Fagområde: Omstilling
Båtsfjord har tradisjon for å bygge lokale bedrifter fra havet. Det gjør de nå også, men det er ikke lenger bare fisk de henter opp.
Båtsfjord har tradisjon for å bygge lokale bedrifter fra havet. Det gjør de nå også, men det er ikke lenger bare fisk de henter opp.

Andre kråkeboller i Båtsfjord

Når kinesiske restaurantgjester fortærer en kråkebolle, er sjansen god for at den kommer fra Båtsfjord der Mattis Tangeraas både skaper egne arbeidsplasser og kanskje får fisken tilbake i fjorden.

– Vi bygger opp produksjonen stein på stein, eller skal vi si kråkebolle på kråkebolle, for å møte etterspørselen i markedet.  For allerede er etterspørselen større enn det vi greier å levere, sier Mattis Tangeraas.

Ting har skjedd fort siden 24-åringen og en kamerat på nyåret 2010 fikk ideen om å begynne med oppforing av kråkeboller. Hvert år spises det om lag 120 tonn kråkeboller på verdensbasis, og med naturlig tilgang rett utenfor stuedøren så de potensialet i å gjøre butikk.

– Folk flest vet ikke så mye om dette, derfor ble vi nysgjerrige på hva vi kunne få til. Her hjemme er kråkebollene mest kjent for å beite ned tareskogen som er et godt oppvekstmiljø for fiskeyngel. Det var jo derfor også spennende å se om vi kunne få tilbake noe av tareskogen i Båtsfjorden og hjelpe lokale fiskere, samtidig som vi brukte kråkebollene som en ressurs, sier Tangeraas.

Bredt sammensatt styre

For å se om ideen var liv laga, gikk kameratene til Linken Næringshage i Båtsfjord. Næringshagen er eid av lokale medlemsbedrifter, men har en avtale om å være førstelinjetjeneste for Båtsfjord kommune som ikke har en egen næringsavdeling.

Næringshagen tilbyr gründere gratis veiledning og formidler kontakt med relevante instanser, enten det er kommunens fiskerifond, omstillingsarbeid, Innovasjon Norge eller andre regionale næringshager. Kråkebolleprosjektet ble ansett som et spennende omstillingsprosjekt, og daglig leder Ronny Isaksen i Linken rådet derfor Tangeraas om å søke kommunens omstillingsstyre om støtte til et forstudie.

Omstillingsstyret disponerer midler gitt av Finnmark fylkeskommune og består av ordfører, varaordfører og tre representanter fra næringslivet i Båtsfjord. I tillegg har både Innovasjon Norge og fylkeskommunen hver sin observasjonsplass, mens Linken Næringshage er sekretær.

Sprer satsingen

– Vi fikk penger til et forstudie som viste at det lå et stort potensial her. Vi henvendte oss derfor igjen til omstillingsstyret for å søke om penger til et forprosjekt, men i prosessen ble vi snappet opp av Innovasjon Norge. Bare ett år etter at vi først hadde fått ideen, satt vi plutselig med en finansieringspakke for å sette i gang, sier Tangeraas.

Enten pengene kommer fra Innovasjon Norge eller omstillingsstyret kan de spores tilbake til samme pott: De 134 millioner kronene Finnmark fylkeskommune har fått fra Kommunal- og regionaldepartementet for å drive distriktsutvikling.

Fylkeskommunen har imidlertid helt bevisst valgt å bruke ulike operatører for forvaltning av midlene. Innovasjon Norge er det forvaltningsleddet som får den største enkeltsummen, og disse pengene skal deles ut til bedriftsprosjekter i tråd med fylkeskommunens overordnete satsingsområder opplevelse, kultur, næring, mineral, energi og mat.

Satsingsområdene er nedfelt i fylkeskommunens fireårige plan for regional utvikling, og er plukket ut i nært samarbeid med blant annet Sametinget, Kommunenes Sentralforbund, innovasjon Norge, Høgskolen i Finnmark, LO og NHO.

Tillit til kommunene

Men også kommunene får en stor del av potten – til sammen 30 millioner kroner – i form av rammeoverføringer til omstillingsarbeid. Det betyr at kommunene kan fordele disse pengene på de prosjektene de mener er viktige lokalt. Eneste krav er at det skal være en del av en helhetlig kommunal strategiplan.

– Vi bruker mye av pengene på kommunene fordi vi mener at de er rett operatør overfor næringslivet, og kan gjøre et samspill med Innovasjon Norge overfor enkeltbedrifter.  Akkurat som departementet viser tillit til at fylkeskommunen er best egnet til å fordele de 134 millionene vi får, har vi tillit til kommune, sier fungerende næringssjef Eve Steen Jenssen i Finnmark fylkeskommune.

Jenssen påpeker at Finnmark nok er den fylkeskommunen som gir forholdsmessig mest til kommunene som rammeoverføringer. Hun mener å se en helt klar effekt ved at kommunen er blitt flinkere til å spille på lag med Innovasjon Norge.

Samspill

Det er Mattis Tangeraas i Båtsfjord et godt eksempel på. Når han nå er klar for å trappe opp produksjonen med kråkeboller i firmaet Norway Sea Urchin AS, er det et resultat av en god førstelinje gjennom Linken Næringshage og støtte fra kommunens omstillingsstyre.

Og i tillegg til at forretningsideen ble plukket opp av Innovasjon Norge gjennom deres observasjonsrolle i omstillingsstyret, har samspillet også gått den andre veien. Daglig leder Ronny Isaksen i Linken Næringshage skryter av samarbeidet med Innovasjon Norge.

– Vi er jo en slags førstelinje for dem også mange ganger, og dersom de får henvendelser de mener bør ligge i virkemiddelapparatet til Båtsfjord kommune, tar de kontakt med oss. Samspillet gjør at vi kan styre nye ideer inn i de ordningene der kan få best hjelp både kunnskapsmessig og økonomisk, sier Isaksen.

Nye arbeidsplasser

Norway Sea Urchin AS driver etter en metode der de tar opp kråkebollene fra havet når de er nesten klare, forer dem opp litt ekstra, og deretter sender dem levende med fly ut i verden. Allerede har de kunder i Kina, Dubai, Europa og Oslo.

Neste skritt nå er å fylle det nyinnkjøpte produksjonsanlegget med 150 000 kråkeboller. Hver kråkebolle kan ha opptil en million egg, og bruker 3-4 år fra den er et lite yngel til den er klar for å bli menneskemat.

– Prosjektet har krevd en del innovasjon og nytenkning. Kråkeboller er en organisme som er vanskelig å drive oppdrett på, og siden dette er nybrottsarbeid i Norge har det også vært noen forvaltningsmessige utfordringer, blant annet i forhold til Mattilsynet, sier Mattis Tangeraas.

Forretningsmessig ser det lovende ut. Land som Canada og Japan som tradisjonelt har vært de største leverandørene av kråkeboller, har mistet store deler av bestandene grunner overfiske. Japans bestander ble ytterligere rammet etter atomkraftulykken.

– Foreløpig har alt gått bra. Måten vi ble tatt imot på av Linken har vært uvurderlig. De hjalp oss inn i kanaler vi ikke kjente til, og er fortsatt en god rådgiver selv om Innovasjon Norge tok over ballen. Vi ser nå muligheten til å få på plass 4-6 arbeidsplasser her i det lille lokalsamfunnet, og lykkes vi har vi gitt Båtsfjord et bein til å stå på – og det trenger vi, sier Tangeraas.