Distriktssenteret har tatt en prat med prosjektleder og primus motor for bredbåndsprosjektet, Trond Olav Beitland, for å høre mer om erfaringene.
Fiber gir økt bo- og blilyst
Hvorfor er det så viktig med bredbånd i distrikts-Norge? – Det er nesten sånn at en må ha godt nett for å fungere i samfunnet i dag. Fiber gir et bredbånd med tilnærmet ubegrenset kapasitet. Dette gjør at man i tillegg til internett med svært høyhastighet også kan overføre TV, telefon, Video On Demand (filmleie), alarm og andre tjenester. Dette er spesielt viktig i distriktene da det gir økt bo- og bli-lyst og det åpner mulighet for næringsetableringer og hjemmekontor, sier prosjektlederen.
Dugnad og mobilisering ga superbredbånd
Det har gått med atskillige dugnadstimer for å få til dette. Over 2 mil med grøfter har færbyggene gravd, et arbeid tilsvarende to årsverk eller over 3500 dugnadstimer! – De fleste i bygda sluttet opp. De som ikke har gravd har servert kaffe, vafler og mat til arbeiderne. Prosjektet har vært samlende for oss, sier prosjektlederen.
Det er utrolig hva man kan få til så lenge man samarbeider og har gode støttespillere. – Det viktigste suksesskriteriet tror jeg var at vi greide å engasjere så og si 100% av bygdas befolkning. Årsaken til at vi greide det var nok at vi gjennom hele prosjektet informerte innbyggerne gjennom den lokale bygdeavisa og på åpne møter.
Et annet viktig suksesskriterium var bevisst bruk av lokale og nasjonale media. Organiseringen av selve utbyggingen var også viktig. Vi delte inn bygda i 9 geografiske områder, hvert område hadde egen prosjektleder og en egen prosjektgruppe. Hver gruppe planla selv hvordan fiberen skulle legges frem til hver enkelt husstand mest effektivt og hensiktsmessig.
Ingen statlige bidrag
Den største utfordringen var å skaffe finansiering. For selv om både fylkeskommunen, Stjørdal kommune, Hegra sparebank og lokale lag og foreninger har støttet prosjektet økonomisk, har støttesøknader til statlige organ blitt avvist. – Det var store summer som skulle på plass og vi søkte alle steder som vi kom på. Jeg var svært bevisst på å være positiv til alle som ble involvert selv om de ikke ga en krone i støtte. Det største tilbakeslaget kom da vi fikk avslag på støtte fra staten. Vi hadde lagt mye arbeid i Høykom-søknaden sammen med Nord-Trøndelag Fylkeskommune og det var nesten helt ufattelig at det ikke kom en krone i støtte. Jeg må si at jeg var langt nede og holdt på å gi opp hele prosjektet etter dette, sier prosjektlederen. Heldigvis kom det inn ekstra penger fra både kommune og fylkeskommune som reddet prosjektet.
Fiber øker attraksjonskraften
Hva tror du det har å si for utviklinga framover i Forradalen at dere nå kan tilby en topp moderne digital infrastruktur inn til husveggen til folk? – Det har kommet flere nybygg i bygda i løpet av prosjektperioden og i tillegg har det kommet en del nye innbyggerne i hus som har stått tomme en stund. Alle de nye innbyggerne har lagt inn fiber og har uttalt at bredbåndet var en medvirkende årsak til at de valgte å flytte til bygda. I tillegg må jeg nevne at flere ungkarer har skaffet seg dame gjennom nettet etter at bredbåndet kom på plass!
Engasjer og involver lokalt
Har du noen råd til andre lokalsamfunn og kommuner i distrikts-Norge som enda ikke har fått på plass tilsvarende infrastruktur?
– Engasjer og involver beboerne i utbyggingsområdene, sørg for at finansieringen går lettere enn det gjorde i vårt tilfelle. Selv mener jeg at staten må ta sitt ansvar med å bygge ut infrastruktur i landet vårt.
Har du noen råd til myndighetene i forhold til bredbåndssatsing? – Gi støtte til lokale initiativtakere/organisasjoner! Folk flest er villige til å betale en god del for å få fiber, men hvorfor skal man straffes for å bosette seg litt utenfor bysentrene? I Forradal har vi betalt 7500 kr i ekstra etableringskostnad i tillegg til all den dugnadsinnsatsen vi har lagt inn. Vi er glade for å ha fått fiber inn i huset, men det føles fryktelig urettferdig at vi skal betale så mye mer enn de som bor i byene.
Sterkere statlig satsing på høyhastighetsbredbånd?
Fra regjeringshold signaliseres det økt oppmerksomhet på at kapasiteten i den digitale infrastrukturen er viktig for samfunnsutviklingen. I den nylig framlagte stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken står det blant annet at «Nasjonale og internasjonale studium syner (..) at tilgang til breitt breiband – breiband med høg kapasitet – gjev auka verdiskaping og produktivitet i næringslivet og er ein viktig føresetnad for innovasjon og berekraftig vekst.» (St.meld. nr.25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken).
Og i en pressemelding tidligere i vår varsler regjeringen at den vil sette i gang et arbeid for å konkretisere mål for kapasitet og tilbud, og vurdere virkemidler for å nå målene:
«Eit estimat syner at 99,8 prosent av folket hadde tilgang til fast eller mobilt breiband ved utgangen av 2008. Likevel veit vi at det er store geografiske skilnader i tilgang på bandbredde. Difor startar vi arbeidet med å definera mål for tilgang til breiare breiband. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil no setja ned ei arbeidsgruppe saman med Kommunal- og regionaldepartementet og andre aktuelle departement.
Arbeidsgruppa skal foreslå nye mål for tilbod om breiband og vurdera korleis desse måla kan realiserast. Eksterne aktørar skal også trekkjast inn i arbeidet. Dei nye måla blir lagt frem i løpet av sommaren.» (Pressemelding fra regjeringen.no 26.3.2009)
Det gjenstår å se om statlige myndigheter i enda sterkere grad vil bidra til at distriktssamfunn med spredt og avsidesliggende bebyggelse som Forradal får bygd ut moderne og raskt bredbånd.
De som ikke har tid til å vente kan gjerne la seg inspirere av Forradalen og andre, gode lokale initiativ for å bygge framtidsrettet infrastruktur i distrikts-Norge! Distriktssenteret vil gjerne bidra til å formidle flere gode eksempler på resultater av lokalt engasjement og kreativitet
Les mer på www.forraporten.no
Trond Olav Beitland og konsernsjef i NTE, Torbjørn Skjerve, vil du også kunne møte i Vågå 1. september, på konferansen «Bare død fisk følger strømmen».
FAKTA
Forradalen ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag og starter ca 10 km øst for Stjørdal sentrum og strekker seg flere mil østover mot Meråker kommune. Dalen har fått navnet etter elva Forra som slynger seg gjennom dalen.
I 2004 ble bygdeutviklingsgruppa «Færbøgda i lag» stiftet og et av de viktigste prosjektene var å få bredbånd til bygda. Arbeidet startet for alvor opp i 2005, med søknader til ulike bredbåndstilbydere og mobilisering blant innbyggerne. Tre og et halvt år og 3500 dugnadstimer senere ble fibertilknytningen offisielt åpnet – med bredbåndsfest for hele bygda.
Fiberen leverer en båndbredde på 100Mb ut til hver kunde. På denne båndbredden leveres interaktive TV-tjenester, internett, telefoni og Vod (filmleie).
Antall kunder: 186 privatkunder i Forradal og Flora og 5 kommunale bygg.
Totalkostnad 9,2 mill. Det er gravd over 20 km grøft på dugnad. Ekstern finansiering fra Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE), fylkeskommunen, kommunen, den lokale sparebanken og lokale lag og foreninger, fra idrettslaget til arbeiderlaget.