Utsira kommune er en øykommune med 218 innbyggere. Kommunen har utfordringer i forhold til bosetting og sysselsetting. Ønsket var derfor å etablere et prosjekt der det ble jobbet systematisk og strategisk for å bestå som en livskraftig øykommune der folk trives og ønsker å etablere seg. Det trengs flere mennesker og flere meningsfulle arbeidsplasser særlig for unge bosatt på Utsira, unge under utdanning og unge som har etablert seg borte fra øya. Særlig viktig er det å kunne tilby unge kvinner attraktive arbeidsplasser.
Bulyst på Utsira er et delprosjekt under «Felles småsamfunnssatsing på Røvær og Utsira». Bulyst på Utsira startet som et forprosjekt i 2007. Hovedprosjektet startet i 2008, og har fått støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Rogaland fylkeskommune ut 2010.
Gjennom prosjektet Bulyst på Utsira er det satt i verk mange tiltak som er gruppert under følgjende satsingsområder:
- Bulyst
- Arbeidsplasser
- Reiseliv
- Fyrtårn Utsira
Bulyst
For å skape bulyst og tilflytting til Utsira, kan det trekkes frem noen konkrete og viktige tiltak.
Det er opprettet en tilflyttingsgruppe som har jobbet aktivt med markedsføring og for å vise Utsira fra sine beste sider. De holder kontakten med fraflyttede sirabuere, og sender jevnlig informasjon til de gjennom Siralappen. De har møter med ungdomer som bor på øya, for å orientere dem om mulighetene å jobbe og bo på øya etter avsluttet utdanning.
Tilflyttingsgruppen jobber aktivt mot folk som viser interesse for å flytte til til øya, der de hjelper med å legge til rette for jobb og bolig. Utsira Næringspark AS har fått tildelt penger for å jobbe mot rekruttering av tilflyttere fra Island.
Det blir samtidig jobbet aktivt for å løse boligmangelen på øya. Boligmangelen er med på å bremse prosesser i lokal stedsutvikling. Prosjektet jobber tett opp mot kommunen og private med å tilrettelegge tomter til bygging av helårsboliger og ferieboliger. Husbanken er også koplet på.
Arbeidsplasser
I tilknytning til etablering av arbeidsplasser ble Utsira næringshage etablert privat høsten 2009. Kommunen har investert i fiberkabel til øya. Dette gjør at Næringshagen nå kan legge opp til stedsuvhengige arbeidsplasser i sitt nybygg på Utsira. Bulystprosjektet har støttet opp med kurs, kompetanseheving og studietur.
Fire kvinner har gått sammen om å etablere sin egen arbeidsplass. «Utsirahuldrene» har nå egen hjemmeside og nettbutikk. «Jentehoppet» er et tiltak for å øke andelen kvinnelige etablerere på øya. Det er etablert et forum for læring og utvikling, og som skal skape trivsel og gode møteplasser og integrasjon i samfunnslivet for nyinnflyttede kvinner.
Reiseliv
Reiselivsaktørene har gått sammen og opprettet Utsira Reiseliv. Ny flott turistbrosjyre er laget, samarbeid om pakketilbud for turister, felles messestand for reiselivsaktørene på øya, egen DVD-film og sang om Utsira, tilrettelegging av sandstrand for småbarnsfamilier, tilrettelegging for båtturister, aktiv markedsføring av øya som konferanseøy.
Fyrtårn Utsira
Dette er et skolekonsept rettet mot barn og ungdom i ulike aldre. For barne- og ungdomsskoleelever jobbes det nå med å få etablert en leirskole i skoleåret, som kan brukes til sommerskole i sommerferien.
Videre er det etablert et samarbeid med Bergen Arkitektskole, der førsteårsstudentene bor på Utsira hele september og jobber med oppgaver om bolig, sted, vær- og vindforhold. Det blir vurdert muligheten for å utvikle et slikt samarbeid med andre skoler. Da med satsing på høyskoler innenfor maritime og meteorologiske fag. Innen kulturfagene er det etablert utleieordning i kunstnerboligen på Utsira fyrstasjon.
Utsira kommune er eier av prosjektet. Prosjektet har fra oppstart i 2008 hatt egen styringsgruppe og prosjetkleder. Administrasjonen i kommunen er representert i styringsgruppen, og jobber tett opp mot prosjektleder. Politikere fra kommunestyret er også representert i styringsgruppen. Styringsgruppen er aktiv og fungerer godt.
Prosjektet har også en bredt sammensatt referansegruppe med innbyggere på Utsira, utflyttede ungdommer mellom 25-40 år og andre aktuelle grupper. Det er videre opprettet flere arbeidsgrupper for å jobbe med ulike tiltak i prosjektet.
Kommunestyret i Utsira har vært tett på prosjektet, og gitt sine føringer for hva det skal satses på videre. I mai 2009 var kommunestyret tydelig på at videre satsing i prosjektet i særlig grad måtte ha fokus på innflytting/varig bosetting og utvikling/tilrettelegging for nye arbeidsplasser.
Distriktssenteret mener prosjektet sin organisering har bidratt til en god forankring både hos politikere, kommunens administrasjon, innbyggere og målgruppen for prosjektet. De involverte partene føler et klart eierskap til mål og aktiviteter i prosjektet, og arbeider aktivt for fremdrift og realisering.
Prosjektet har hatt fokus på at alle innbyggere, fra de minste til de eldste skal få glede av økte og bedre tilbud. Det er brukt mye tid på bred mobilisering og bevisstgjøring i befolkningen rundt kvaliteter og muligheter på Utsira. Det er i prosjektet lagt vekt på å utvikle lokal kompetanse for å sikre seg involvering og eierskap til de utviklingsprosessene som til enhver tid blir satt i gang.
I starten av prosjektet ble det arrangert flere folkemøter og arbeidsmøter for å sett i gang kreative prosesser og skape en bevisstgjøring om kvaliteter, verdier og muligheter som eksisterer på Utsira. På denne måten fikk en involvert innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner tidlig i prosjektet. Det ble også sendt brev til alle husstandene med informasjon om Bulyst på Utsira.
Utsira er et lite samfunn med sine 218 innbyggere. Fordelen er at det er lett å nå ut til alle med informasjon, og en er avhengig av at en stor prosent av øyas befolkning deltar i frivillig arbeid knyttet til utviklingstiltak i prosjektet.
Utfordringene i prosjektet er at Utsira er et lite samfunn, og mange av tiltakene er basert på dugnadsarbeid. Mange har vært med i arbeidsgrupper siden Bulystprosjektet startet i 2007, og det er krevende å holde gnisten i dugnadsfolket. Noen har falt fra prosjektet, men dette har gitt andre muligheten til å engasjere seg.
Det er videre opprettet flere arbeidsgrupper for å jobbe med ulike tiltak i prosjektet. Prosjektkoordinator er ansvarlig for gi ut informasjonsbladet «Siralappen» annenhver uke. Dette bladet sendes gratis til alle husstander på Utsira, det legges ut på kommunen sin hjemmeside og sendes på epost til utflytta sirabuere. Gjennom «Siralappen» får innbyggerne informasjon om aktiviteter og tiltak som skal skje, og glade historier fra det som har skjedd.
Distriktssenteret mener prosjektet på en god og aktiv måte har involvert hele bredden i målgruppa i alle fasene av prosjektet. Dette gjennom en åpen og inkluderende prosess med folkemøter og kreative arbeidsprosesser. Vi mener dette har hatt avgjørende betydning for prosjektets fremdrift.
Prosjeket har hatt ulike prosjektledere i prosjektperioden. I første omgang var prosjektleder innleid eksternt, men frå august 2009 overtok en person lokalt bosatt på Utsira i prosjektlederrollen. Den nye prosjektlederen har jobbet tett opp mot kommuneadministrasjonen på Utsira.
I sine prioriteringer har prosjektet bevisst valgt å støtte initiativ med varig effekt og lang levetid, og som bedrer eller sikrer eksisterende tilbud. Det har vært et særlig fokus på kompetansebygging undervegs i prosjektet. Det er arrangert coachingkurs for de innbyggerene som ville lære mer om å jobbe i utviklingsprosjekt.
Prosjektleder, rådmann og ordfører deltok på Omdømmeskolen i regi av Distriktssenteret i 2009.
Prosjektet har gitt midler til kurs og studieturer for å stimulere til bedriftsetableringer og for å styrke eksisterende arbeidsplasser. Eksempel på kurs er; elektronisk kommunikasjon og salg, pakking, salg og distribusjon mot reiselivet, og kurs de kaller «Godt vertskap».
Gjennom «Jentehoppet» som er et prosjekt for kvinnelige etablerere, er det arrangert flere temakvelder for å inspirere og motivere til å se muligheter.
Prosjektleder jobber i samarbeid med flere arbeidsgrupper og gjennomfører aktiviteter etter fremdrift vedtatta av styringsgruppen i småsamfunnsprosjektet. Det ligger mye kompteansebygging i tiltakene som de ulike arbeidsgruppene gjennomfører.
Distriktssenteret mener at prosjektet har hatt god kompetanse og gjennomføringsevne. Gjennom sitt kompetansebygging lokalt, har dette bidratt til at flere har fått motivasjon og kunnskap om å jobbe med utviklingsprosjekt.
Utsira kommune er initiativtaker, igangsetter og gjennomfører og har aktivt støttet opp om prosjektet. Kommunen har fast tilsatt prosjektleder i 50% stilling som ivaretar det systemetiske planarbeidet og gjennomfører aktiviteter etter fremdrift vedtatt av styringsgruppen.
Kommunen har skapt formelle og varige nettverk og møteplasser mellom utviklingsaktørene i lokalsamfunnet. Det er opprettet mange ulike arbeidsgrupper som tilflyttingsgruppe, samferdselsgruppe, boligutbyggingsgruppe og havnegruppe der frivillige er med og planlegger og gjennomfører tiltak.
Kommunen har gjennom prosjeket etablert tett samarbeid med organisasjoner som Utsira Reiseliv, Utsira Næringshage og andre private aktører om utviklingstiltak. Kommunen har gjennom prosjektet lagt stor vekt på trivsel og møteplasser for innbyggerene.
Det er gitt støtte til etableringa av både petanque – og sandvolleyballbane, konserter, revyer og til øyfestivalen Siradagene. Kommunen har bidratt til å skape arenaer for kunnskapsdeling, inspirasjon og læring.
Sosiale medier er aktivt i bruk hos kommunen sine innbyggere. I tillegg bruker kommunen sin egen hjemmeside for å få tilbakemeldinger fra innbyggerne og for å høre deres meninger. Kommunen produserer også informasjonsbladet «Siralappen» to ganger i måneden som blir sendt ut til alle innbyggerene.
«Jentehoppet» er et nettverk og kompetanseforum for å stimulere til etablering av kvinnearbeidsplasser på Utsira. Ellers viderefører prosjektet satsingen på tiltak som «Energikafèer», studieturer og ulike typer kurs/worshops.
Distriktssenteret mener Utsira kommuen har vist sterk involvering i prosjektet. De har bidratt aktivt til å skape arenaer for kunnskapsdeling, engasjement og involvering i prosjektet. Kommunen har så langt utøvd sin rolle som samfunnsutvikler på en aktiv og god måte.
Bulyst på Utsira er en del av et felles småsamfunnsprosjekt mellom Utsira og Røver. I dette fellesprosjektet er Rogaland fylkeskommune med i styringsgruppa. Utsira rapporterer på status i sitt lokale bulyst-prosjekt på møter i styringsgruppa for fellesprosjektet. Fylkeskommunen har gått inn med økonomiske midler til Utsira, som de fordeler på sitt lokale prosjekt og til fellesprosjektet med Røver.
Fylkeskommunen har byttet koordinator i prosjektperioden. De har brukt Haugaland Vekst aktivit i styringsgruppa, både som sekretær og pådriver for utviklingsprosjektene på Utsira og Røver.
Distriktssenteret ser at Fylkeskommunen har bidratt med finansiering i prosjektet, uten at de har hatt ein aktiv rolle som utviklingsaktør knyttet til råd og veiledning for kommunen i deres utviklingsprosjekt.
Gjennom prosjektet har Utsirasamfunnet definert en klar visjon for kommunen: ”Utsira gir energi”.
Hovedmålet med prosjektet er å skape bolyst og varig bosetting i en livskraftig og innovativ øykommune. Dette målet er igjen brutt ned i konkrete tiltaksplaner og resultatmål, noe som gjør det ryddig for prosjektleder å rapportere undervegs. Kommunestyret er med å gi innspill til styringsgruppen på videre satsingsområder, basert på rapporteringer undervegs.
Distriktssenteret mener prosjektet har jobbet godt med visjoner og mål. Visjonen blir brukt videre av ulike arbeidsgrupper som er involvert i utviklingsarbeid. Dette viser at prosjektet har lykkes med at Utsirasamfunnet føler eierskap og tilhørighet til sin egen visjon. Rapporteringen er god, og gjør at kommunestyret klarer å gjøre prioriteringer og styre retningen og satsingsområder i prosjektet.
Prosjektperioden går ut 2010, og det er satt i verk mange ulike tiltak som det blir spennende å se resultatet av sett i forhold til målsettingene med prosjektet.
Distriktssenteret mener prosjektet så langt kan vise til gode resultat og god effekt.
I forbindelse med Bulyst-prosjektet er det skjedd en stor forandring i folks holdning til det å bo på Utsira, spesielt blant unge voksne. Mange av tiltakene i prosjektet har fokus på trivsel, og dette har skapt samhold, engasjement og stolthet for stede en bor på. Resultatet er mange gode ambassadører for Utsira.
Sirabuen jobber aktivt med å snakke med familie og kjente for å få flere til å bosette seg på Utsira. Utsira har i prosjektperioden fått flere tilflyttere, og folketallet har steget fra 211 til 218. Øya har fått 4 nyfødte i 2010, mot ingen i 2009.
I prosjektet er det satset mye på kompetansebygging lokalt for utviklingsarbeid. Dette har vært til stor nytte for lokalsamfunnet, ved at mange tar en aktiv rolle i ulike arbeidsgrupper i tilknytning til prosjektet. Prosjektet blir heller ikke så sårbart og avhengig av enkeltpersoner når mange er med og deltar.
Andre synlige resultat som gjenspeiler optimisme og fremtidstro på Utsira, er bygging av ny skole, barnehage og kulturhus. Den nye bygningen er klar til innflytting i januar 2011.
Det registreres også stor pågang av interessenter som ønsker å flytte til Utsira. Både Utsira kommune og private jobber nå videre med tilrettelegging av tomter for bygging av helårsboliger og ferieboliger. 10 nye leiligheter står ferdig i «Bølgen» i Nordevågen.
Private aktører er kommet på banen. Utsira Næringahage AS er etablert i perioden, og Utsira Næringsforum er stiftet som en interesseorganisasjon for næringslivet på Utsira.
Bulyst på Utsira har betydd svært mye for Utsirasamfunnet. Prosjektet har med sine midler gjort det mulig for mange å realisere sine ideer og prosjekt. Holdninger om Utsira har endret seg, og mulighetstenkning er blitt en del av hverdagen.
Flere bryr seg om problemstillinger om det å bo og leve på Utsira. Det blir diskutert og idemyldret om hvordan gjøre Utsira til en bedre plass å bo. Sirabuen er blitt gode ambassadører og snakker positivt om Utsira når en er ute og reiser, på internett og til gjester som kommer til øya. Innbyggerene føler de er med på å forme øya og mulighetene her, og bidrar til å vere betydningsfulle for lokalsamfunnet.
Læringsverdi
Distriktssenteret mener Utsirasamfunnet har lykkes med mange ting i prosjektet som har læringsverdi for andre. I prosjektet har de lagt vekt på å utvikle lokal kompetanse for å sikre seg involvering og eierskap til utviklingsprosesser som blir satt i gang. De har skapt en brei mobilisering og engasjement blandt øya sine innbyggerne gjennom folkemøter og kreative arbeidsprosesser.
Visjonen – «Utsira gir energi» – er noe folk står bak, og gir identitet og stolthet blandt innbyggerne. Dette omdømmearbeidet blant egne innbyggere, danner et viktig grunnlag for å lykkes med mange av tiltakene prosjektet. Både innenfor tilflytting, nye arbeidsplasser, reiseliv og trivsel for innbyggerne.
Mål og resultat
I prosjektperioden har øysamfunnet klart å snu fraflytting til en økning i folketallet fra 211 innbyggere til 218. Det er nå etterspørsel etter tomter og utleigeboliger på Utsira. 10 nye leiligheter står ferdig i «Bølgen» i Nordevågen. Nytt bygg med skole, barnehage og kulturhus står klart i januar 2011.
Prosess og vurdering
Distriktssenteret mener at Utsira har jobbet veldig godt med sitt lokale utviklingsprosjekt. De har hatt en god forankring til ledelsen i kommunen.
Medvirkning og involvering av innbyggerne har de gjort på en engasjerende måte, og de har mange arbeidsgrupper i gang i tilknytning til prosjeket. Ved å satse på kompetaseheving lokalt, har de sikret seg at mange er med å deltar og at prosjektet har en god fremdrift.
Prosjektet har skapt møteplasser som gir deltakerne kunnskapsdeling og motivasjon for utviklingsarbeidet. Etter vår vurdering har prosjektet i sin helhet bidratt til at mange i fellesskap ser muligheter og jobber for utvikling av øya.
Veien videre
Prosjektet søkte og fikk innvilget midler av Kommunal og regionaldepartementet gjennom Bolyst 2010 til videreføring av Bulyst på Utsira. Utsira vil søke om forlengelse av prosjektet i inntil tre år.
Distriktssenteret vil følge utviklingsarbeidet på Utsira gjennom å formidle gode eksempel og mulig kartlegging av Bolystprosjektet som nå blir videreført.