De fire fylkeskommunene er: Akershus, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Kartleggingen er basert på gjennomgang av planverk og intervju med sentrale personer i fylkeskommunene. Vi fant følgende:

Samordningen internt i fylkeskommunen

• Mange ulike avdelinger i fylkeskommunen har ansvar for en avgrenset del av inkluderingsarbeidet. Det er mangel på samarbeid mellom de ulike avdelingene i fylkeskommunen. Informantene sier at det mangler ansatte og/eller ledere som har overordnet ansvar for feltet i fylkesadministrasjonen, og som kunne bidratt til denne samordningen. Nordland har organisert mesteparten av arbeidet sitt i et prosjekt, men også der uttrykker prosjektleder at det er behov for personer som har samordningsansvar internt.
• Informantene sier at det er potensiale for bedre samarbeid med eksterne aktører som jobber innen samme fagfelt, spesielt kommunene, NAV og IMDi.
• Det er først og fremst opplæringsavdelingene i fylkeskommunen som arbeider med inkludering i praksis. Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring, inkludert lærlingeordningen. Alle informantene mener at det er på dette området fylkeskommunen bruker mest ressurser på inkludering, ikke i rollen som regional utviklingsaktør
• I de fire fylkeskommunene er inkludering nevnt på overordnet nivå i de regionale planene. Det er likevel spredning i vektlegging og innretning. Selv om det er definert som et hovedmål i overordnet planverk blir begrepene inkludering, integrering, innvandring, flyktning og tilflytting mindre brukt i delplaner. Vi finner begrepene oftest i planer om folkehelse, idrett, kultur og til dels i næring.
• Alle informantene sier at inkludering og mangfold blir sentrale målsetninger i nye regionale planer.
• Akershus ønsker å ta en sterkere strategisk rolle og større ansvar overfor kommunene på inkluderingsfeltet.

Samarbeid med næringslivet

• Fylkeskommunene opplever det som utfordrende å samordne virkemidlene både mellom statlige aktører og videregående opplæring, og mellom videregående skole og næringsliv.
• Informantene peker på språk som viktig faktor for å få jobb. Flere av dem sier at noen av kandidatene som går ut av videregående skole ikke får jobb fordi språkkunnskapen er begrenset.
• Yrkesopplæringsnæringsnemda/fagopplæringsnemda nevnes av informantene som viktig for å ha kommunikasjon mellom partene i arbeidslivet og fylkeskommunen
• Informantene i fylkeskommunene mener det er behov for gründer- og etableringstjenester rettet mot innvandrere spesielt.
• Informantene etterlyser nasjonale retningslinjer for godkjenning av innvandreres realkompetanse.

Fylkeskommunenes arbeid overfor kommunene

• Fylkeskommunene utøver flere roller: veileder, kunnskapsleverandør og setter dagsorden
• Alle fylkeskommunene arrangerer seminar og fagdager for kommuner der inkludering er tema
• Fylkeskommunene bidrar gjennom sine roller og møteplasser til at kommuner kan dele erfaringer og lære av hverandre

Fylkeskommunen og frivillig sektor

• Fylkeskommunene er bevisste på frivillig sektors rolle i inkluderingsarbeidet, og har kontakt med regionale paraplyorganisasjoner om dette
• Fylkeskommunene bidrar med tilskudd til frivillige organisasjoner

Bakrunn for kartleggingen

Casestudien Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering viser at fylkeskommunen ikke har en sentral rolle i arbeid med inkludering av innvandrere. Forskerne mener at fylkeskommunene kan ha en mer sentral rolle for utvikling og koordinering av offentlige og private aktører i bo- og arbeidsmarkedsregioner. På bakgrunn av studien ønsket Kommunal- og moderniseringsdepartementet mer kunnskap om status, for å vurdere eventuelt behov for mer omfattende kartlegging.