Ved å spørre innbyggerne skaper Fredrikstad liv i byen

I Fredrikstad har innbyggerne mulighet til å medvirke aktivt i kommunens beslutningsprosesser. Bruk av ulike metoder for medvirkning har resultert i bedre sammenkobling av transportformer og et mer levende sentrum.

Å involvere innbyggerne på en systematisk måte med et langsiktig perspektiv koster tid og ressurser. Fredrikstad er en by som gjør nettopp dette, og resultatet er en godt sammenkoblet by med liv og røre. Distriktssenteret mener dette er et bra eksempel på bruk av ny kunnskap og metoder i byutvikling.

Analyser og spørreundersøkelse ga kunnskapsgrunnlag for nærhetsbyen

Fra 2013 var Fredrikstad en av byene som deltok i Plansatsingen mot store byer (2013-2017) med pilotprosjektet Case Fredrikstad. Byutviklingsprosjekt kom i gang for å etablere nye møteplasser og skape en mer tilgjengelig by for gående og syklende, også kalt nærhetsbyen.

I nærhetsbyen er alle hverdagslivets gjøremål i en gangavstand på ti minutter. Nærhetsbyen er et planprinsipp som legger vekt på en god miks av boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, byrom og grøntområder. Dette forutsetter en forholdsvis tett bebyggelse, med en blanding av funksjoner og formål. I boka Byrom – en idéhåndbok, utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er nærhet et kriterium for å utvikle gode byer.

Illustrasjon som viser 10-minuttsbyen.

I nærhetsbyen skal alle dagliglivets gjøremål være innenfor 10 minutters gangavstand. Illustrasjon hentet fra Byrom – en idéhåndbok.

By- og næringsavdelingen var koordinator for prosjektet i kommunen, og nye metoder og verktøy for brukermedvirkning i byutvikling ble prøvd ut i denne perioden. Blant annet utviklet kommunen et bylivsregnskap. Bylivsregneskapet besto blant annet av kartlegging og analyser av sentrumsområdene, gjennomført i samarbeid med arkitektfirmaet Rodeo.

I tillegg til kartlegging og analyser, gjennomførte kommunen en spørreundersøkelse om reisevaner blant beboere i sentrumsområdene. Spørsmålene la spesielt vekt på bruk av sykkel og kollektivtransport, hvordan beboerne bruker fritiden sin og hvordan de opplever nabolaget sitt. 500 beboere besvarte undersøkelsen som ble supplert med dybdeintervjuer. Den fysiske registreringen ble gjennomført på sykkel for å få inntrykk av hvor godt gatenettet fungerer for sykling. Samtidig gav dette mulighet for de som kartla å komme i kontakt med folk.

Som et resultat av kartleggingen har kommunen prøvd ut ulike aktiviteter i mindre skala, med tanke på å etablere mere permanente løsninger på sikt. Et eksempel er sykkelstallen på jernbanestasjonen, et tilbud for de som pendler med tog. Sykkelstallen har over 100 innendørs parkeringsplasser for sykler.

En barriere for økt bruk av sykkel er sykkeltyverier. Et resultat av innspill som skal løse denne utfordringen er en ny stor sykkelparkering foran Kongsten friluftsbad. 220 sykkelstativ hvor folk kan sikre sykkelen ved å låse både forhjul/ramme og bakhjul/ramme er montert. I tillegg finnes en egen plass med sikring for transportsykler. Begge disse tiltakene er et resultat av behov som er blitt meldt inn til kommunen gjennom direktekontakt med innbyggerne.

Se også sluttrapport fra Case Fredrikstad (2017).

Fredrikstad Bylaboratorium

Som en oppfølging av Case Fredrikstad ble Fredrikstad Bylaboratorium offisielt åpnet av ordfører i september 2016. I en prøveperiode på åtte måneder har bylaboratoriumet hatt synlige og lett tilgjengelige lokaler midt i Fredrikstad sentrum. Med denne plasseringen ønsket kommunen å forenkle kontakten mellom innbyggere og kommune.

Kommunen ville teste ut ideer gjennom å prate med folk på et tidlig stadium i utvikling av prosjekter. Kontoret har vært bemannet med prosjektleder og prosjektmedarbeidere som er tjenestedesignere. I bylaboratoriumet har kommunen blant annet lagt stor vekt på å innhente folk sin opplevelse av byferga og hvordan det bedre kan legges til rette for sykling i byen.

Kommunen spurte: «Hva skjer hvis vi setter elva og fergetjenesten i sentrum for all utvikling i byen?» Metoder fra design og tjenestedesign har vært blitt brukt for å teste ut folks opplevelser, behov og reisevaner. Tjenestedesign skal avdekke faktiske behov og forventninger folk har og lage løsninger som svarer på disse.

Fredrikstad kommune har lenge drevet med brukermedvirkning. I bylaboratoriet skal vi bruke mer interaktive metoder for medvirkning, og vi skal prate med folk på et tidligere stadium i utviklingsprosjektene.
– Hanne Nordli, prosjektleder Fredrikstad kommune

Egen sentrumskoordinator

Parallellt med bylaboratoriet har kommunen har ansatt en sentrumskoordinator. Stillingen er finansiert i et partnerskap mellom flere av byens gårdeiere og kommunen. Fredrikstad næringsforening, gårdeierne i sentrum og Fredrikstad kommune har definert at koordinatoren skal jobbe tett sammen med gårdeierne for å fylle sentrum med nytt innhold og ny aktivitet. Sentrumskoordinator skal også være et bindeledd mellom kommune og gårdeierne.

For meg er kommunikasjon noe av det viktigste jeg jobber med. Det å framsnakke byen, begrunnet med fakta og få alle til å gå i samme takt.
– Stine Ferguson, sentrumskoordinator

Sentrumskoordinator sier at hun har brukt kunnskap og fakta i kommunikasjon med kommune, politikere og gårdeiere, for å nå målene om å trekke nye etableringer til sentrum. Samarbeidsaktørene er enige om at de må fortsette å jobbe med å fylle sentrum med attraktivt innhold som butikker, serveringssteder og opplevelser. Noe de må jobbe mer med, er å få flere kontorarbeidsplasser i sentrum. Dette er nødvendig fordi det skaper byliv på tidspunkter som er viktig for å opprettholde god kommersiell virksomhet blant serveringssteder og butikker, sier sentrumskoordinator.

Sammenkobling med sykkel, ferge og gangbro

I Byrom- en idehåndbok, er sammenkobling et kriterium for god byutvikling. Sammenkobling handler om samhandling og sambruk mellom ulike transportformer. For å se helhet som berører ulike transportformer og mangfold av trafikanter, må de kartlegges i sammenheng.

Blant annet gjennom å tilby gratis ferge over Glomma, binder Fredrikstad tre bydeler tettere sammen. Siden ferga ble gratis i 2014, har antall reiser økt fra 300.000 til 1,25 millioner årlige reiser. Rutetidene er utvidet samtidig som det er etablert flere fergesteder. Ferga inngår i en bred satsing på kollektivtransport og tilrettelegging for sykling i sentrum. Fredrikstad kommune sier de er opptatt av å gi elven en ny funksjon. Fra å være byens geografiske midtpunkt har den blitt en viktig ferdselsåre som binder byen sammen, Gamlebyen i øst, sentrum i midten og Kråkerøy i sør. Kommunen har også knyttet et tidligere verkstedområde tettere til bysentrum gjennom en gangbro over elven.

Et annet godt eksempel på sammenkobling av transportformer er sykkelstallen på stasjonen nevnt over, der det blir lagt godt til rette for å koble sammen sykling og tog pendling.

Da Fredrikstad vant Statens pris for attraktiv by i 2017, la juryen stor vekt på at Fredrikstad jobber bredt med bærekraftig byutvikling. Juryen pekte også på at ferga er identitetsbærer som styrker bevisstheten om elven som transportvei og som et historisk livsgrunnlag for byen.

Deltakende budsjett

Kontaktinformasjon

Camilla Sørensen Eidsvold
Demokratiutvikler, Fredrikstad kommune
[email protected]
+47 414 04 285


Fredrikstad kommune har flere ganger tatt i bruk deltakende budsjettering. Dette er et system der innbyggerne får direkte innflytelse over en gitt pengesum som politikerne har bevilget eller mulighet til å gi innspill til et avgrenset budsjettområde.

Deltakende budsjettering ble brukt av Fredrikstad kommune i forbindelse med opprusting av Trosvik torg. Innbyggerne ble invitert til å komme med forslag til hvordan torget skulle se ut. Kommunen reiste et sirkustelt på torget, og inviterte til kreative verkstedsdager hvor innbyggerne ble oppfordret til å tegne, planlegge og diskutere forslag. Kommunen la spesielt til rette for å få innspill fra barn og eldre. Forslagene som kom ble tatt videre av kommunen. Det ble avholdt avstemming på rådhuset hvor alle over fem år hadde stemmerett. Det forslaget som fikk flest stemmer ble bygget. Torget ble åpnet i juni 2015 og er det første torget i kommunen som er tegnet av innbyggerne selv. Trosvik torg er populært og brukes mye av både barn og voksne.

Byromshåndboka sier at miljøet i byen må utformes med utgangspunkt i det folk etterspør og trenger. Ulike folk har ulike behov og preferanser. Det må skapes nye og mer kreative arenaer for medvirkning. Det kan være nyttig å utarbeide et arbeidsprogram for medvirkning slik at en oppnår en målrettet prosess. Kunnskapsbasert planlegging innebærer innhenting av både kvantitative og kvalitativ kunnskap.

Sjekkliste for datainnsamling og medvirkning

Illustrasjon som viser innbyggernes behov.

Illustrasjon hentet fra Byrom – en idéhåndbok.

Datainnsamling

SSB-data:

  • befolkningssammensetning
  • hvem bor hvor
  • folkehelse
  • sosioøkonomi

Folketråkk – hvem går hvor:

  • barn
  • ungdom
  • voksne
  • eldre

Bylivsregnskap – hvor mange:

  • går
  • sykler
  • blir

Noe spesielt for barn og unge

  • lekeplasser
  • møteplasser

Dialog og medvirkning

  • dialog, oppsøkende virksomhet
  • workshop
  • spørreundersøkelser
  • digitale verktøy-apper

Institusjonelle råd og representasjon

  • barn og unge
  • eldre
  • personer med funksjonshemming

Frivilligheten

Folkemengde på torg i Fredrikstad. Foto.

Fra arrangementet «Langbord i verden» – samarbeid ml Kirkens Bymisjon, serveringsnæringen i Fredrikstad, Fredrikstad 450 år og Fredrikstad Næringsforening. Foto: Trine Sirnes © Fredrikstad 450 år.

Sentrum med nytt innhold

Fredrikstad ønsker å revitalisere bysentrum som handelsområde. Kommunen har hatt en langsiktig plan med byutviklingen sin i samarbeid med Fredrikstad Næringsforening.

Fredrikstad har tatt i bruk tiltak de mener kjøpesentra er gode på og tilpasset dette til bysentrum. Eksempler er bruk av passeringstellere, omsetningsregistrering, markedsplan og felles åpningstider i sentrum. De har fokusert på å finne en riktig kombinasjon av kjedebutikker, nisjebutikker, kjederestauranter og selvstendige serveringssteder. Fredrikstad Næringsforening har jobbet tett sammen med parkeringsetaten, for å finne best mulige parkeringsløsninger for de besøkende i Fredrikstad.

Fredrikstad har også jobbet mye med å fylle tomme lokaler i sentrum. Kommunen deltar i Design og Arkitektur Norge (DOGA) sitt program «Levende lokaler» som handler om å få liv i tomme sentrumslokaler. I løpet av de siste tre årene har Fredrikstad hatt 42 nyetableringer i sentrum.

I oktober 2017 ble Fredrikstad tildelt prisen «Årets Bysentrum» under sentrumskonferansen i Kristiansand. Prisen deles ut av Norsk Sentrumsutvikling (NSU). NSU er en landsdekkende medlemsorganisasjon som har medlemmer i 44 byer i Norge. Medlemmene er sentrums-, nærings- og gårdeierforeninger. NSU jobber med tiltak for å vitalisere sentrum. Styret i NSU plukket ut fire kandidater til prisen. En jury valgte til slutt ut Fredrikstad som vinner. Juryen har sett på hvordan de nominerte byene har jobbet med tiltak innen handel, service, infrastruktur, lokalt samarbeid og trivsel i sentrum. Fredrikstad berømmes for at de har tatt grep for å vitalisere sentrum og at det har skjedd mye positiv sentrumsutvikling det siste året som har gjort Fredrikstad sentrum attraktivt for mange.