Hovedfunn

Det viktigste fellestrekket mellom regionalparkene, er at de styrker samarbeidet mellom offentlige og private aktører og på tvers av etablerte sektorgrenser. Dette legger grunnlag for langsiktighet, tydelige prioriteringer og konkret innsats som styrker den lokale kompetansen og verdiskapingsevnen over tid.

Viktige funn til diskusjon og refleksjon

• Som en relavtivt ny formalisert samarbeidsarena i regionen, virker de etablerte regionalparkene å ha god legitimitet blant lokale utviklingsaktører.

• Regionalparkarbeidet har gitt merverdi i form av mer samordnet arbeidsinnsats og utløst ny finansiering til og økt engasjement for utviklingsarbeidet.

• Samarbeidet har ført til realisering av flere mindre og større tiltak, som sti- og løypenett og andre infrastrukturtiltak, merkevarebygging og nye møteplasser.

• De regionalparkprosjektene som i dag er etablert/formalisert, har vært gjennom møysommelige prosesser i forkant. Dette ser også ut til å være viktig for nettopp å skape den felles forståelsen av innholdet i begrepet regionalpark.

• Regionalparksatsingen dreier seg mye om å finne gode og effektive måter å organisere arbeid med lokalsamfunnsutvikling på. Det handler om å se og ta i bruk utviklingskapasiteten i et område med noen felles verdier, interesser og identitet. Utviklingskapasitet handler både om kompetanse, ledelse, utviklingskultur og penger.

• Parkarbeidet kan bidra til å bygge ned konflikten mellom bruk og vern. Regionalparkmodellen gir et annet perspektiv på det ofte konfliktfylte naturvernet, gjennom å ivareta kultur- og naturverdier som en del av utviklingsarbeidet og med en myndiggjøring av de som bor og virker i området.

Les mer: Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker.