I løpet av årene 2003 – 2005 mistet Nesna kommune mange innbyggere. Politisk ledelse fryktet for at reduksjon i overføringer ville føre til begrensninger i tjenestetilbudet, dårligere service og ytterligere fraflytting.

Bosetting av flyktninger gav verdifull kompetanse

I 2006 bestemte kommunen seg derfor for å bosette flyktninger. Med utgangspunkt i kommunens fortrinn – utdanningsmuligheter – signaliserte Nesna til IMDI at de ønsket å bosette 20 flyktninger som kunne tenke seg kvalifisering og utdanning. Kommunen jobbet med bolig, og prøvde å bygge ordninger rundt flyktningene. Prosjektet forvitret langsomt, det var vanskelig å treffe målgruppa helt presist.Likevel hadde Nesna kommune fått verdifulle erfaringer og bygd opp kompetanse på feltet.

Det var derfor en enkel prosess å søke UDI om å åpne asylmottak i 2007. Kommunen hadde tidligere hatt mottak, men da i privat regi. Etter en del støy, ble mottaket åpnet i 2008 med 150 plasser, og senere omgjort til 130 ordinære plasser og 20 plasser for enslige mindreårige. Det ga ytterligere 20 arbeidsplasser på toppen av de 5 en hadde fått tidligere.

Da UDI valgte å si opp plassene for enslig mindreårige asylanter, valgte kommunen å bosette enslig mindreårige flyktninger med utgangspunkt i de samme kommunalt ansatte og samme boligmasse som mottaksdriften var i.

Nye arbeidstakere bosetter seg i kommunen

I løpet av få år snudde folketallsutviklingen i Nesna. Gjennom satsing på flyktninger og asylsøkere bygde kommunen viktig kompetanse og kunne tilby spennende arbeidsplasser. Det var derfor mange kort å spille på når en begynte å satse på arbeidsinnvandring fra Polen. Målet var å få mange av de som arbeidet i kommunen til å bosette seg og ta med familien til Nesna. Norskopplæring, tilbud om morsmålsopplæring i grunnskolen og andre tiltak var vellykket, og når bor det 12–13 familier med polsk bakgrunn med til sammen 26 barn i kommunen. Nesna har i dag landets høysete netto innvandring og landets nest høyeste innenlandske utflytting.

Antall innvandrere i Nesna kommune per 1. januar i året (Kilde: SSB)

	2000	2002	2004	2006	2008	2010	2012	2014
Innvandrere	63	43	44	55	95	171	215	286
Øvrig befolkning	1882	1855	1822	1769	1792	1786	1813	1902

Dobbel effekt

Synergieffekten var også interessant. Ved å satse på befolkningsgrupper mange kommuner reserverer seg mot å bosette, kunne Nesna kommune tilby arbeidsplasser som viste seg å være spennende for den gruppen veldig mange kommuner ønsker seg, nemlig ungdom med utdanning i etableringsfasen.

Så ved å satse bredt på befolkningsvekst lykkes Nesna kommune både å øke befolkningstallet, skape attraktive arbeidsplasser og få hjemflytting av ungdom med kompetanse.