Hun er slett ikke redd for å utfordre hverken korrekte trøndere eller menn som helst ser at kvinner forholder seg tause på innsiden av burkaen. Fatima Hot er åpen og ærlig, og mener blant annet at trøndere med akademisk bakgrunn er dårligere til å ta imot flyktninger enn vanlige arbeidere.

– De har kanskje litt for høy tanker om sin egen integreringsvilje. De smiler og hilser høflig når de møter folk med utenlandsk opprinnelse på foreldremøte i barnehagen, men der stopper også integreringsviljen. Veldig få har tid til å bli ordentlig kjent med sine nye landsmenn, og de fleste har sine veletablerte nettverk hvor det er vanskelig for nye landsmenn å slippe inn, sier Fatima.

Må gjøre mer enn å hilse

Da hun selv kom til Norge fra Kosovo, var det vanlige arbeidere det var lettest å komme i kontakt med. Siden har hun også sett den samme tendensen alle de årene hun har jobbet som konsulent i flyktningetjenesten i Levanger.

– Levanger har kommet langt med sitt flyktningearbeid og jeg føler at det skjer veldig mye bra her, men kommunen har også mange høyt utdannede folk, og det er en utfordring for flyktningene å komme i kontakt med disse. Hvis flyktninger skal bli integrert i det norske samfunnet, må nordmenn gjøre mer enn å hilse pent goddag, mener Fatima. Hun var tretti år da hun kom fra Kosovo til Norge sammen med sin mann og deres fire barn på ett, to, seks og åtte år.

– Min mann kjørte drosje i Kosovo, og ble ofte brukt som kurer. Selv var jeg også politisk aktiv. En kveld ringte en venn av oss og fortalte at min mann ville bli arrestert og satt i fengsel, navnet hans kom til å havne på en liste over etterlyste personer allerede døgnet etterpå. Vi hadde da 24 timer på oss til å forlate landet, forteller Fatima.

Utfordrer holdninger

Familien kom seg ut av Kosovo i tide, og dro først til Sverige der de hadde kjenninger. I Sverige fikk de ikke oppholdstillatelse, og turen gikk så videre til Norge og Levanger. Der ventet to vanskelige år som asylsøkere i en liten leilighet på Leira asylmottak, men Fatima ga aldri opp. Hun studerte hardt, leste aviser og snakket med folk, og snart ble hun tolk for andre flyktninger på mottaket. Det gikk heller ikke lenge før hun ble ansatt som miljøarbeider på rådhuset. I sin jobb som bindeledd mellom nye flyktninger og det norske samfunnet, har hun alltid vært bevisst på å utfordre enkelte flyktningers holdninger til kvinner.

– Mange utenlandske menn tror norske damene har lyst til å ha sex med dem bare fordi de kler seg i miniskjørt og utringede topper. Det er viktig at noen forteller dem at det ikke er slik. Jeg tok på meg korte skjørt og små singleter og tok med nyankomne menn ut på restaurant i Levanger. Der satt vi og snakket sammen en stund. Da vi kom tilbake til rådhuset, spurte jeg om de hadde fått med seg noe av det vi snakket om på restauranten, men det hadde de ikke, de hadde bare sittet og sett på utringingen min! Det er viktig at de forstår hva som er normalt her, en del menn som kommer, har et kvinnesyn som trenger å bli utfordret, sier Fatima.

Viktig å stille krav

Å være tydelig på hvordan det norske samfunnet fungerer, er noe Fatima synes er svært viktig, og som hun mener flyktningetjenesten i Levanger har vært flinke til. I tillegg er det viktig å stille krav til flyktningene, og synliggjøre for dem at det forventes at de jobber hardt med introduksjonsprogrammet sitt. Bare på den måten kan de forvente seg en god framtid i Norge.

– De fleste er veldig motiverte, og skjønner at det kreves hardt arbeid for å få seg jobb i Norge. Det er helt utrolig å se hvordan folk som nesten ikke har skolegang fra før, greier å gjennomføre et introduksjonsprogram tilrettelagt for dem. Det er selvsagt individuelle forskjeller, og det er vanskeligere å lære jo eldre man blir, men mange er svært læringsvillige og motiverte, sier Fatima.

Organisert utenfor NAV

Hun mener at organiseringen av flyktningetjenesten i Levanger er viktig for å oppnå gode resultat.

– Vi er en egen enhet sammen med Sjæfsgården voksenopplæring, og samarbeider tett med lærerne der. Hvis flyktningetjenesten hadde vært underlagt NAV slik den er mange andre steder, tror jeg flyktningene lettere hadde blitt behandlet på linje med nordmenn helt fra starten av, og det er ikke rettferdig. Flyktningene trenger spesiell oppfølging de to første årene for å kunne ha forutsetning for å være bidragsytere i samfunnet på linje med oss andre, mener Fatima.

Muslim og selvstendig kvinne

At Fatima er muslim, er det få som tenker over.

– Jeg møter mange som blir overrasket når de hører at jeg er muslim. For meg er religion en privatsak, og ikke noe jeg snakker så veldig mye om. Jeg gjør nok mye av det samme som andre muslimske kvinner gjør – jeg er en god mor og husmor, og gjør stort sett alt husarbeidet hjemme selv om jeg forsøker å få mannen min til å gjøre litt mer, ler Fatima. Hun understreker at hun ved siden av å være god mor og kone, også er bare Fatima.

– Jeg har et rom for meg selv utenfor hjemmet hvor jeg er bare meg. Denne frigjortheten gjorde at min svigerfar nesten krevde skilsmisse da han syntes det var upassende for kvinner å gå ut på byen alene uten mannen sin. Mine svigerforeldres familie representerer en strengere muslimsk tradisjon enn den jeg kommer fra, men min mann er heldigvis ikke slik, sier Fatima.

Selv ser hun slett ingen motsetning mellom det å være muslim og en frittenkende kvinne i Norge!

Tekst: Marte Hallem, [email protected]