3 ulike utviklingsprofiler
Rapporten deler deltagerkommunene inn i ulike utviklingsprofiler. Her drøftes det hva som kjennetegner kommuner som er i «bakevja», som er «på rett vei» ellers som er «frampå» i utviklingsarbeidet sitt.
Kommuner som sliter i «bakevja» er preget av manglende kontinuitet i ledelsen, konflikter, fokus på dårlig økonomi, internt fokus og ved noen tilfeller ved å stole for mye på interkommunalt samarbeid.
Kommuner på «rett vei» ønsker å ta grep, ønsker å være en positiv kommune og framstå som aktiv, men sliter med å være lite koordinert og for kortsiktig. Kommunene kan ha ambisiøse planer, men som ikke er godt forankra i verken administrasjon eller i befolkningen. Erkjennelsen av at noe må gjøres er likevel såpass sterk at de skiller seg fra «bakevja»-kommunene.
«Frampå»-kommunene har tatt strategiske valg og tenker langsiktig i sitt utviklingsarbeid. De har rigget en utviklingsorientert organisasjon, og perspektivene er godt festet i befolkningen og i næringslivet. Det betyr ikke alltid at disse kommunene lykkes, men forutsetningene for at de lykkes er til stede gjennom god organisering og evne til å ta grep.
Utviklingsorientering
Kommunens utviklingsorientering er drøfta med utgangspunkt i spørsmålet om inn og utpendling, og hvorvidt kommunene forholder seg til det gjennom å drøfte sin posisjon som bo- eller næringskommune. Rapporten konkluderer med at disse, eventuelt de manglende, betraktningene i liten grad påvirker en kommunes tanker om ståsted som aktør i et regionalt bilde. Videre beskriver rapporten at forholdet mellom økonomi og tid ikke er utnytta optimalt. Rapporten går langt i å slå fast at god økonomi kan være til hinder for samfunnsutviklingen
«Flere kommuner med relativt bra økonomi har utfordringer i å gjennomføre samfunnsutviklingen. Den gode økonomien kan i noen tilfeller hindre nytenkning og omorganisering av utviklingsprofilen eller rolle til kommunen, fordi det er store konflikter forbundet med omleggingen»
Rapporten beskriver også at utviklingsarbeidet i kommuner med flere senter kan være problematisk fordi konflikter mellom grender hindrer fornuftig ressursbruk og utvikling. Det er også viktig at kommunene kan gi innbyggerne et realistisk bilde av hva de kan forvente og utviklingskraft utenfor kommunehuset eksisterer i ulik grad i de 41 kommunene.
La det skure?
Til slutt beskriver rapporten ulik utøvelse av utviklingsrollen i de ulike kommunene, og trekker fram en del gode eksempler på planlegging og medvirkning i fire kommuner. Her er distinksjonen mellom kommuner som «lar det skure» og de som driver strategisk planlegging.
Rapporten konkluderer ikke entydig og gir ikke anbefalinger, men konstaterer at:
«Kommuner som er bevisst sine utfordringer og utviklingsrolle også evner å organisere utviklingsarbeidet bedre i kommunen, både internt i administrasjonen og eksternt med næringsliv og innbyggere.
Om rapporten
Trøndelag Forskning og Utvikling fikk i 2013 oppdraget med å bistå Distriktssenteret med å gjennomføre statusvurderinger i alle 42 kommunene i Småkommuneprogrammet. Sammen med sine samarbeidspartnere i Norut, Østlandsforskning, Vestlandsforskning og Agderforskning ble dette gjort i 41 av 42 kommuner i løpet av 2013 og i begynnelsen av 2014. TFOU og Agderforskning fikk senere i oppdrag av Distriktssenteret å sammenstille kunnskapen i en rapport som nå er ferdig.
Forskerene trekker opp en del teoretiske tilnærminger til planlegging og samfunnsutvikling generelt, den gjør rede for utvalg og metode og går nærmere inn på ulike forhold knytta til utvikling.