Effektstudie av 10 omstillingsprogram

I den nylig publiserte FoU-rapporten ”Langtidseffekter av omstillingsprogram” er 10 omstillingsprogrammer studert nærmere.  Alle disse programmene ble avsluttet for 7 til 10 år siden. Omstillingsprosessene i Narvik og Odda rundt tusenårsskiftet er blant de offentlige satsingene som omfattes av studien. Målsettingen med disse programmene har vært å bidra til bedre nærings- og samfunnsutvikling i områder med svært negativ utvikling. De viktigste problemstillingene som Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) ønsket å få belyst gjennom studien var: Kan det i dag spores langsikte nærings- og samfunnsmessige effekter av disse gjennomførte programmene, og i så fall hvilke?

Langtidseffekter

Rapporten konkluderer med at 388 millioner offentlige omstillingskroner har gitt en langtidseffekt på 1565 arbeidsplasser, det vil si 250.000 offentlige kroner pr. arbeidsplass. Den sier også at det i dag hadde vært 2750 færre innbyggere i de kommunene som omfattes av studien. For å sette dette i perspektiv er folketallet i disse kommunene i dag på vel 140.000 innbyggere.

Mange av omstillingskommunene har hatt som mål å bidra til positiv befolkningsutvikling, eller i det minste bidra til å stabilisere folketallet. På tross av de effektene som er påvist med hensyn til arbeidsplasser og folketall, har omstillingskommunene hatt en negativ befolkningsutvikling i perioden 1991 – 2009, mens landet som helhet i samme periode har opplevd en befolkningsøkning på 13 %.

Utover arbeidsplasseffektene, konkluderer studien med at næringslivet i omstillingskommunene gjennomgående er blitt mer robust. Avhengigheten til en hjørnesteinsbedrift eller -bransje er blitt mindre og evnen til å arbeide målrettet og systematisk med næringsutvikling i kommunene er styrket.

Verdt pengene?

Er det så grunn til å slå fast at bruk av offentlige omstillingskroner til lokalsamfunn i akutt krise eller kommuner og regioner preget av langvarig nedgang i arbeidsplasser er verdt pengene? Distriktssenteret mener det er gode grunner til å stille spørsmålet. Her vil svarene være avhengig av hvem som blir spurt, om politisk ståsted og om man spør folk i de store byene eller folk i typiske distriktskommuner.

Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag opplevde at hjørnesteinsbedriften Grong Gruber ble avviklet i 1998. ”Samfunnet ville raknet med en gang hvis vi hadde stått alene da gruvedriften ble avviklet”, sier flere lokale informanter i dag. Andre, med et annet ståsted, vil kanskje svare: ”Hva er vitsen med å kjempe mot en uunngåelig avfolking av distriktene?

Tjenestesektoren dominerer

Tjenestesektoren står i dag for snart 80 % av sysselsettingen i Norge. De næringene som historisk sett har vært avgjørende for sysselsetting og bosetting i innlands- og kystkommuner står for 20 %.  Landbruk, fiskeri og industri blir stadig mer marginalisert sammenlignet med tjenestesektoren.  I Oslo arbeider i dag 9 av 10 med tjenesteproduksjon. Dette er kanskje ikke så overraskende. Det som kanskje overrasker mer er at hele 7 av 10 i Gamvik kommune på Finnmarkskysten også arbeider i tjenestesektoren enten i offentlig eller privat regi.

Det er imidlertid en stor forskjell mellom Oslo og Gamvik.  Fra 1995 til 2010 har folketallet i Oslo økt med 20 %, mens folketallet i omstillingskommunen Gamvik i samme periode er redusert med 25 %. Fremveksten av tjenestesektoren er altså ikke bare et urbant fenomen. Distriktskommunene henger også relativt godt med i denne strukturutviklingen.  Problemet for disse kommunene er imidlertid at det er i de store byene at tjenestesektoren har best vekstvilkår. Dette er også den store utfordringen for distriktskommuner som er bygd på et tradisjonelt næringsliv som i dag langt på vei er marginalisert som betydning for bosetting.

De demografiske utviklingstrekkene peker klart i retning av en stadig eldre befolkning i distrikts-Norge.  Distriktskommuner har tradisjonelt hatt lavere yrkesaktivitet enn sentrale strøk. I de siste årene har denne yrkesaktiviteten, altså andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i arbeidslivet, økt mye i mange distriktskommuner. Stagnasjon i arbeidsplasser gir da sterkere negative utslag i folketall.

Distriktssenteret stiller spørsmål

Distriktssenteret ble opprettet i 2008. En viktig rolle for Distriktssenteret er å fremskaffe og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap og dokumentasjon av utviklingstrekk, utfordringer og utviklingsarbeid i distriktsområder. Distriktssenteret er spesielt opptatt av effekter av offentlige satsinger.

Mange kommuner og regioner har opplevd en langvarig og betydelig nedgang i sysselsetting og innbyggertall.  Bortfall av arbeidsplasser i det som en gang var grunnlaget for sysselsetting, verdiskaping, samt økt yrkesdeltakelse er viktige årsaker til en slik utvikling.  Omstillingsstatus og noen millioner kroner fra stat og fylkeskommuner over en 4 – 6 års periode, har vært et  virkemiddel som flere av disse kommunene er tilbudt.  Målsettingene har vært å skape nye arbeidsplasser og snu en negativ befolkningsutvikling. Studien har vist at omstillingsprogram ikke er kraftige nok til å motvirke de underliggende sentraliseringskreftene.

Skal staten og fylkeskommuner fortsette med å tildele omstillingsstatus til marginale distriktskommuner, eller er det andre grep som må eller kan tas for å skape forutsetninger for vekst og utvikling? Distriktssenteret mener dette spørsmålet nå bør stilles. Det er opp til politikerne å utforme målsettinger og virkemidler i distrikts- og regionalpolitikken.   Studien gir politikerne forhåpentligvis et bedre grunnlag for fremtidig politikk- og virkemiddelutforming.  Distriktssenteret vil forsette med kunnskapsbygging som grunnlag for politikk- og virkemiddelutforming innenfor den fremtidige distrikts- og regionalpolitikken.

Denne kronikken har stått på trykk i Kommunal Rapport og flere regionsaviser i slutten av november 2010.