For herøyordfører Arnt Frode Jensen var det frustrerende å se at mens de statlige overføringene til landets kommuner økte, fikk Herøy en forholdsmessig mindre andel av overføringene på grunn av befolkningsnedgangen i kommunen. Fra 2003 og fram til oktober 2009 mistet Herøy kommune nesten 200 beboere. Innbyggertallet var da nesten nede i 1600 innbyggere. Siden 2009 har trenden snudd og man nådde høsten 2010 1657 mennesker. (Pr. 1.10.2012 har dette tallet økt til 1742 innbyggere).

– Vi analyserte situasjonen og så at over litt lengre tid hadde befolkningen gått tilbake, samtidig som næringslivet gikk bra. Vi trodde at med et næringsliv som blomstret så ville befolkningsveksten komme av seg sjøl. Men slik var det ikke, sier Jensen.

Folk kom langveisfra og jobbet i Herøy, men de ble ikke bofaste. Sommeren 2009 bestemte kommunestyret at økt bosetting og næringssatsing skulle være Herøys to satsningsområder.

– Bare for å ta et eksempel. Vår framgangsrike bedrift Seløy undervannsservice har 20 dykkere ansatt. Bare en er bosatt i Herøy, sier ordføreren. Han understreker at de ikke er i mot et regionalt fungerende arbeidsmarked hvor det arbeidspendles over kommunegrensene. Det er de som kommer lengre unna fra som Herøy vil ha inn i sitt manntall.

– Opp i dette har også næringslivet et ansvar. Vi har en jobb å gjøre med å bevisstgjøre næringslivet på at folket må bo her.

40 nye leiligheter

Stig Neraas har siden mars 2010 vært tilsatt som prosjektleder for ”Økt bosetting i Herøy”.  Han forteller om boligmangel i Herøy. Hausten 2010 satte man i gang en aksjon for å få folk til å leie ut feriehusene sine, som en nødløsning for å avhjelpe den mest akutte boligmangelen. Nå bygger det kommunale boligselskapet Herbo 20 leiligheter, og det skal bygges ytterligere 20 til i privat regi på kommunalt initiativ.

– Mange bor kummerlig og dårlig, og da får man dem ikke til å bli. Vi har et ektepar fra Litauen som har bodd i Herøy ett års tid, men som ikke har tatt med seg sine barn hit på grunn av boligforholdene, sier Neraas.

Nå har dette paret, Arvydas Pumputis og Rasa Pumputiene, fått seg tomt her, og når huset står ferdig kommer de to barna etter. Dalia Cizauskaite bor midlertidig i ei fin rorbu, men når feriesesongen kommer har hun ikke råd til å betale den leia som da kreves der. Hun håper å få husrom i ei av de nye leilighetene som bygges.

Innflytterdag

– En annen stor utfordring er å få de som flytter hit inkludert i herøysamfunnet. Vi har under planlegging en innflytterdag hvor bedrifter og samfunn presenterer seg. Innflyttere inviteres spesielt, men alle i kommunen er velkomne. På en slik dag er det viktig å få folk til å knytte kontakter, sier Neraas. Han forteller at han sjøl flyttet til Herøy i forbindelse med prosjektlederjobben han nå er i. For ham er det ei utfordring at han ikke er så kjent i kommunen. Men på den andre siden, han får førstehånds kjennskap til hvordan det er å være ny innbygger i Herøy.

Omdømme viktig

Stig Neraas går på omdømmeskolen 2010 i regi av Distriktssenteret.

– Jeg lærer blant annet om viktigheten av omdømme. Det er ikke minst viktig overfor egne innbyggere. Har de som bor her fast et positivt sjølbilde og sjøltillit på vegne av heimplassen, smitter det over på andre. Folk som er på arbeid her i perioder og ungdom som reiser ut for å ta utdanning kommer da lettere tilbake.

Tidligere var Herøy en tradisjonell fiskerikommune med mange aktive yrkesfiskere, men nå er dette kraftig redusert. Oppdrettsnæringen har tatt over og står sterkt i Herøy.  Marine Harvest er den største aktøren på dette området med en stab på mellom 150 og 200 ansatte. Seløy undervannsservice er en annen stor og betydelig økonomisk aktør.

– Det er også 600 fritidsboliger i kommunen, og mange av disse har besøk hver helg. Dette er ei viktig gruppe for handelsstanden i kommunen.

Kompetansearbeidsplasser

En annen utfordring for Herøy er et mer variert arbeidsmarked. Hos par som kommer til Herøy er det ikke bestandig gitt at begge vil arbeide innenfor denne næringen.

– Vi jobber for å få til bedre pendlemuligheter inn til Sandnessjøen. I dag klaffer rutetilbudet dårlig med vanlig arbeidstid. Vi legger også til rette for kompetansearbeidsplasser her i kommunen, og fiber og breiband legges nå. Her er jo en fantastisk natur i Herøy, og et kontorfellesskap som utnytter dette burde være midt i blinken. Vi kan ikke gjennomføre det, men Herøy kommune kan markedsføre ideen og legge alt til rette, sier Stig Neraas.

Norskkurs

I Herøy kommune er det folk fra rundt 30 nasjonaliteter. Den største gruppa er per i dag fra Litauen. For mange av de utenlandske er det norske offentlige systemet ganske ukjent.

– Vi må få økt tilgjengelighet i forhold til folk som ikke er så vant med dette. Kontoret for økt bosetting er åpent alle dager for å hjelpe innflytterne med det de måtte trenge hjelp til. Kanskje kan også faste kontordager på de største bedriftene være veien å gå, sier prosjektlederen.

Det går mye på engelsk i Herøy. Sjøl om mange av dem kan litt norsk, føler de seg på tryggere grunn når de prater engelsk med norske folk. På enkelte arbeidsplasser er engelsk delvis arbeidsspråket.

– Vi har vedtatt å starte norskkurs, så så snart voksenopplæringen klarer å få folk til å undervise, starter vi opp. Vi har sendt ut lister for påmelding, og 50 meldte seg på. Kommunen betaler noe av det kurset koster, det er en liten egenandel, og så håper vi bedriftene går innmed en del, sier prosjektleder Neraas.

– At våre nye innbyggere lærer norsk språk er nyttig for arbeidslivet og spesielt viktig for inkludering i herøysamfunnet, understreker han.

Vil bosette seg

I Valsåsen i Herøy er det full byggeaktivitet der hvor de 20 nye leilighetene kommer. Ordfører Arnt  Frode Jensen og prosjektleder Stig Neraas  er glad for å vise fram aktiviteten her. Dalia Cizauskaite er utdannet engelsklærer fra Litauen. Nå arbeider hun på Marine Harvest, men hun ser seg også om etter andre jobber. For hun er fast bestemt på å bosette seg i Herøy. Hun håper en av de nye leilighetene skal bli hennes framtidige heim.

Like ved ligger det nesten byggeklare tomter. Vi går inn i småskogen og tar ei av dem i øyesyn.

Paret Arvydas Pumputis og Rasa Pumputiene nikker til Neraas og sier ja, dette er tomta.

”Dere har bestemt dere for å bygge?”, spør ordføreren litt overrasket.

Når Arnt Frode Jensen får dette bekreftet hopper han til og er glad og fornøyd. Glemt er haustens første snø som falt i går.

Frilansjournalist Inge Ove Tysnes, [email protected]