Fagområde: Næringsutvikling

Skape rom for kvinnelige gründere

Kvinnovasjon arbeider for å inspirere kvinner til å starte egen bedrift – målet er å øke andelen kvinnelige etablerere med 40 prosent innen 2013.

Satsingen gir resultater

Kvinnovasjon tilbyr kompetanse- og nettverksbygging, er landsomfattende i regi av Kommunal- og regional departementet og er kanalisert gjennom SIVA. Satsingen er ett av tolv tiltak som inngår i ”Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner” (2008). I 2011 kom Devoteam da Vinci med en følgeevaluering av Kvinnovasjonsprogrammet i perioden 2009-2011. Evalueringsrapporten viser at Kvinnovasjon fungerer, og at mobiliseringen har bidratt til godt tilfang av bedrifter til kvinnovasjonsmiljøene.

Rapporten viser at kvinnovasjonsprogrammet blant annet ”har bidratt til økt antall nyetablerte bedrifter for det lokale og regionale markedet som igjen bidrar til å skape arbeidsplasser og tilflytting til distriktene”.  I 2010 bidro programmet på landsbasis til 110 nyetablerte bedrifter og 160 nyansettelser i eksisterende bedrifter.

Gjennom å legge til rette for nettverksbygging, mentorordninger, kompetanseheving og rådgivning er målet å inspirere og motivere kvinnelige gründerspirer. Følgeevalueringen fremhever at det er viktig å sette fokus på å redusere barrierer knyttet til strukturelle forskjeller som er til hinder for kvinnelige gründere.

Inspirasjon og motivasjon

– Deltakelsen i Kvinnovasjon har gitt nytt nettverk og kompetansehevende kurs, sier Wenche Wolff Hatling. Hatling er utdannet sivilarkitekt. Ved siden av jobb har hun drevet med lappeteknikk. I 2001 tok hun steget og etablerte enkeltmannsforetaket Northern Quilts, og lidenskaplig hobby ble til næring. I 2006 utvidet hun til AS. Wenche Wolff Hatling var kvinnovasjonsdeltaker i Nord-Trøndelag i 2011. Hennes mål er å lykkes gjennom å satse internasjonalt. Nettsiden og blogg er viktige verktøy for å nå ut til målgruppen.

– Noe av det mest positive med samlingene var dyktige prosjektledere, samtidig som det ble skapt nettverk og at deltakerne motiverte hverandre, fremhever Eli Gallefoss. Deltakelsen var en av flere faktorer som bidro til at hun tok steget og startet egen virksomhet; Tømrar Elin. Hun er i dag selvstendig næringsdrivende tømrarmester i Selje i Sogn og Fjordane,- så langt den eneste kvinnelige. Hun deltok i Huldra i 2007, som er kvinnovasjonssatsingen i Sogn og Fjordane.

Mest fornøyd med mentorordningen

Wenche roser mentorordningen. Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag ga henne en dyktig mentor med erfaring fra business development i USA. Et marked hun selv hadde tenkt å rette seg mot. Mentoren har vært hennes støttespiller, mens hun har fokusert spesielt på  spisse satsningen. I tillegg til god mentor, har Kvinnovasjon gitt hjelp til bedriftsutvikling og kompetansehevende kurs. Kurset hos Patenstyret framheves som spesielt interessant og nyttig.

Forbedringspotensial

Hatling etterlyser en annen sammensetning av deltakerne eller eventuelt en kobling inn mot kvinnovasjonsmiljø andre steder i landet, i og med at hun var den eneste med fokus på internasjonalisering. Hun skulle gjerne hatt en liste over kvinnovasjonsdeltakere i andre fylker, slik at man kunne ha funnet sin match på tvers av fylkesgrenser.

Gallefoss startet på mesterutdannelsen i 2008. Oppbygningen av utdannelsen var mer logisk enn den i regi av Huldra, da masterutdannelsen var mer praksisnær. Forståelsen for fremgangsmåte og begrunnelse for hvorfor man jobber med forretningsplan og strategisk plattform ga mer mening. Det var først da hun opplevde nytteverdien av det hun hadde lært tidligere.

Hatling tror at tettere kobling og bedre dialog med Innovasjon Norge, kunne ha gjort begge parter bedre. En ”speed-date” med Innovasjon Norge eller eventuelt andre innovasjonsmiljø kunne ha vært nyttig og spennende.

– For nye gründere bør det gis en grundig innføring i hva for eksempel en forretningsplan er, og hvorfor det er hensiktsmessig å bruke tid på å utarbeide den, sier Gallefoss. Fokus på å være handlingsrettet og at arbeid med analyser og strategier ikke blir for høytflyvende er i tillegg viktig.

Gallefoss påpeker at større fleksibilitet og tilpasning i programmet hadde vært en fordel. Uforutsette ting, som sykt barn, kan gjøre at man går glipp av verdifull veiledning og tilbakemelding.

Hatling savner også sterkere fokus på og opplæring i hvordan man setter sammen sitt eget styre og hvordan man kommer i kontakt med investormiljø,- spesielt med tanke på tiden etter det intensive kvinnovasjonsåret. Hun innrømmer at hun savner heiagjengen fra i fjor, og mener at ett år som kvinnovasjonsdeltaker er for lite. Alternativt kunne programmet ha vært delt opp i flere faser, slik at man opplever fortsatt god driv og ikke bråstopp etter året som kvinnovasjonsdeltaker.

Suksesskriterier for å lykkes

Distriktssenteret mener at Kvinnovasjon kan være til stor hjelp for gründere i ulike faser, men at man må sikre at deltakergruppa er godt sammensatt og at programmet ikke blir for generelt. Kobling mot andre kvinnovasjonsmiljø kan være en løsning i de tilfeller hvor deltakerne ikke har direkte nytte av hverandre.

Distriktssenteret savner en lokal evaluering etter endt «kvinnovasjons-år». I tillegg kan det kanskje gjennomføres oppfølgingsmøter 3-4 måneder etter, for å unngå at deltakeren opplever vakuum etter en intensiv periode med stor heia-gjeng. Vi savner fokus på hvordan hver enkelt deltaker bør gå videre etter at kurset er ferdig, slik at man øker suksessgraden både for gründer- og kvinnovasjonsprogrammet.

Stikkord: