Andøy kommune ved næringssjefen er initiativtaker til dette prosjektet, som har utgangspunkt i bygdebutikkene i Risøyhamn, Dverberg, Nordmela, Bleik og Åse. Dette er samfunn med fra 100 til 400 innbyggere, slik at markedsgrunnlaget etter hvert begynner å bli temmelig magert. I tillegg oppleves handelslekkasje til kommunesenteret Andenes der billigkjedene er etablert. I dag er det tre butikker med i prosjektet, hvorav en er nyetablert.
Prosjektet ønsker å finne frem til tiltak som kan gi butikkene nye roller i lokalsamfunnet samtidig som den tradisjonelle butikkdriften styrkes. Dette skal skje gjennom bedre samspill mellom butikken, øvrig næringsliv i bygda og innbyggerne.
På småsteder har butikken en viktig funksjon som en sosial arena der folk møtes og problemer løses. Betjeningen har også god oversikt over hva som rører seg i bygda, og disse er tiltenkt en ny rolle som lokale utviklingsaktører.
Faller butikken bort vil det kunne få negative konsekvenser både for trivsel og samhold i bygda.
Det er også en ambisjon at kommunen skal bruke nærbutikkene i større grad til sine innkjøp, fremfor å knytte seg til ulike sentrale innkjøpsordninger.
På grunn av sykdom hos prosjektleder kom ikke prosjektet i gang som planlagt i 2008. Ny prosjektleder ble tilsatt våren 2009, og arbeider utifra en revidert prosjektplan som forutsetter at prosjektet skal gå ut 2010.
Prosjektet ble igangsatt etter en beslutning i det kommunale næringstyret, og har sin politiske forankring gjennom dette. Kommunestyret er holdt orientert og ordføreren har utvist stor interesse for prosjektet. Styringsgruppa består av kommunens næringssjef, et medlem av næringstyret og representanter for alle tre butikkene som deltar. Næringssjefen er prosjektansvarlig. God omtale i lokale media har bidratt til å få ut informasjon til innbyggerne.
Distriktssenteret sitter med et inntrykk av at dette er et prosjekt som er meget godt forankret hos de aktuelle parter, og at Andøy kommune utøver sitt eierskap på en aktiv måte.
Kommunens næringsjef gikk aktivt ut for å involvere de aktuelle butikkene allerede i planleggingsfasen, noe vi ser på som et viktig grep. Deltakerbutikkene er også representert i styringsgruppa, noe som sikrer medvirkning gjennom prosjektløpet. Det er også gjort fremstøt mot innbyggerne i de tre aktuelle bygdene for å få opp kjøpetrofastheten, noe som har resultert i omsetningsøkning. En av butikkene melder om en økning 20% Etablering av kaffekroker og ulike arrangement utenom stengetid har bidratt til å forsterke butikkens rolle som møteplass i nærmiljøet.
Dette gjør at vi ser på dette som et prosjekt der mobilisering og medvirkning fra berørte aktører har hatt et kontinuerlig fokus, og bidratt til en god utvikling.
Dette er et prosjekt som har hatt god nytte av en engasjert prosjektleders kompetanse, både innen det rent faglige og på prosesssiden. I tillegg har man hatt mulighet til å spille på den kompetansen som finnes i kommunens næringsetat og hos medlemmene i næringstyret. Prosjektet drar også nytte av den faglige kompetansen som tilbys gjennom Merkurprogrammet og kjeden butikkene er tilknyttet.
Det er også gjennomført opplæring for eiere og medarbeidere, der fokus har vært på butikkens nye rolle i lokalsamfunnet.
PLP Prosjektlederprosessen er benyttet som metode i gjennomføringen, noe Distriktssenteret ser på som viktig for å lede prosjektet i riktig retning.
Kommunen tok initiativ til, og bidrar med ressurser inn i dette og lignende utviklingsprosjekt. Andøy kommune har også utøvd et aktivt eierskap gjennom hele prosjektet. Fra lokalt hold blir det allikevel stilt spørsmål ved om helhetsperspektivet blir ivaretatt på en måte som bidrar til utvikling i hele Andøy kommune. Dette fordi skolene i de aktuelle bygdene legges ned og undervisningstilbudene blir flyttet til kommunesenteret. Dette er forøvrig noe som skjer i mange sammenlignbare lokalsamfunn i distriktene.
Nordland fylkeskommune er med på å finansiere prosjektet, og har deltatt på befaring og møter. Fylkeskommunen blir også beskrevet som en viktig bidragsyter til en god løsning da prosjektet var inne i en kritisk fase med hensyn til prosjektledelese og finansiering. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør kan utøves på flere måter avhengig av hvilke prosjekter det er snakk om, og bistandsbehovet i det enkelte prosjekt. I forbindelse med dettet prosjektet var fylkeskommunen der når det var behov for den, og etter hvert som prosjektet gikk for egnen maskin ble det videre arbeidet overlatt lokale aktører.
Slik prosjektet i Andøy har utviklet seg, ser Distriktssenteret på dette som en god måte å gjøre det på.
Målsettingen i prosjektsøknaden:
- Andøy kommune ønsker at bygdebutikken skal få en utvidet rolle. Dette skal oppnås gjennom nært samspill mellom butikken, det lokale næringsliv, bygdelag og kommune.
- Bygdebutikken skal videreutvikles til det naturlige kontaktpunkt for alt av positive tiltak i bygda.
- Siden folketallet i de fleste bygdene reduseres, store butikkjeder driver en hard kamp for å tiltrekke seg kunder fra distriktene, må det utprøves samarbeidstiltak, som godt kan karakteriseres som ”lokal mobilisering”.
- Bygdebutikken skal ta en rolle i å kontakte utflyttede bygdefolk og andre med mål om å få tilflytting til kommunen.
- Bygdebutikken skal ta initiativet/foreslå nye boligtomter.
- Bygdebutikken skal koble kreative sjeler til kommunens næringsavdeling.
- Det er erfart fra flere samfunn i Sverige at når butikken blir lagt ned, øker omsorgskravet fra bygdefolket mot kommunen. Dette betyr som kjent økte utgifter i kommunens regnskap. En slik utvikling er det ingen som ønsker, og det vil være nyttig gjennom pilotprosjektet å vinne erfaring gjennom 2-3 års forsøk.
I tillegg er det formulert åtte delmål/arbeidsområder i prosjektet:
- Utvikle tiltak på kompetanse
- Utvikle nye servicefunksjoner
- Skape samhold og sosial kontakt
- Bygdebutikken som utvilingsaktør
- Jobbe med innkjøpsordninger
- Jobbe med lokalmarkedet i butikken
- Involvere lag og foreninger i lokalsamfunnet
- Kartlegge drift og utrette effektiviseringsordninger
Underveis i prosjektet er det tatt inn en målsetting av overordnet karakter om at de deltakende butikkene skal øke sin omsetning med 20 % i prosjektperioden.
Distriktssenteret benytter SAMRTe mål (Spesifisert, Akseptert, Målbart, Realistisk, Tids- og kostnadsbestemt) når målformuleringer skal vurderes. I dette prosjektet er SMART modellen vært brukt, og etter vår mening bidratt til mer konkrete målformuleringer. Bortsett fra den overordnede målsettingen om økt inntjening, er målsettingene lite konkrete og som sådan lite egnet til å styre prosjektet etter. Slik de er formulert er det mer riktig å si at dette er formålene med prosjektet. Delmålene er mer å betrakte som strategier. Til gjengjeld er tiltakene som skal gjennomføres beskrevet detaljert. PLP-metoden brukes i gjennomføringen og det rapporteres om utførte aktiviteter underveis uten at dette tidsfestet i prosjektplanen.
Prosjektet er per oktober 2010 ikke avsluttet, men allerede meldes det om at målet om omsetningsvekst er nådd. Butikkene har også styrket sin rolle som møteplass og utviklingsaktør gjennom å etablere kaffekroker, tilby lokalt produserte varer, legge til rette for arrangementer på kveldstid og mobilisere til dugnader. Verdien av å ha en butikk i lokalsamfunnet er blitt synliggjort på en god måte.
Distriktssenteret sitter igjen med et inntrykk av at dette er et prosjekt som har bidratt til engasjement i de tre bygdene, og på den måten skapt positive effekter. Fra Distriktssenterets side vil det derfor bli interessant å se om dette vil holde over tid.
Vi vil komme tilbake med ytterligere vurderinger på dette området når sluttrapporten fra prosjektet foreligger.
Læringsverdi
Distriktssenteret vil trekke frem verdien av det personlige engasjementet som som er vist hos prosjektansvarlig, prosjektleder og deltakere som en viktig suksessfaktor i dette prosjektet. Vi sitter igjen med et inntrykk av at her har kreativiteten blomstret, og at den gjensidige inspirasjonen til å få til noe ekstra har vært en viktig drivkraft.
Prosjektet har også brukt lokale media aktivt for å gjøre seg synlig.
Mål og resultater
Butikkene melder om både omsetningsvekst og økt fortjeneste. Butiikens rolle som møteplass er blitt forsterket. I tilegg vil Distriktssenteret peke på at prosjektet har gitt effekter i form av økt engasjement hos innbyggere.
Målet om at kommune og forsvaret skulle bruke lokalbutikkene butikkene i større grad er ikke nådd.
Prosess og vurderinger
Involvering av deltakerne tidlig i planleggingsfasen har bidratt til at deres behov og muligheter har lagt føringer på prosjektet. Deltakerne har også hatt muligheter til innflytelse i gjennomføringsfasen gjennom representasjon i styringsgruppa.
Andøy kommune gjennom næringsjefen har vært en aktiv eier og pådriver i prosjektet, noe som er fulgt opp av prosjektleder og de enkelte deltakerne.
Det er også vært å merke seg den måten man har greid å skape oppslutning om prosjektet hos innbyggerne på.
Veien videre
Det vil være en utfordring for butikkene å opprettholde den positive utviklingen dersom markedsgrunnlaget blir redusert, og konkurransen fra billigkjedene bare øker. Å komme i posisjon for offentlige innkjøp, og samtidige satse på utvikling av tilleggstjenester kan være en strategi.
Distriktssenteret vil ha stor interesse av å følge butikkene og lokalsamfunnene fremover, for å se hvilken retning utviklingen tar.