Lærling i sving hos Cermaq.
Foto: Cermaq.

Mange distriktskommuner har utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. I Steigen har de et utdanningstilbud tett koplet på det lokale næringslivet. Unge får mulighet til å ta utdanning der de bor, og de opparbeider seg kompetanse som er relevant for arbeidsmarkedet på hjemstedet.

Samarbeid – et suksesskriterium

Steigen ligger i Salten i Nordland. Kommunen har ca. 2500 innbyggere, som bor spredt over flere bygder. Steigen er en primærnæringskommune med hovedvekten av arbeidsplasser innen oppdrett, landbruk og fiske, i tillegg til kommunal sektor.

Steigenmodellen har bidratt til at unge har mulighet til å ta utdanning i hjembygda, og gir en praktisk og glidende overgang fra skole til arbeidsliv. Modellen ble utformet da LOSA (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet) ble nedlagt. Det var et tap for Steigen, og kommune og næringsliv innså at det var behov for å tenke nytt.

De tok grep og satte i gang et arbeid som førte til iverksetting av Steigenmodellen. Samarbeidet mellom næringslivet, Steigen næringsforum, kommunen, Knut Hamsun videregående skole, administrasjonen i Nordland fylkeskommune og fylkespolitikerne var avgjørende. Modellen ble etablert i 2014, og ble ei permanent ordning fra 2017.

Steigenmodellen

Steigenmodellen er en modell for videregående opplæring der elevene er utplassert i bedrift fra første dag. Den gir en tilpasset fagopplæring med mer læretid enn vanlige lærlinger har. Elevene er sikret læreplass i fire år og får lønn i bedriften fra oppstart. Etter det fjerde året tar elevene fagbrevet. Knut Hamsun videregående skole har en fagkoordinator ansatt i 40 % stilling, og har ansvaret for opplæringen i fellesfag. Bedriftene har ansvaret for opplæringen i programfag.

Det beste med modellen er vekslingen mellom teori og praksis. De to første årene er elevene to dager på skole, og har tre dager med praksis. Det bidrar til at elevene ikke blir skolelei, og det kan se ut til at flere elever fullfører utdanningsløpet. Bedriftene har også en klar fordel av å få inn lærlingene på et tidlig tidspunkt.

Petter Breivik, fagkoordinator for Steigenmodellen

Steigenmodellen gir mulighet til å kunne tilby en bredde i de yrkesfaglige utdanningstilbudene. Ansatte ved Knut Hamsun videregående skole, avdeling Steigen, mener det er en god modell for mindre kommuner. Dette fordi det er mulig å opprette tilbud så lenge en bedrift tar ansvaret for opplæringen. På den måten blir det flere tilbud enn elevgrunnlaget tilsier (Brastad et. al, 2021).

Skole er mer enn bare skole

– Desentralisert utdanning er kjempeviktig! Skole og tilbud lokalt er mye mer enn bare skole. Steigen er en liten skole, som er veldig viktig for samfunnsutviklinga, påpeker fagkoordinator Petter Breivik. – Steigenmodellen har hatt en positiv effekt for hele lokalsamfunnet. Næringslivet og offentlige arbeidsplasser får rekruttert kompetansen de trenger. Det er i tillegg stor sjanse for at elevene får seg jobb i bedriften de er utplassert i. Bedriftene vokser, og kan bidra til at kommunen har et godt utdanningstilbud både for fastboende og mulige tilflyttere.

– Den lokale videregående skolen er sammen med bedriftene viktig, da skolen gir et miljø for ungdommene. Knut Hamsun videregående skole tilbyr studiespesialiserende, noe som gir et stort nok miljø slik at de får rekruttert lærere. På skolen møter elevene lærere og pedagoger og får tilgang til elevtjenester og hele apparatet som en skole er, forteller Steigen-ordfører Aase Refnes.

Erfaringene fra Steigen er at modellen bidrar til å hindre frafall i videregående opplæring og øke status til yrkesfagene. Dette er viktig i distriktskommuner med behov for yrkesfaglig kompetanse.

Unge velger å bli boende

– Steigenmodellen bidrar til at ungdommene slipper å flytte for å ta utdanning. Dette påvirker det sosiale livet. Ungdommene får flere jevnaldrende å være sammen med, og de unge får flere gode opplevelser fra plassen de bor på, beskriver Petter Breivik.

– Dersom de unge flytter, etablerer de seg et annet sted. Da blir terskelen for å flytte tilbake ofte høy, sier Torben Marstrand, leder i Steigen næringsforum. – De har en arbeidsgruppe som jobber med etablering av et innovasjonsselskap. I den forbindelsen sendte de en spørreundersøkelse til elevene i 9. – 10. klassetrinn og videregående for å høre deres syn på hva som skal gjøre Steigen til et attraktivt bosted i framtiden.

– Det har vært en endring de siste fem årene. Flere unge blir værende. Dette får en forsterkende effekt. Det blir artig å være i Steigen. De unger snakker positivt om stedet, og ikke bare at de ønsker å flytte vekk, påpeker Marstrand.

– Som lokalsamfunn erfarer vi nå at vi beholder store ungdomskull, som vi tidligere sendte vekk når de skulle starte på videregående. Det betyr at mange blir, og de får en inngang til arbeidsmarkedet. Dette har vært en suksess for næringslivet, samfunnet og ungdommene, forteller ordfører Aase Refsnes.

Tora-Sofie Røbach i arbeid hos AquaGen sin avdeling i Steigen.
Foto: AquaGen

Tidligere læring , Tora-Sofie Røbach, påpeker at Steigenmodellen kan bidra til at flere velger å bli lengre i kommune.

– Samtidig er det viktig å tenke på andre tilbud, som ikke omhandler skole og jobb. Det gjelder blant annet fritidstilbud og møteplasser. Alt henger sammen, forteller Tora-Sofie.

Næringslivet tar samfunnsansvar

– Kommunen er ikke skoleeier, men som kommune er det viktig å tenke på hvordan næringslivet kan få kompetansen de har behov for. Denne modellen er skapt av næringslivet, og de har gått i bresjen for den. Bedriftene tar ansvar for de unge fra de er veldig unge. Det er derfor viktig at bedriftene har et godt nettverk og støtteapparat gjennom opplæringskontorene, påpeker ordfører Aase Refsnes.

Torben Marstrand vektlegger at den viktigste gevinsten er at de får et utdanningstilbud som er skreddersydd etterspørselen etter kompetanse. Modellen bidrar til å sikre fagarbeidere.

– Steigen har flere store bedrifter som tilbyr lærlingeplasser. Lærlingene får tilgang til kompetanse, utstyr og til å være med på store prosjekter. Det gir en samlet pakke, som er bra for lærlingene.

Utvikling av modellen fremover

Ansatte ved avdelingen i Steigen på Knut Hamsun videregående skole sier at Steigenmodellen har utviklet seg over tid, og at alle involverte aktører har lært mye underveis. De beskriver at det har vært krevende å utvikle og selge inn en ny modell. Modellen har hele tiden blitt justert og tilpasset, noe som har bidratt til at modellen fungerer godt i dag (Brastad et al., 2021).

Det vil være behov for å utvikle modellen fremover, påpeker Marstrand i Steigen næringsforum. Digitale plattformer gjør at de kan tenke nytt om undervisningstilbudet. En mulig løsning er også at lærere kan komme inn på ulike tidspunkt og ha undervisningsøkter med lærlingene. Kanskje finnes det mulige løsninger vi ikke har tenkt på? Veksten i reiselivsnæringen i kommunen kan gi lærlingeplasser også i reiselivet i fremtiden, påpeker han.

Slik kan kommunen arbeide med desentraliserte utdanningstilbud

Selv om kommunen ikke har ansvar for videregående skole, kan den likevel spille en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for desentraliserte utdanningstilbud.

Kartlegg kompetansebehov og gjør det kjent

Kommunen kan kartlegge dagens og fremtidig kompetansebehov i næringsliv og kommunal virksomhet. Kartleggingen kan gjøres alene eller i samarbeid med andre, og bidra til en bevisstgjøringsprosess lokalt. Kunnskapen kan videreformidles til regionale beslutnings- og samhandlingsarenaer hvor utvikling av utdanningstilbud diskuteres.

Spørreundersøkelsen gjennomført av Brastad et al. (2021) viser at enkelte kommuner er skeptiske til hvor godt kjent fylkeskommunen er med kompetansebehovet i arbeidsmarkedet i distriktskommuner. Dette betyr at distriktskommuners kompetansebehov i større grad bør være del av dialogen mellom kommuner og fylkeskommuner.

Dialog med regionalt kompetanseforum

Fylkene har regionale kompetanseforum som blant annet skal bidra til at det er nok arbeidskraft med relevant kompetanse i arbeidsmarkedet. Kommunen bør gjøre seg kjent med hvordan forumet er organisert i sitt fylke, og videreformidle sitt og næringslivets kompetansebehov til disse. Det gir kompetanseforumet kunnskap som de kan spille inn i arbeidet med å tilpasse utdanningstilbud til det lokale arbeidsmarkedet.

Skaff oversikt over fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag

Mange fylker har utarbeidet kompetansestrategier med tilhørende kunnskapsgrunnlag. Fylkeskommunen har ansvar for å dimensjonere videregående opplæring og skal sørge for at utdanningstilbudet i størst mulig grad harmonerer med næringslivet etterspørsel etter kompetanse og elevenes etterspørsel etter utdanning.

Knytt til seg lokale næringsaktører

Næringslivet i Steigen har vært en viktig drivkraft i utviklingen av Steigenmodellen. De har vist et stort ansvar for lokal samfunnsutvikling, og det har utviklet seg en kultur for å bidra til kompetansebygging (Brastad et al., 2021). Lokalt næringsliv bidrar på denne måten til å finne løsninger for desentralisert utdanning.

Lokal samfunnsutvikling

Slik Tora-Sofie Røbech påpekte: «alt henger sammen». De unge som har lærlingetida si i kommunen skal også ha et liv utenom arbeidsplassen og skolen. Kommune, næringsliv og organisasjonsliv kan sammen arbeide for å skape gode, inkluderende lokalsamfunn, der innbyggerne trives og ønsker å bo. Det gjelder blant annet utvikling av boligtilbud og fritidstilbud.

Samarbeid og forankre utdanningstilbudene

I Steigen var det utviklet et godt samarbeid mellom lokale bedrifter og den videregående skolen gjennom LOSA-modellen (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet). Denne samarbeidsrelasjonen var viktig i utvikling av Steigenmodellen. Bedriftene har vært aktive, og lokale politikere har framsnakket ordningen.

I Steigen erfarte de at når flere elever søkte seg til Steigenmodellen ble elevgrunnlaget ved andre videregående skoler redusert. Det kan derfor være viktig å forankre tilbudet i regionen og nabokommunene.

Et av suksesskriteriene i arbeidet med utvikling og tilpasning av utdanningstilbud er samarbeid mellom sentrale aktører som utdanningsinstitusjoner, næringsliv, kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunene har fått et økt ansvar i kompetansepolitikken. Slik studien om opplærings- og utdanningstilbud for unge i distriktene peker på har fylkeskommunens kompetanse og finansiering vært viktig i realiseringen av lokale utdanningstilbud. Her ligger det trolig et handlingsrom til å tenke nytt framover og fylle rollen med innhold.

Det fungerer når handlekraftige regionale og lokale aktører tar grep, og eksempelvis leder arbeidet med å organisere utdanninger der distriktene har behov eller ønsker påpeker Brastad et al. (2021). Dette er Steigenmodellen et godt eksempel på.