Etter regionreformen er fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør blitt forsterket. Denne rapporten gir kunnskap om samarbeidsformer mellom regionalt og lokalt nivå. Særlig går den inn i hvordan fylkeskommunene og statsforvalterne tolker og utøver veiledningsrollen overfor kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.

Distriktsmeldingen peker på at distriktene trenger nok utviklingskraft, og tilgang på relevant arbeidskraft. Demografiutvalget peker videre på at distriktskommuner har svært få ansatte som jobber med planlegging og samfunnsutvikling. God veiledning av distriktskommuner kan derfor være et tiltak som styrker utviklingskraften.

Hovedfunn

• De nye fylkeskommunene og statsforvalterembetene, som så dagens lys fra henholdsvis 2020 og 2019, har i liten grad fått rigget seg for veiledningsoppgaver overfor kommunene. 
• Verken fylkeskommunene eller statsforvalterne har kommunene i sentralitetsklasse 5 og 6 som en prioritert gruppe for sin veiledning. 
• Dialogarenaene er viktig for veiledning, særlig i betydning av å være sparringspartnere for kommunene. Veiledningsoppgaver blir også løst ved at regionale myndigheter bidrar i utviklingsprosjekter både med finansiering og kompetanse og kapasitet eks. ved å delta i styringsgrupper. 
• Regionale myndigheter gir veiledning til kommuner innenfor mange ordinære saksområder. Kommuneplanlegging er svært sentralt, og folkehelse og næringsutvikling er andre viktige områder,
• Statsforvalterens veiledningsarbeid virker å være mer saksfelts-/sektorbasert enn innrettet mot å nå bestemte kommunegrupper.  

Fylkeskommunen sin tilnærming

Fylkeskommunene har en rekke virkemidler som er relevante for lokal samfunnsutvikling. Mye omfatter mer generelt arbeid med lokal samfunnsutvikling. Arbeidet er ikke spesielt rettet mot kommuner i sentralitet 5 og 6, og heller ikke spesifikt rettet mot veiledning. Mye av det generelle arbeidet fylkeskommunene gjør har betydning for lokal samfunnsutvikling, selv om veiledningsdimensjonen ikke var så tydelig framme.

Statsforvalteren sin prioritering

Statsforvalteren har oppgaver overfor alle kommunene i fylket. For mange av informantene fra statsforvalterne virket det til å være en ukjent tilnærming at kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 skulle ha behov for særskilt oppmerksomhet. Noen embeter framhevet at det ikke er noen nasjonale signaler som skulle tilsi at distriktskommuner skulle ha særskilt prioritet

Blant noen av informantene var en inndeling etter sentralitet helt ukjent, og sentralitetsindeksen trengte nærmere forklaring. Det gjaldt i hovedsak informanter som jobbet mer med tjenestesiden. Det kom fram noen eksempler på at statsforvalterne brukte andre kategorier som til en viss grad treffer distriktskommunene, slik som «småkommuner», «landbrukskommuner» «kystkommuner» eller «oppdrettskommune», men ingen brukte grupperinger etter sentralitet.

Om rapporten

Rapporten er levert av NORCE på oppdrag fra Distriktssenteret.