Det fireårige programmet hoppid.no i Møre og Romsdal, i perioden 2006-2010, hadde som visjon å bidra til at fylket skulle ta tilbake sin status som gründerfylket nummer 1 i Norge. Programmet er avsluttet og evaluert. Satsingene er i stor grad videreført i regi av fylkeskommunen som en del av det ordinære tjenestetilbudet.
Distriktssenteret mener den måten programmet hoppid.no både har vært organisert og gjennomført på fremstår som et godt eksempel på hvordan svært omfattende regionale utviklingsprogrammer kan gjennomføres. Vi vil spesielt trekke frem delprosjektenes klare avgrensninger, og ikke minst at effekt- og resultatmålene har vært klart definert, og i stor grad direkte målbare.
Det er dokumentert resultater som:
- bedre samordning av virkemiddelapparatet regionalt og lokalt
- virkemiddelaktørene mer samlet om felles strategier og målsettinger
- et mer oversiktlig virkemiddelapparat for brukerne
- opplevd kvalitetsheving på førstelinjetjenestene
I Evalueringen av programmet, utført av Oxford Research i 2011, heter det blant annet: Det er for tidlig å slå fast direkte målbare resultater relatert til hovedmålsettingen (flere og bedre etableringer). Det finnes lite dokumentert kunnskap om sammenhengene mellom kvalitet og samhandling hos virkemiddelaktørene, og hvordan dette påvirker omfanget av etableringer, bedriftenes overlevelsesevne osv. Det er ikke grunnlag for å si at en bestemt organisering av virkemiddelaktørene gir den beste næringsutviklingen. Distriktssenteret erfarer videre at det er store forskjeller fra mellom kommuner og regioner med hensyn til utfordringer, eksisterende ressurser og utviklingsmuligheter. Samme praksis vil derfor ikke nødvendigvis ha samme effekt i alle kommuner og regioner.
Programmet har hatt en årlig ramme i størrelsesorden fire millioner kroner. Møre og Romsdal Fylkeskommune og Innovasjon Norge har i et samarbeid med kommunene vært hovedaktørene bak programmet, Fylkesmannens Landbruksavdeling har også vært koblet til programmet, samt Sparebanken Møre.
Programmet har med sine fem satsingsområder forsøkt å favne alt og alle:
- entreprenørskap i skolen
- småsamfunnssatsing
- satsing på førstelinjetjenesten
- etablereropplæring, idefangst og knoppskyting
- satsing på topp- /vekstetablerere).
Selv om det er vanskelig å dokumentere sammenhenger mellom hoppid.no-programmets innsatser og resultater og effekter på faktisk næringsutvikling, mener Distriktssenteret at programmet er et godt eksempel på hvordan en fylkeskommune kan sette seg i førersete for en helhetlig og systematisk regional satsing på entreprenørskap. I så måte fremstår programmet hoppid.no som enestående i norsk sammenheng. Her ligger det nyttig læring for andre fylkeskommuner og andre som er opptatt av bedre og mer systematisk og målrettet samhandling mellom virkemiddelaktørene lokalt og regionalt.