6. februar 2015 leverte kommunene Vestfoldkommunene Stokke, Andebu og Sandefjord søknad om kommunesammenslåing. Kommunene la opp til stor grad av innbyggermedvirkning, og vi har sett litt på de ulike metodene som ble benyttet i prosessen.

Folkemøter

SAS-kommunene gjennomførte flere folkemøter. I Sandefjord var det ett, etter at det politiske forhandlingsutvalget i desember 2014 leverte sin utredning med forslag om sammenslåing. Andebu og Stokke gjennomførte fire hver, på ulike steder i kommunene, hvorav ett hver var etter utredningen var klar. Innbyggerne hadde mulighet til å sende inn spørsmål til politikerne på forhånd. Kommunene strømmet alle folkemøtene og la dem ut på nettsidene sine etterpå.

På det siste folkemøtet i hver kommune, i januar 2015, ga ordføreren en grundig gjennomgang av forhandlingsresultatet. I tillegg deltok ordførere eller varaordførere fra de andre to kommunene på møtene. Deres innlegg var korte og preget av en positiv innstilling og en utstrakt hånd.

På alle møtene fikk befolkningen god anledning til debatt og spørsmål.

Med bakgrunn i sin sentrale rolle i kommunereformprosessen, var representanter fra Fylkesmannen i Vestfold til stede på nesten alle folkemøtene.

På noen av folkemøtene var det mulig for innbyggerne å gi tilbakemelding om møtet via en mentometerknapp ved utgangen av lokalet.

Innbyggerhøring

På oppdrag fra hver av de tre kommunene utførte ulike markedsanalyseselskaper en innbyggerundersøkelse i løpet av 2014. I alle var det et flertall for å slå seg sammen med en annen kommune (Stokke 65 %, Andebu 69 %, Sandefjord 85%). Undersøkelsene dekket også spørsmålet om retningsvalg. I alle tre kommunene fremsto SAS-alternativet som det mest foretrukne.

I januar 2015 gjennomførte de tre kommunene en felles spørreundersøkelse. Den ga et representativt utvalg av befolkningen mulighet til å ta stilling til den konkrete, ferdigforhandlede utredningen, som foreslår en SAS-sammenslåing fra 1. januar 2017. Undersøkelsen viser at bare et relativt lite mindretall er i mot sammenslåing (Stokke 26 %, Andebu 25%, Sandefjord 14%). De tre kommunestyrene tilla dette resultatet stor vekt, og vedtok i februar 2015 å søke om sammenslåing.

Ved kommunesammenslåinger på 2000-tallet har det vært vanlig å gjennomføre rådgivende folkeavstemninger. Imidlertid valgte ingen av SAS-kommunene å gjøre dette i denne prosessen. Kommuneledelsene vurderte at innbyggerundersøkelser var mer hensiktsmessig for å få frem hva folk mener i denne saken.

Innbyggerundesøkelser kan gi et godt grunnlag for å forstå folkemeningen. Resultatene kan lett differensieres etter for eksempel alder, kjønn og geografisk område. Med hensyn til representativitet kan det være en ulempe at innbyggerundersøkelser ikke gir alle stemmeberettigede i kommunen en mulighet til å si sin mening. Likevel er representativiteten ofte høyere i slike undersøkelser, hvor man kan sikre seg at alle gruppene i kommunen er representert, enn i en folkeavstemning, hvor deltagelsen kan være lav. I Kommunal- og moderniseringsdepartementets dokument om ulike innbyggermedvirkningsordninger drøftes dette mer.

På Distriktssenterets nettsider ligger en oversikt over en del av de innbyggerundersøkelsene som er gjennomført i kommunereformen.

Digitale virkemidler sentralt

Alle tre kommunene har lenke til arbeidet med kommunesammenslåingen sentralt på sine nettsider. På disse sidene finnes god, omfangsrik og oppdatert informasjon om prosessen. Det er blant annet nyhetsarkiv og oversikt over sentrale dokumenter, som f.eks. utredninger og kommunestyrereferater. (Alle disse sidene er nede pr 18.10.2017. red anm)

Kommunene benyttet også andre digitale virkemidler for å gi ut informasjon og engasjere innbyggerne. Ett eksempel er egne facebooksider, som alle tre kommunene brukte på en god måte. Sandefjord og Stokke brukte sine vanlige sider, mens Andebu opprettet en egen side for kommunesammenslåing. Sidene var oppdaterte og hadde linker til sentralt stoff. Kommunene brukte også disse sidene til å oppfordre innbyggerne direkte til å ta del i prosessen, som f.eks. Sandefjords sider, 7. januar 2015: «Engasjer deg nå – om én måned er det for sent».

SAS-ordførerne deltok også i et felles nettmøte i regi av Sandefjords Blad 14. januar 2015. Da kunne innbyggerne stille spørsmål direkte til ordførerne.

Brosjyre til alle husstander

Etter at det politiske forhandlingsutvalget leverte sin utredning med forslag om sammenslåing, sendte kommunene ut en felles informasjonsbrosjyre til alle husstander. Den har pene bilder og en innbydende layout. Brosjyren gir saklig informasjon om selve prosessen. Den er først og fremst en gjennomgang av fordelene med å slå sammen kommunene. Samtidig er den innom forventede utfordringer ved sammenslåing, som bevaring av nærdemokratiet og utvikling av felles identitet. Distriktssenteret anbefaler generelt at kommunenes informasjon i forbindelse med reformarbeidet inkluderer både fordeler og ulemper ved ulike alternativer på en balansert måte.

En betydelig del av brosjyren fokuserer på enkeltindivider, noe som generelt er et godt virkemiddel. Her presenteres tre innbyggere, en fra hver av de tre kommunene. De uttaler seg om hvordan de tror SAS-sammenslåingen blir for dem selv, mest i positive ordelag. Brosjyren inneholder også en kommune-quiz, som kan bidra til å skape større engasjement for prosessen.

Oppfyller inndelingslovens krav på en god måte

Fylkesmannen i Vestfold mener at innbyggermedvirkningen i Stokke, Andebu og Sandefjord (SAS) oppfyller både stortingsflertallets forventninger og inndelingslovens krav på en god måte.

Det var riktignok noen innvendinger til hvordan kommunene involverte befolkningen i prosessen frem til vedtak, men disse var få og enkeltstående.

Distriktssenteret mener også at SAS-kommunene har tatt innbyggermedvirkning på alvor. Kommunene hatt god variasjon i måten befolkningen er forsøkt involvert. Likevel kunne det ha vært flere tiltak rettet mot å involvere og engasjere ungdom.

I følge Inndelingsloven bør kommunene innhente innbyggernes synspunkter om kommunesammenslåing. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremhever også i sin veileder for kommunene viktigheten av å involvere befolkningen gjennom hele reformprosessen. Hensikten er å «utvikle tillit, gjensidig forståelse, identitet, eierskap og felles engasjement for fremtidig utvikling». En innbyggerhøring vil imidlertid kun være rådgivende for kommunene.

Alle kommuner som deltar i kommunereformen, vil få utbetalt 100 000 kroner til informasjon og folkehøring. Departementet vil utbetale støtten etter at kommunene har vært gjennom første delen av reformprosessen, dvs. når faktainnsamlingen er oppsummert og kommunestyret har fattet vedtak om sammenslåingsalternativ og hvordan innbyggerne skal bli hørt.

Det er ingen krav til hvordan befolkningen skal høres, dette er opp til hver enkelt kommune. Det finnes en rekke metoder for medvirkning og innbyggerdialog.

Departementet har laget et opplegg for innbyggerhøring, som kommunene fritt kan benytte. Før sommeren vil departementet inngå rammeavtale med et selskap som kan gjennomføre innbyggerhøringen for kommuner som ønsker det.