Og for en kommune med vel 1150 innbyggere og nærmere 900 hytter er diskusjoner og strategier for fritidsboliger og fritidsboende, sentralt. I Flatanger har kommune og lokalsamfunn de siste åra jobba målbevisst med å se og utvikle fritidsboerne som ressurser i utviklingen av kommunen.

Flatanger

Flatanger er en kystkommune i Nord-Trøndelag fylke, på grensa til Sør-Trøndelag. Kommunen har 1109 innbyggere (pr. 1.1.2011)og kommunesenteret er Lauvsnes, som ligger 70 km fra nærmeste by Namsos. Turisme er en viktig næring i Flatanger, og kystlinja med fjorder og vassdrag og sine 1084 øyer, holmer og skjær, er attraktiv for både boende og besøkende.

Flyttestrøm – og hyttedrøm

Hyttebygging i større omfang i Flatanger startet tilbake på 1980-tallet. Mens stadig flere fastboende i denne perioden har flyttet fra Flatanger, har det samtidig skjedd en tilbakestrøm av fritidsboende. I 2007 hadde kommunen 883 registrerte fritidsboliger, og et folketall på 1168 innbyggere. Dette utgjør 0,76 hytter pr. innbygger (Agderforsknings hyttestatistikk).

Kommunen har de siste åra blitt mer bevisst situasjonen med færre helårsboende, en økende fritidsbefolkning, og mulige konflikter og dilemmaer dette fører med seg. Blant annet erfarer kommunen at et økende antall helårsboliger blir omsatt til feriehuspriser for en ressurssterk fritidsbefolkning, eller at helårsboliger ikke blir omsatt, men blir ”arvehus”.

Den voksende fritidsbefolkningen har også forventninger til kommunens tjenestetilbud, eksempelvis til helse- og renovasjonstjenester. Et doblet folketall i perioder av året, setter tydelige krav til kommunen som tjenesteyter. Men et økende fritidsboligmarked og etterspørselen etter attraktive, sjønære områder gir samtidig kommunen nye utviklingsmuligheter, og et marked som gjør det interessant også for fast bosatte å investere i bolig og eiendom. Samt at det gir kommunen nye utviklingsmuligheter.

Satse på hytte- og fritidshuseiere som lokal ressurs

Samtidig som kommunen jobber for å snu en negativ folketallsutvikling, er det et ønske å bruke utviklingsmulighetene som ligger i en stadig økende etterspørsel etter fritidshus. Overordnet ønsker Flatanger å være en attraktiv bostedskommune for både heltids- og deltidsboende. Kommunen har et uttalt mål om å få de fritidsboende til å oppholde seg mer og lengre i Flatanger, og at mer penger skal ligge igjen lokalt. Et styrket omdømme er også viktig for kommunen, både for å trekke til seg flere fritidsboende, men også for at flere på sikt vil vurdere Flatanger som sin faste bostedskommune.

Strategier, kunnskap og dialog

Holdningen til fritidsboende og fritidsboliger som lokal ressurs for Flatanger har vokst frem, uten sterke lokale konflikter. Utfordringer med «fritidsboligpriser» i det lokale boligmarkedet og manglende ”lys i alle hus” har ikke ført til diskusjon om boplikt. Kommunen har vurdert at 0-konsesjon kan ha negative konsekvenser, eksempelvis ved at folk vegrer seg for å bygge hus, på grunn av tapsrisiko ved evt. fremtidig salg av eiendommen.

Kommunen har likevel valgt å ta grep for å balansere forholdet mellom fritidsboende og helårsboende: Nye eller gamle boliger i regulerte boligfelt kan bli brukt som både fritids- og helårsbolig, men boligene må ha regulær boligstandard og evt. fritidsboere får ingen unntak for kommunale gebyr og avgifter. Slik er det ingen økonomiske gevinster for fritidsboere. Kommunen er også restriktiv mht. å gjøre bruksendringer fra helårshus til fritidshus.

Kystlinjen er den store attraksjonskraften for fritidsmarkedet i Flatanger. Kommunen har store utmarksarealer i sjønære område, der man ønsker å legge til rette for at deler av disse områdene utnyttes til fritidshusbebyggelse. Dette ser Flatanger kommune som en strategi for å styrke eksisterende næringsliv og at utbyggelsen også kan gi grunnlag for ny utvikling. Samtidig er kommunen åpen på ønsket om å videreutvikle oppdrettsnæringen i kommunen. Fritidsboere som velger å etablere seg i Flatanger er kjent med dette, bl.a gjennom arealplaner som slår fast hvilke areal som er satt av til de to ulike formålene. Kommunen har så langt hatt svært få konflikter mellom fritids- og næringsinteresser, og peker på langsiktig planlegging og arealplanen for sjøområdene som en viktig bakgrunn. Flatanger var forøvrig blant de første kommunene i landet som fikk slik arealplan utarbeidet, med dialog mellom kommunen, næringsinteresser, fylkeskommunen og fylkesmannen.

I forbindelse med revisjon av arealdelen av kommuneplanen i 2006, ble det en politisk diskusjon rundt fritidshus og hvilke strategier kommunen skulle velge for å håndtere utfordringer og muligheter, som en økende fritidsbefolkning i en liten distriktskommune gir. Fylkesmannen, som statlig regional myndighet, etterlyste også en tydelig lokal politikk mht forvaltning av strandområder og kystlinje. Kommunen utarbeidet et eget strategidokument for etablering av fritidshus- og ervervsbebyggelse i Flatanger. Her fikk grunneiere og fastboende i direkte dialog med kommunen formidlet innspill til bruk og vern av områder.

I strategien slår kommunen fast at Flatanger ønsker å drive en politikk som gir mulighet for etablering av flere hytter, gjennom en kontrollert utbygging som tar hensyn til urørte og sårbare områder, og med en restriktiv holdning til bebyggelse på øyene. Prinsippet om differensiert og funksjonell strandsoneforvaltning står sterkt, et prinsipp som Flatanger kommune også støtter som medlem i sammenslutningen Norske fjord- og kystkommuner.

I strategidokumentet erfarer kommunen at de har fått et godt verktøy både mht planlegging, saksbehandling, veiledning og informasjon til myndigheter, hyttefolk og fastboende. Også fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune har gitt positiv respons på prosessen og det endelige verktøyet.

I etterkant av strategiplanen ble det bl.a gjennomført en undersøkelse blant hytte- og fritidshuseiere i Flatanger (Norsk Turistutvikling 2009). Undersøkelsen kom til i samarbeid mellom kommunen og det lokale næringslivet, og ga kommunen god innsikt i hvem fritidsbefolkningen i Flatanger er, hvilke ressurser de har, behov og forventninger overfor kommunen, lokalt engasjement og potensiale for tilflytting. Sammen med undersøkelsen ble det også utarbeidet et strateginotat.

Undersøkelsen viste at fritidsboerne er opptatt av at kommunens tjenestetilbud har god kvalitet. Gode renovasjonsordninger er blant annet viktig og Flatanger var tidlig ute med å innføre obligatorisk renovasjonsordning. Hytteundersøkelsen viste også at hytte- og fritidsboerne i Flatanger har et stort engasjement og god vilje til å bidra, både i lokalt nærings- og foreningsliv.

De siste årene har Flatanger-samfunnet bevisst jobbet med god informasjon og å involvere hytteboerne i lokalsamfunnet. I samarbeid med lokalt næringsliv, lag og foreninger har kommunen også invitert til åpne møter. Her får hytte- og fritidshuseierne informasjon fra kommunen og lokalsamfunnet, og mulighet til å gi innspill til saker og aktuelle spørsmål. Responsen har vært god og kommunen erfarer at dette er svært nyttige møtepunkt.

Gull verdt

«Fritidsboerne i Flatanger er gull verdt for kommunen, mener tidligere ordfører i Flatanger kommune, Reidar Lindseth. Han mener en bevisst og offensiv «fritidsboer-politikk» har gitt positive resultat. Etter arbeidet med strategidokument og hytteundersøkelse er kommunen mer bevisst fritidsboliger og fritidsboende som ressurs i lokal utvikling. Et direkte resultat av undersøkelsen, er kommunens og næringslivets initiativ til jevnlige dialog- og orienteringsmøter. Kommunen erfarer at dette har bidratt til å styrke dialogen mellom kommunen, lokalsamfunn og fritidsboende.

Etter innspill fra hytte- og fritidshuseierne utvikler bl.a også den lokale næringsforeningen oversikter over lokalt handels- og tjenestetilbud i kommunen. De lokale butikkene har fått utvidet åpningstid og mobildekningen i kommunen blir oppgradert, som følge av samlet press fra både fritidsbefolkning og fastboende. Kommunen søker også om å få etablere Vinmonopol, et distriktsutsalg med begrenset areal, utvalg og åpningstid. Et tjenestetilbud som hele 71% av fritidsbefolkningen støttet opp om i den nevnte hytteundersøkelsen. Fastboende og deltidsboende har også funnet sammen gjennom felles dugnadsinnsats for å holde friområder og strandlinjen attraktiv for både fastboende og besøkende.

God dialog er også viktig grunn til  liten diskusjon rundt prinsippvedtaket om å innføre eiendomsskatt på hytter og fritidsboliger, mener ordfører Reidar Lindseth. Fra kommunens side handler dette om sammenhengen mellom forventninger om et godt tjenestetilbud og kommunens handlingsrom til å ivareta forventninger og forpliktelser. «Når hver 3. pasient som oppsøker legekontoret sommerstid er hytte- og fritidshusboer, så betyr det et press på basistjenestene i kommunen”, påpeker den tidligere ordføreren.

Hinder – og muligheter

Gjennom bevisst satsing på hytte- og fritidshuseiere, mener kommuneledelsen at Flatanger har gjort mye riktig. Utarbeidelsen av strategidokumentet ga lokal bevisstgjøring rundt aktuelle problemstillinger, og ble også et avklart grunnlag for diskusjon med regionale myndigheter. Men Flatanger kommune har hatt interessekonflikter med fylkesmannen rundt strandsoneforvaltningen, og kommunen mener at retningslinjene og saksbehandlingen har vært for rigide. En mer dialogbasert prosess mellom kommune og regionale myndigheter etterlyses.

Kommunen mener at hytteundersøkelsen synligjorde utfordringer og muligheter og også ga grunnlag å jobbe utfra. Særlig blir viljen til å engasjere seg i lokal næringsutvikling trukket frem som en uutnyttet og skjult ressurs. Og selv om det ikke har vært hovedfokus, så er det interessant at 12% av de spurte er positive til flytting til Flatanger. Også her har Flatanger fått resultater: I 2011 gikk to husstander fra å være hytteboere til fastboende; ett pensjonistektepar og en familie.

Ville ha satset på mer informasjon og dialog

Satsningen på hytte- og fritidshus som lokal næring har gitt mye læring og økt kunnskap for hele Flatanger-samfunnet, mener den tidligere ordføreren. Om arbeidet skulle startet i dag, ville det ikke være med de store endringene fra det som er gjort. Men informasjon og involvering blir trekt frem: Blant hytte- og fritidshuseierne er det et stort informasjonsbehov, og et ønske om at kommune og lokalsamfunn legger til rette for at de kan gi sitt positive bidrag. Infoskriv, gode websider, web-kamera og løpende informasjon om ryddedugnader og andre lokale arrangement. ”– dette må prioriteres høyere og være i fokus hele veien”, sier Lindseth.

Vegen videre

Flatanger avslutter ikke satsingen, men ser dette som en kontinuerlig prosses, med naturlig forankring i kommuneplanens samfunnsdel. Videre er det tenkt en ny undersøkelse blant hytte- og fritidshuseierne i 2013, for å få vite mer om resultater. På kort sikt blir det tatt tak i informasjonsbehovet og konkrete innspill fra hyttemøter. I bunn ligger erkjennelsen av at hytte- og fritidshuseierne er viktige for Flatanger-samfunnet – næringsmessig, kulturelt og omdømmemessig.

Kilde: Tidligere ordfører i Flatanger kommune, Reidar Lindseth.

Artikkelen er også publisert som case-artikkel i den nordiske studien Rural Housing, under tema Second Homes i Norge.