Fagområde: Bolig og bomiljø

Gildeskåls helhetlige boligpolitiske grep

Gildeskål kommunes strategiske arbeid med eiendomsforvaltning og markedsjustering av leiepriser har resultert i bedre vedlikehold av boligmassen og et fungerende boligmarked.

På et arbeidsseminar om boligetablering i distriktet 5. og 6. desember 2012 i Bodø, forteller Even Ediassen om hvordan nordlandskommunen har tatt helhetlige boligpolitiske grep. Seminaret ble arrangert av Husbanken og Distriktssenteret. Ediassen er tidligere rådmann i Gildeskål, nå rådmann i Fauske kommune.

Utgangspunkt

Gildeskål kommune opprettet i 2006 et eget eiendomsforetak, Gildeskål Eiendom KF, men det var først i 2008 at eiendomsforvaltning og boligpolitikk ble satt høyt på dagsordenen. Situasjonen var presserende med fragmentert eiendomsforvaltning, og en boligmasse som sårt trengte vedlikehold. I tillegg var boligmarkedet negativt påvirket av kommunens lave husleie.

– Vi så behov for en mer helhetlig løsning. Vi hadde en erkjennelse av at ting ikke var godt nok ivaretatt. Bosetting av flyktninger var også en viktig faktor, forteller Ediassen.

Laget oversikt

Samordning og kvalitetsheving i eiendomsforvaltningen ble satt som overordna målsetting. Første bud var å få oversikt over den samlede eiendomsmassen og kostnader. Det viste seg at kommunen hadde en eiendomsmasse på 20.000 kvadratmeter, flere tilgjengelige boliger enn forventet og tok for lav husleie til å kunne dekke vedlikeholdsutgifter. Antakelsen om at det var mangel på boliger til flyktningene som skulle tas imot var altså feil.

– Vi oppdaga også at kommunen fortsatt betalte en del driftsutgifter for solgte eiendommer, for eksempel strøm. Da den totale oversikten ble presentert på et kommunestyremøte, tror jeg mange politikere fikk en aha-opplevelse, sier den tidligere rådmannen i Gildeskål.

Ny organisering

Neste trinn var å samle funksjoner og kunnskap tilknyttet eiendomsforvaltning i Gildeskål Eiendom. Foretaket ble selvstendiggjort ved at det ble flytta ut av rådhuset, og fikk råderett over sine midler. Med et styrket eiendomsforetak som redskap, ble det iverksatt tiltak som avhending av boliger, kostnadsdekkende husleie og vedlikeholdsarbeid etter overordnede prioriteringer.

– Et nøkkelgrep for å få en god prosess, var å få faglig kompetanse inn i Gildeskål Eiendom. Vi ansatte folk med sterk faglig relevant bakgrunn. Det var også viktig å skape et organisatorisk skille mellom eiendomsforetaket og kommuneadministrasjonen. På den måten unngår man at ansatte der blir nedrent av folk som vil ha fikset småting.

Husbanken som drivkraft

Ediassen trekker fram Husbanken som en god drivkraft for kommunen senere i prosessen. Gildeskål ble høsten 2010 med i Husbanken region Bodø sitt prosjekt om helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk i distriktene. Andre deltakere var kommunene Breiarn og Hamarøy, Nordland fylkeskommune og KS.

– Husbanken inviterte til samarbeid, og spurte hva kan vi gjøre for dere? Gjennom prosjektet kom vi inn i et godt nettverk som ga oss motivasjon og faglig kompetanse.

Endret boligmarkedet

Gildeskål kommune tok også grep for å bedre boligmarkedet. Leieprisene ble markedstilpasset, og det ble inngått samarbeid med private aktører. For eksempel inngikk kommunen langsiktig avtale om leie av studioleiligheter for flyktninger bygd i privat regi.

– Med sine kunstige lave leiepriser saboterte kommunen for private aktører. Markedstilpasningen var et svært upopulært tiltak blant innbyggerne, men helt nødvendig. Det var også betydningsfullt å skape trygghet ved å garantere for husleie. Med disse grepene fikk vi rettet opp det dysfunksjonelle boligmarkedet, sier Ediassen.

Omstridt

Nye føringer i eiendomsforvaltningen skapte også flere reaksjoner internt i kommunen og blant dens leietakere.

– Vi møtte stor motstand – mye var helt nytt og utfordret gamle kulturer. Også brukere reagerte på at de måtte ta over en del vaktmesteroppgaver i eget bygg. Men det mest utfordrende var å gjøre en ekstra innsats på vedlikehold. Vi regna ut at vedlikehold av én kvadratmeter koster 800 kroner, og kommunen hadde kun 200 kroner til rådighet. Differansen måtte dekkes, og det resulterte i utvidet eiendomsskatt.

Godt grunnlag for fortsettelsen

Tross kontroverser har Gildeskål kommet i mål med det som stod på agendaen– med unntak av boligpolitisk plan som fortsatt jobbes med. Kommunen har også arrangert folkemøter for å få innspill til framtidige boligprosjekter. Leiligheter appellerer mest, og nå skal en gammel skole ombygges til leilighetskompleks.

– Ved å ha fjernet flere forstyrrende elementer, er kommunen klar for nye steg. Lærdommen er først og fremst at det er nødvendig å gjøre større grep i eiendomsforvaltningen. Satt på spissen er spørsmålet om man skal la bygg råtne eller ikke. Det høres forferdelig enkelt ut, men man må ta et valg for så å jobbe systematisk og kvalitetsbevisst, framholder Ediassen.

Tekst og foto: Astri Edvardsen, Krysspress®