Ungdomsmedvirkning – erfaringer og råd

Engasjementet er stort når Tone Gerd Bratland beskriver sitt arbeid med barn og unges medvirkning. Hun har flere råd til kommuner som vil inkludere barn og unge i lokalt utviklingsarbeid.

Street-art prosjekt i Hamar kommune. Foto: Inga Marie Skavhaug – Distrikssenteret.

– Barn og unge har god kompetanse på sitt liv og deres innspill er viktige. De ser ting med andre øyne enn oss og tenker ikke så snevert og navlebeskuende som mange tror. Barn og unge er kjappe i sin framstilling og bruker ikke så mange ord som voksne ofte gjør, sa Tone Gerd da Distriktssenteret besøkte henne i Hamar i juni 2013.

Kommunens rolle

– For at barn og unges perspektiver skal bli hørt krever det at kommunene tar en aktiv rolle i arbeidet med å involvere. Min erfaring er at ordfører, rådmann, plansjef eller barnerepresentant sjelden oppsøker elevråd eller ungdomsråd. Da medvirkning fra barn og unge gjør at saker belyses bedre før en avgjørelse tas ligger det er potensial her, sier Tone Gerd, som er rådgiver i strategisk stab i Hedmark fylkeskommune.

– Den beste måten å nå ungdom på er å oppsøke deres arenaer, som for eksempel skolene, og involvere dem i pågående prosesser i lokalsamfunnet. De unge må tidlig involveres når samfunnsdelen i kommuneplanen skal utarbeides slik at også deres saker tar med i arbeidet. Skole og kommune må kommunisere og forplikte seg for at arbeidet skal bli best mulig. Godt klasse- og elevrådsarbeid kan engasjere og gi nyttige erfaringer. Demokrati som tema i skolen bør derfor styrkes. Det bør utarbeides læreplaner for elevrådsarbeid da det må læres. Trondheim kommune er et godt eksempel på en kommune som har laget en slik plan, sier Tone Gerd.

Les om ungdomsmedvirkning på Snåsa.

Les om Dyrøyseminaret som lærer deg å involvere ungdom.

Ti råd i oppstarten av ungdomsråd

– Jeg har erfart at unge som har vært engasjerte i lokalt utviklingsarbeid, ungdomsråd, ungdommens fylkesting og ungdomspolitikken har hatt stor nytte av dette senere i livet. Det er viktig å introdusere barn og unge tidlig for å vise hvilke rettigheter de har og at deres innspill har betydning, sier Tone Gerd engasjert.

  1. Initiativet kan komme fra ungdom, politikere i kommunen eller fylkeskommunen. Det bør settes ned en gruppe som skisserer hensikten og utformer prinsipper ungdomsrådet skal bygge på. Prosjektgruppen bør være bredt sammensatt med blant annet ungdom, politikere og eventuelle profesjonelle aktører til å drive prosessene.
  2. I oppstartsfasen er det viktig å gå bredt ut. Et første skritt kan være å invitere ungdom fra en rekke arenaer som skoler, fritidsklubber, andre barne- og ungdomsråd og lag og foreninger osv. til idemyldringsverksted.
  3. Ordfører og/eller rådmann må ha et aktivt forhold til arbeidet og komme med innspill. De må bevisst arbeide med politisk og administrativ forankring av ungdomsrådet.
  4. Jobbe med politisk og administrativ forankring av ungdomsrådet.
  5. Erfaringene viser at der ungdomsrådet har en pengesum til fordeling etter søknad, har vært positive. Samtidig bør rådet få midler slik at de har mulighet for egenskolering og studieturer/ konferanser.
  6. Viktig å være ute og fortelle og informere om arbeidet.
  7. Bør sikre kontinuitet i arbeidet og må tenke på dette allerede fra starten.
  8. Tenk nøye gjennom hvilke saker ungdomsrådet skal starte med. Det kan være lurt med saker som skaper engasjement og som raskt viser resultater. Husk å gi unge æren for det de har gjort.
  9. Husk at arbeidet er personavhengig og den voksne personen/ sekretæren har en sentral rolle.
  10. Tenk gjennom tidspunktene møtene legges til. I Kongsvinger har de lagt møtene til dagtid, noe som har gjort dem effektive. Skolen har gitt rom for dette da de ser på arbeid med ungdomsråd som viktig og relevant. Man trenger da ikke sette av tid til å spise middag og de unge er ikke slitne etter en lang skoledag.

Les regjeringens veileder i arbeidet med ungdomsråd.

Inspirert av programmet Vårt lokalsamfunn

I Hedmark har flere kommuner benyttet et opplegg som ligner Vårt Lokalsamfunn i regi av Ungt Entreprenørskap. Her får fjerde klasse lære hva et lokalsamfunn er, hva som skal til for at det skal fungere, hvordan penger kommer inn og hvordan de blir brukt. Elevene får oppgaver hvor de i fellesskap skal komme frem til noe som skal legges ned og bli erstattet av noe de i fellesskap prioriterer. Ordfører eller aktører fra næringslivet holder som regel den siste arbeidsøkten. Arbeidet har vist seg å være viktig for samspill med kommunen når det gjelder stedsutvikling eller generelle plansaker, i tillegg til at ungdomsråd koples på.

– Min avdeling i fylkeskommunen har blitt utfordret fordi når vi jobber med plansaker og kulturminner er det viktig å få et godt samarbeid med skolene. Det er mye å hente på at elevene engasjerer seg tidlig i lokalsamfunnet sitt, forklarer Tone Gerd.

Bred erfaring med ungdomsmedvirkning

Gjennom utdanning og lang arbeidserfaring har Tone Gerd Bratland opparbeidet bred kunnskap om barn, ungdom og medvirkning. Hun er utdannet lærer og har jobbet flere år i grunnskolen, vært tillitsvalgt på heltid og jobbet med flere utviklingsprosjekt. Tone Gerd satt i Magnussenutvalget, ledet av Annbjørg Opland Magnussen, som i 1992 kom med utredningen «Da klokka klang – skolestart for seksåringer – konsekvenser for resten av skoleløpet».

Tone Gerd var med på å opprette Hedmarksprosjektet som fikk tildelt 200 000 fra Kommunal- og regionaldepartementet i 1999 til ”Barn og unges medinnflytelse i samfunnsprosesser”. Da Hedmarksprosjektet gikk over til å bli stiftelsen Agora hadde hun en sentral rolle og representerte Hedmark fylkeskommune på flere store konferanser, holdt elevrådskurs, blant annet for mange av kommunene i Hedmark og lærte kontaktlærere metodene hun selv bruker. Da Agora ble avviklet i 2010 startet Tone Gerd å arbeide hos fylkeskommunen, hvor hun de siste årene har arbeidet med ungdomsmedvirkning i satsingen Lokal utvikling i kommunene (LUK).

Stikkord:
Steder: