Utbyggingen av breiband i Norge har i hovedsak skjedd ut fra lokale og regionale initiativ, dels støttet av nasjonale finansieringsprogram som HØYKOM og bredbåndsmidler over KRDs budsjett.

Funn i rapporten

Fylkeskommunene og kommunene er viktige aktører for å få bygd ut breiband i distrikts-Norge, både som planmyndighet, som utviklingsaktør og som grunneier.

De nasjonale midlene (gjennom HØYKOM-programmet og såkalte ”551-midler”) har langt fra dekket behovet for å sikre tilgang til breiband i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Det har derfor vært nødvendig med spleiselag, betydelig dugnadsinnsats og en god porsjon kreativitet for å finne løsninger lokalt og regionalt.

Å tilpasse de konkrete løsningene til behovene og aktørbildet lokalt er antakelig den mest kostnadseffektive måten å få bygd ut en framtidsrettet digital infrastruktur i distrikts-Norge. Samtidig er finansiering fortsatt en betydelig flaskehals for å unngå digitale klasseskiller mellom by og land.

Bakgrunn

Rapporten er skrevet av  Vestlandsforskning på oppdrag fra Distriktssenteret, og kartlegger hvordan breibandsarbeidet har vært organisert og utviklet over tid i ulike fylker, og særlig hvordan fylkeskommunene har involvert seg i dette. Rapporten beskriver og diskuterer hvordan ulike fylkeskommuner og regionale aktører har tatt en aktiv og koordinerende rolle for å påvirke utviklingen i sin region.

Rapporten er en del av Distriktssenterets kunnskapsoppbygging om betydningen av bredbåndsinfrastruktur for samfunns- og næringsutvikling i distrikts-Norge, og om gode modeller for lokal og regional samfunnsutvikling med allment.