de siste ti årene (tradisjonell førstelinje i kommunene, utviklingsselskap, næringshager, kunnskapsparker, investeringsselskaper, Innovasjon Norge, SIVA, Fylkeskommunen, Fylkesmannen) har økt. I
analysen fra NIFI STEP/Møreforskning kan vi lese:
”Dagens organisering av virkemidler for nyskaping og entreprenørskap synes å være relativt uoversiktlig: det er mange forskjellige aktører som delvis overlapper hverandre, og rollefordelingen mellom flere av aktørene kan være uklar.”
hoppid.no sin visjon har vært at Møre og Romsdal skal ta tilbake sin status som et gründerfylke. Programmet har med sine fem satsingsområder forsøkt å favne alt og alle (entreprenørskap i skolen, småsamfunnssatsing, satsing på førstelinjetjenesten, etablereropplæring, idefangst og knoppskyting, samt satsing på topp- /vekstetablerere). Distriktssenteret mener at den måten hoppid.no-programmet både har vært organisert og gjennomført, fremstår som et godt eksempel å hvordan svært omfattende regionale utviklingsprogrammer kan gjennomføres. Vi vil spesielt trekke frem delprosjektenes klare avgrensninger, og ikke minst at effekt- og resultatmålene har vært klart definert, og i stor grad direkte målbare (jf. også Oxford-evalueringen).
Om resultater, effekter og sammenhenger
Programmet hoppid.no har hatt en varighet på fire år (2006 – 2010). Evalueringsrapporten fra Oxford peker på områder med gode resultater og områder med forbedringspotensial. Distriktssenteret vil i liten grad spesifikt kommentere disse. Det finnes imidlertid lite dokumentert kunnskap om i hvor stor grad en god førstelinje for næringsutvikling løfter den lokale/regionale etablererfrekvensen.
Konjunkturer og bransjesammensetning blir gjerne brukt til å forklare flere eller færre etableringer både nasjonalt, regionalt og lokalt. Veksten i antall nyetableringer i Møre og Romsdal fra 2009 til 2010, følger i stor grad samme trend som i alle fylkene i landet. Det kan også stilles spørsmål ved i hvor stor grad en god førstelinje faktisk påvirker overlevelsesrater blant unge bedrifter. Bedriftene i Møre og Romsdal som ble etablert i perioden 2004 – 2008 kan imidlertid vise til noe høyere andel overlevelse ett til fire år etter etablering, sammenlignet med landsgjennomsnittet. I NHO’s Nærings NM for 2011 kommer imidlertid Møre og Romsdal på en 12 plass blant landets 19 fylker.
Fylkesrevisjonen i Møre og Romsdal har foretatt en forvaltningsrevisjon av etablererordninger og nyskaping i fylket. Denne omfatter også flere av satsingsområdene i hoppid.no-programmet.
Det vises her til vedlegg; Forvaltningsrevisjonsrapport 01/2011. Her heter det blant annet: «Resultatet av endringa i organiseringa av etablerarsatsinga har vist seg i auka kommunikasjon mellom dei ulike aktørane, eit større nettverk for etablerarar og moglegheiter for å kome seg oppover i systemet med hoppid-kontora som vegvisar i eit komplekst system.»
Veien videre
Distriktssenteret mener det er viktig at det arbeides langsiktig med de tiltak og strategier som programmet har befattet seg med. Fire år er en god start, men langt fra tilstrekkelig for å sikre et permanent løft (på de områdene som tiltakene og strategiene kan påvirke). Fra 2011 er hoppid.no i Møre og Romsdal en del av den ordinære tjenesteytingen til fylkeskommunen. Distriktssenteret mener det fremover er spesielt viktig å prioritere:
- å holde fanen hoppid.no (merkevaren) høyt
- å holde nettverket av hoppid.no-aktører både regionalt og lokalt samlet og koordinert
- kompetanseheving hos de gode hjelperne på lokalt nivå (førstelinjen)
- ”treffsikre” kompetansehevende tilbud til gründere/etablerere
- sterkere påkobling til kommunene som eiere av 1. linjetjenesten