Bøndenes Hus i Løten

Stort engasjement og mange timers dugnadsinnsats har bidratt til at det tradisjonsrike forsamlingshuset Bøndenes Hus (Bøndsen), igjen er i ferd med å bli en viktig møteplass i Løten sentrum.

Rehabiliteringen av Bøndenes Hus (Bøndsen) i Løten er et signalprosjekt i BLEST – Bolyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder. Arbeidet er nærmest ferdig og huset brukes nå i mange sammenhenger (høsten 2010).

Bøndenes Hus ble bygget på dugnad i 1935, og var sentrum for foreningsvirksomhet, teater, konserter og andre kulturarrangement gjennom lang tid – festene på Bøndsen var legendariske. Huset ble opprinnelig tegnet av Finn Poppe og representerer ulike spennende retninger – delvis tidstypisk, men også atypisk – fra det hypermoderne (art-deco detajler), til tradisjonell våningshusform og bonderomantikk i veggmaleri, gjør huset svært spennende.

Huset ble solgt til en kjøpmannsforening og senere overdratt til kommunen. Kommunen vedtok riving i 2005.

Sterke følelser og identitetsskaper

Huset har vært en viktig identitetsskaper for flere generasjoner Løtensokninger. På Hedemarken vet alle over 50 hvor Bøndsen ligger! Rivingsvedtaket og folks sterke følelser for huset, mobiliserte en aksjonsgruppe som dannet andelslaget Bøndenes Hus BA. De fikk i 2007 overdratt huset på festet tomt. Andelslaget har siden overtakelsen jobbet målrettet med å skaffe penger, organisere dugnad, skaffe leietakere og arrangement til huset. En egen byggekomité har hatt ansvar for et omfattende restaureringsarbeid.

Finansiering

Hedmark fylkeskommune har forsamlingshus som et satsingsområde og har sammen med Fortidsminneforeningen og regionmuseet Stiftelsen Domkirkeodden fulgt opp arbeidet. I tillegg til lokale og regionale bidragsytere har Husbanken bidratt med 1.225.000 i statlige BLEST-midler. Kommunen, som var en motstander i starten, har etterhvert bidratt med 40.000 kroner. 150 andelshavere har bidratt med 1 million kroner. Det er gitt oppdrag til lokalt næringsliv på tilsammen 3,5 millioner kroner.

Møteplass for folk i Løten

Flere titalls personer har siden sommeren 2007 revet, malt, rengjort, ryddet, bakt kaker og snekret på det tradisjonsrike forsamlingshuset. I dag er Bøndsen igjen i ferd med å bli en møteplass for folk i Løten. Spesielt eldre benytter seg av tilbudene på huset. Lokalene benyttes blant annet til kafévirksomhet, kurs, hyggekvelder, julemarked, temadager, utleie til lokale lag og foreninger og er tilholdssted for Løten frivilligsentral. Ambisjonen er at Bøndsen skal bli et senter for lokal innovasjon og kulturbasert næring.

Kildemateriale for Distriktssenteret er hovedsaklig samtale med prosjektleder/styreleder i andelslaget Bøndenes Hus BA, samtale med kontaktperson i Hedmark fylkeskommune og Evaluering av stedsutviklingsprogrammet BLEST, gjennomført av Asplan Viak i august 2010.

Eierskap, organisering og formell forankring

Bøndenes Hus (Bøndsen) på Løten er eid av andelslaget Bøndenes Hus BA. Kommunen overdro huset til andelslaget på festet tomt i 2007. Rehabiliteringen og prosjektet er gjennomført i privat regi av andelslaget.

Andelslaget har et styre, en byggekomité og en dugnadskomité.

Finansiering fra det offentlige er skaffet gjennom å vise til satsingsområder vedtatt i planverket:

  • Lokalt: Kommuneplan 2005-2016 (Midtpunkt med mangfold, kommunedelplanen; Kultur 2015 )
  • Regionalt: Regionrådet Hamarregionen: Attraktive bosteder; fokus på unge, Hedemark Fylkeskommune – Fylkesplan: Kulturplan; satsing på forsamlingshus og tettstedutvikling
  • Nasjonalt: Stortingsmeld 21; ”Med hjerte for hele landet”. Husbankens BLEST program.

Det omfattende dugnadsarbeidet tyder på at både enkeltpersoner og lokale lag og foreninger har hatt et sterkt eierskap til prosjektet. Løten historielag og Løten bondelag er blant de som har vært særlig aktive. Det har vært omfattende privat støtte gjennom andelstegning, dugnad og deltakelse fra næringsforeninger, og lokale lag og foreninger.

Distriktssenteret mener prosjektet er gjennomført som et resultat av sterk forankring og eierskap hos de aktørene som har vært involvert. Dette kommer til uttrykk både i det omfattende dugnadsarbeidet og i representasjon i styre, byggekomite og dugnadskomite.

Distriktssenteret har inntrykk av at aktiviteter og engasjement underveis i arbeidet har bidratt til å styrke engasjementet og deltakelsen. Ekempel på slike tiltak er seminarer og kurs som for eksempel vindusrestaurering. I tillegg til at deltakerne har fått «påfyll» har de også blitt viktige bidragsytere i det videre restaureringsarbeidet.

Mobilisering, involvering og medvirkning

Arbeidet med å rehabilitere Bøndsen er etter Distriktssenteret sin vurdering et eneste stort dugnads- og mobiliseringsprosjekt.

Den første omfattende mobiliseringen startet da aksjonskomiteen for å bevare Bøndsen fikk beskjed om å skaffe 1 million kroner før det var aktuelt for kommunen å overdra huset. Bred annonsering lokalt og enkeltpersoner med evne til å begeistre og inspirere førte til at det ble tegnet andeler for 1 million kroner.

Etter Distriktssenteret sin vurdering har annonsering i lokale publikasjoner, mange arrangement og mye prat underveis fra folk som har vært dyktig til å inspirere og formidle interessant lokalhistorie vært en avgjørende sukessfaktor for at så mange har bidratt økonomisk og praktisk.

Andelslaget har underveis i arbeidet samarbeidet med Barn- og unges kommunestyre (BUK) og det ble arrangert en egen temadag om tettstedsutvikling på Løten og bruk av «Bøndsen for barn- og unge».

Med unntak av kontakten med BUK, kjenner Distriktssenteret ikke til at det har vært åpne arbeidsmøter eller folkemøter hvor innbyggere i Løten har kommet med innspill til arbeidet.

Distriktssenteret kjenner ikke til at det har vært lagt særlig vekt medvirkningsprosesser i arbeidet. Vi har likevel inntrykk av at mange aktiviteter underveis og markedsføring i lokal media og ellers, har mobilisert innbyggere og lag og foreninger på Løten.

Kompetanse og menneskelige ressurser

Dugnadsinnsatsen fra enkeltpersoner og lokale lag og foreninger er på mer enn 2500 arbeidstimer. Prosjektledelsen er også gjennomført på dugnad. Styreleder for Bøndenes Hus BA, Vigdis Vingelsgaard har vært prosjektleder. Hun er til daglig konservator i Stiftelsen Domkirkeodden, Hedmarksmuseet og har verv som leder i Løten Historielag.

Distriktssenteret mener at hennes sterke fagkompetanse og evne til organisering, har hatt en svært sentral og helt avgjørende betydning. I tillegg til Vingelsgaard sin innsats er det mange andre fagpersoner, blant annet i Historielaget som har vært viktige bidragsytere, formidlere og inspiratorer i arbeidet.

Ildsjeler med interesse og kunnskap om historien, fagkompetanse og et sterkt nettverk har etter Distriktssenteret sin mening vært den viktigste suksessfaktoren i prosjektet.

Kommunens rolle

Kommunen har siden de overdro huset på festet tomt i 2007, ikke hatt et formelt ansvar for verken huset eller restaureringsarbeidet. Forankringen i Løten kommune virker derfor å være svak.  Verken politikere eller administrasjon synes å har vært tydelige støttespillere i prosjektperioden. På grunn av den brede støtten fra fylkeskommune og stat ser det ut til at manglende forankring og engasjement i Løten kommune ikke har påvirket arbeidet negativt.

Plan- og bygningsavdelingen i kommunen har hatt en rådgiver- og kontrollfunksjon ovenfor andelslaget i restaureringsarbeidet, og observerer den formidable innsatsen som er gjennomført for å restaurere og bevare Bøndsen. Distriktssenteret kjenner ikke til at Løten kommune har tatt initiativ til samhandling eller bidratt til å utvikle tilbudene på huset.

Distrikssenteret har inntrykk av at kommunen, som i utgangspunktet vedtok riving, etterhvert har blitt positiv til arbeidet. Dette vises blant annet gjennom kommunen sitt engasjementet i Løten Frivilligsentral og økonomisk støtte fra kulturenheten i kommunen til dugnadsmøter og restaurering. Distriktssenteret mener imidlertid at Løten kommune bør se på tilbuene ved Bøndsen som en del av kommunen sin helhetlige samfunnsutvikling og vurdere om de skal involvere seg enda mer i arbeidet med å videreutvikle innholdet.

Fylkeskommunens rolle

Siden Løten kommune behandlet ny reguleringsplan, som forutsatte riving av Bøndenes Hus, har fylkeskommunen vært involvert i prosjektet. Fylkeskommunen hadde innvending mot riving, og argumenterte for å bevare det historiske forsamlingshuset. Fylkeskommunen har jobbet aktivt med å påvirke kommunen, og har bidratt med råd og veiledning overfor aksjonskomitè/andelslag.

Økonomisk støtte ble gitt på bakgrunn av fylkeskommunens satsing på forsamlingshus, vedtatt i fylkesdelplan for kultur.

Et viktig argument for støtten fra fylkeskommunen har vært at andelslaget la vekt på å ta huset i bruk, samtidig som restaureringsarbeidet pågikk.

Distriktssenteret mener det har vært viktig for prosjektet at fylkeskommunen har støttet aktivt opp og argumentert for bevaring. I tillegg til økonomisk støtte er det i slike ildsjeldrevede prosjekter minst like viktig å ha en tydelig støttespiller som bidrar med kunnskap og inspirasjon. Her har fylkeskommunen som regional utviklingsaktør etter Distriktssenteret sin vurdering bidratt svært positivt.

Målformulering

Distriktssenteret vurderer målene i forhold til om de er spesifisert, målbare, akseptert, realistisk og tids- og kostnadsbestemt (SMART modellen).

Målet med bevarings- og restaureringsarbeidet av Bøndenes Hus er å skape et senter for lokal innovasjon og kulturbasert næring. Herunder å etablere kafé og møteplass, salg av lokale produkter, drive med kultur- og historieformidling og antikvarisk restaurering av vinduer, eksteriør og festsal.

Målformuleringer strekker seg altså ut over det fysiske restaureringsarbeidet. Selv om både restaureringsarbeid og aktiviteter/arrangement er godt dokumentert i andelslaget sine årsmeldinger, finnes det ingen prosjektplan med mål, beslutningspunkt, milepæler osv. Det er imidlertid viktig å være klar over at Distriktssenteret gjør vurderinger av et signalprosjekt i BLEST, som begrenser seg til å konsentrere innsatsen rundt et tidsavgrenset tiltak. Slik vi ser det er målformuleringer knyttet til et mer langsiktig arbeid med å skape aktivitet og innhold i huset.

Selv om målene ikke er kvantifisert, er de etter Distriktssenteret sin vurdering konkrete og målbare. Med tanke på aktiviteter som defineres inn under BLEST prosjektet er målsettinger både tids- og kostnadsbestemt.

Resultat og effekt

Restaureringsarbeidet er tilnærmet ferdig, og Bøndsen er igjen i ferd med å bli en møteplass i Løten sentrum. Huset framstår i dag som et viktig samlingssted, spesielt for eldre i kommunen. I tillegg til en rekke arrangement er huset tilholdssted for flere lokale lag og foreninger og kommunens frivilligsentral.

I og med at det ikke er konkretisert og kvantifisert hva som legges i begrepet «senter for innovasjon og kulturbasert næringsutvikling», er det etter Distriktssenteret sin vurdering vanskelig å vurdere hvor nær måloppnåelse en er.

Restaureringsarbeidet er etter Distrikssenterets vurdering svært vellykket. Aksjonsgruppa som mobiliserte for å bevare og restaurere Bøndenes Hus har på en imponerende måte klart å mobilisere for å hindre riving og deretter gjennomført et omfattende restaureringsarbeid.

Læringsverdi

Sterk fagkompetanse, nettverk og et brennende engasjement, er etter Distriktssenteret sin vurdering suksessen bak det omfattende restaureringsarbeidet av Bøndenes Hus på Løten. Vi mener også at tildelingen av statlige midler gjennom Husbankens BLEST program, som kom på tross av kommunens rivingsvedtak, fikk avgjørende betydning for at bevaring og restaurering kunne gjennomføres.

Mål og resultat

Selv om restaureringsarbeidet er tilnærmet ferdig, og huset er i ferd med å bli en viktig møteplass, er det etter Distriktssenteret sin vurdering viktig at arbeidet med å gi Bøndsen innhold videreutvikles.

For å få enda større nedslagsfelt og sterkere måloppnåelse, mener vi prosjektet vil ha nytte av et sterkere kommunalt engasjement og flere møter/prosesser ut mot befolkningen.

Prosess og vurderinger

Stor mobilisering og omfattende dugnadsarbeid mener Distriktssenteret har vært avgjørende for at bygdas forsamlingshus ikke ble revet, og at det i dag framstår som nærmest fullrestaurert.

Slik vi ser det har prosjektleder/styreleder og enkeltpersoner sitt sterke engasjement, fagkompetanse og nettverk hatt avgjørende betydning både i restaureringen og i arbeidet med å gi huset innhold.

Fylkeskommunen har etter vår vurdering vært en viktig støttespiller for å sikre bevaring framfor riving og som kompetansepartner underveis i arbeidet.

Selv om kommunen som planmyndighet har hatt en rådgiver- og kontrollfunksjon i restaureringsarbeidet, har Distriktssenteret inntrykk av at de i liten grad har vært involvert i arbeidet.

Skal huset bli et sterkt senter for lokal innovasjon og kulturbasert næring, mener vi at Løten kommune som lokal samfunnsutviklingsaktør i sterkere grad bør vise oppmerksomhet og bidra til utvikling. I tillegg til økonomiske bidrag er det i mange sammenhenger minst like viktig med faglig og oppmuntrende støtte. Erfaring fra annet utviklingsarbeid  tilsier at sterk lokal og offentlig forankring, og et godt samarbeid mellom offentlige og lokale utviklingsaktører, er den beste forutsetning for å lykkes.

Veien videre

BLEST prosjektet, som denne kartleggingen bygger på er avsluttet. Løten Frivilligsentral har sine lokaler i huset og Bøndsen drives videre av Andelslaget Bøndenes Hus BA. Distriktssenteret har gjort ferdig sin vurdering.