Ungdomspanelet i Møre og Romsdal

Ungdomspanelet i Møre og Romsdal har tatt en aktiv rolle i arbeidet med kommunereformen. Med bakgrunn i et besøk hos daværende Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, har de laget en film om kommunereformen. Den skal brukes til å trekke ungdom med inn i prosessen.

I Oppland er ungdom med i tenketanken om kommunereformen. På det første møte ungdom deltok, diskuterte tenktetanken utfordringer med manglende informasjon, hvordan engasjere og på hvilke arenaer ungdom kan nås.

I Møre og Romsdal innledet representanter fra Ungdomspanelet på oppstartssamlingen for kommunereformen i september 2014. Ungdomspanelet, representert ved Solveig Buvik, er med i tenketanken for kommunereformen i Møre og Romsdal. På møtet de hadde i november 2014, oppfordret hun de voksne til å gi ungdommene mer konkrete oppgaver å jobbe med i forbindelse med kommunereformen.

Kommunene Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Time, Sola, Sandnes og Stavanger kjører en prosess sammen i arbeidet med kommunereformen. I samarbeidet har de opprettet ulike arbeidsgrupper, hvor den ene er innbyggerinvolveringsgruppen. Gruppen inviterte representanter fra barn og unges kommunestyrer i de åtte kommunene til framtidsverksted i mai 2015. Det ble laget en rapport fra verkstedet som oppsummerer innspillene.
Ungdommene jobbet sammen med andre fra egen kommune, og på tvers av kommunegrensene.

På verkstedet svarte ungdommene på spørreskjema, diskuterte og visualiserte.
Representantene svarte på spørsmål om:

1. Hva egen og andres kommuner er best på?
2. Hvordan de unge bruker sine nærmiljø og bysentra i dagens kommuner?
3. Hva som er viktig for de unge i dag og hva som er viktig fremover?

Framtidsverkstedet ga:

1. Kunnskap om egne og andres kommuner.
2. Kunnskap om det mest verdifulle «der jeg bor» og «byen min» i dag og fremover.
3. Felles forståelse for hva som er viktig i fremtiden.

Ordførerne deltok på framtidsverkstedet og fikk overlevert innspill fra ungdommene, og fikk dermed kunnskap om hva som er viktig for ungdommene i videre arbeid.

For de unge er det viktig at:

• Vi unge blir hørt.
• Vi blir hørt av politikerne og at våre meninger blir tatt på alvor.
• Alle ungdommer blir inkludert i dagens samfunn.
• Kommunen satser på ulike fritidsaktiviteter, slik at vi har noe å gjøre.
• Vi trives på skolen og at alle behov blir tatt hensyn til.
• Vi har en møteplass med arrangementer og aktiviteter.
• Vi blir hørt og sett.
• Vi blir hørt og tatt hensyn til.

Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune inviterte 1. juni 2015 tretten unge voksne fra hele oppland til framtidsverksted. Oppdraget var å gi 10-12 råd til myndighetene om hva som skal til for å gjøre Oppland attraktiv i framtiden. Deltakerne på verkstedet ga disse rådene:

Trender
1. Sats på folk! Vi er individualister og gjør bevisste valg om hvor vi vil bo og hvorfor.
2. Sørg for at folk kan være «connected». Tenk møteplasser, både fysiske og på nett.
3. Dyrk særpreget. Finn det unike som skaper identitet folk kan assosiere seg med.

Bostedsattraktivitet
4. Slåss for å få spennende og mangfoldige fagmiljøer. «Gjennomtrekk» av folk er en fordel!
5. Røsk opp i kulturen. Kutt ut konkurranse mellom fylker og kommuner. Jobb mot janteloven: Det er lov å stikke seg ut.
6. Sats på infrastruktur, både konkret og digital. Møteplasser er det attraktive bosteds lim.

Demokrati
7. Bruk teknologi og digitalisering til å engasjere folk.
8. Gi folk innflytelse og påvirkningsmulighet ved å tenke visuelt for å forklare.
9. Vis vilje til å satse nytt.

Næringsutvikling
10. Også næringsaktører vil ha møteplasser – tenk klynger og legg til rette for teknologiske løsninger.
11. Gjør «gründerskap» til en naturlig del av skolen og næringslivet.
12. Tør å tenke utenfor boksen – ha ambisjoner! Sats!

For å finne deltakere til verkstedet, jobbet fylkesmannen og fylkeskommunen sammen over tid. De lette etter unge voksne mellom 25 og 40 år, personer som bor i fylket, som har utdanning og har bodd borte, men som aktivt har valgt å flytte tilbake. Det var like mange jenter som gutter. Politikere ble ikke invitert, og de la vekt på å finne personer fra ulike fagmiljøer.

På verkstedet hadde de invitert med seg Anette Melby, sjef for Mobil utvikling i Aftenposten som innleder. Hun har valgt å flytte hjem og ta over gård på Nes. Hun snakket om framtidas teknologiske muligheter og hvilke muligheter hun vil ha i Mjøs-området.

Deltakerne rundt cafébordene på verkstedet diskuterte ulike spørsmål. Blant annet trender de ser og hvordan de vil påvirke dem, bostedsattraktivitet, næringsutvikling og demokrati og innflytelse.

De tretten deltakerne ble oppfordret til å være aktive i sine lokalsamfunn i diskusjoner om framtida, enten det gjelder kommunereform eller kommunalt planarbeid. Fylkeskommunen og fylkesmannen drøfter videre oppfølging med gruppen, og de vil antakelig bli brukt som et testpanel for dem utover vinteren.

Ungdommens fylkesting i Buskerud (BUFT) gir innspill til politikerne i saker som angår barn og unge. De har tydelige meninger om hva som er viktig for at kommunene skal være et godt sted å bo. Ungdommens fylkesting har jobbet med sine synspunkt på kommunereformen. Spørsmål som ble stilt på samlingen:

• Hvilke tjenester er viktige for ungdom i dag? Hvorfor er de viktige?
• Spiller det noen rolle for disse tjenestene om kommunen som tilbyr dem er liten eller stor?

BUFT gjennomførte først en brainstorming for å få en oversikt over alle tjenestene. Deretter ble tjenestene rangert og tematisert. Det ble valgt ut fire områder de unge fremhevet som viktige for at kommunen skal være et godt sted å bo:

1. Skole og utdanning
2. Kultur
3. Psykisk helse
4. Vei og infrastruktur

For mer informasjon kan du se presentasjonen fra dagen som helhet.

Innspillsdagen med Ungdommens Fylkesting i Buskerud ble arrangert av Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud.

Ungdomskonferansen i Nord- Trøndelag

Ungdom i Nord-Trøndelag diskuterte kommunereformen på ungdomskonferansen i 2014. De laget et opprop hvor de krever å bli hørt om kommunesammenslåing. Kommunereformen ble deretter satt på agendaen på fylkestingets temating i desember 2014. Deltakerne jobbet i grupper og diskuterte ideer til hvordan ungdom skal involveres i kommunereformen, og på hvilken måte ungdom kan få informasjon.

Ungdomskonferanse i Ytre Namdal og Bindal

I januar 2015 inviterte Nærøy ungdomsråd sammen med ungdomsrepresentanter fra Vikna, Bindal og Leka til Ungdomskonferanse. Alle elevråd ble invitert sammen med alle ungdommer fra og med 8. klasse. Temaet var kommunereform og involvering av ungdom i høringen av strategisk næringsplan i Ytre Namdal. Her fikk ungdommene mulighet til å si sine meninger og bli hørt av politikerne i regionen.

Konferansier Eline Moe sier at ungdom fikk bidra med sin kunnskap, komme med sine synspunkt og hva de håper på.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ansatt en ungdomskonsulent i 20 prosent stilling som skal bistå ungdomsrådene i kommunene i Møre og Romsdal i arbeidet med kommunereformen.

Hardanger Ungdomsråd.
Foto: Trude L. Rinaldo

På Hardanger Ungdomsting i oktober 2015 diskuterte de nyvalgte ungdomsrådene en rekke temaer, blant annet kommunereformen. Hardanger har et regionalt ungdomsråd og arrangerer årlig Hardanger ungdomsting hvor ungdomsrådene deler ideer og innspill.

Arbeidsverksted

Før arbeidsverkstedet presenterte Ingebjørg Winjum, ordfører i Granvin, og Jon Larsgård, ordfører i Jondal, statusen for kommunereformarbeidet i Hardanger. Etterpå diskuterte ungdomsrådene saker de ønsker å jobbe med, utfordringer og muligheter i egen kommune og i Hardanger som region i fremtiden. Alt fra buss- og fergetilbud, utvikling av ungdomsklubber, sommerjobber og kommunegrenser var tema. Dette er relevante innspill til plan- og utviklingsarbeidet i regionen, og i prosessene knyttet til kommunereformen.

Her er dreieboken for verkstedet og oppsummering fra gruppearbeidene.

Det er ulike meninger om kommunereformen i ungdomsrådene, og flere har gjort seg refleksjoner om prosessen. Enkelte påpeker at de vet for lite om saken, at de har blitt lovet å få bli med i arbeidet, men at det ikke har skjedd noe.

På Hardanger Ungdomsting møtte fem av sju ungdomsråd. De to siste hadde ikke rukket å konstituere seg. I tillegg deltok nyansatt daglig leder for Hardangerrådet, Jostein Eitrheim og flere ungdomskontakter og ordførere og rådmenn fra regionen.

Prosessen videre i Hardanger

Ordfører i Jondal, Jon Larsgård, utfordret ungdomsrådene til å komme med innspill på hvordan de ønsker å bli involvert i arbeidet med kommunereformen i kommunene og regionen.

Hardangerrådet vil fortsette å jobbe med grunnlaget som ble arbeidet frem på Hardanger Ungdomsting. Det blir viktig å få konkretisert hvordan ungdommene skal involveres, både i egen kommune og regionen.

Hardanger ungdomsråd

Hardanger ungdomsråd ble for første gang konstituert i februar 2010 i Odda, og består av lederne i de sju ungdomsrådene. Det er et partipolitisk uavhengig organ som fungerer som et talerør for ungdom i hele regionen. Kommunene i regionen er Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik. Hardangerrådet erfarer at ungdom som har vært med senere blir aktive politisk, og enkelte har blitt valgt inn i kommunestyrene.

Vedtekter for Hardanger Ungdomsråd.

Hvordan undervise om kommunereformen og lokaldemokrati i videregående skole? Framtidas kommune er et komplett undervisningsopplegg med videoer, lysbilder, tidsplan med aktiviteter og kunnskapsgrunnlag for læreren.

Det er blant annet utarbeidet to kahooter til undervisningsopplegget.

Potensiale i skolene

Koblingen mellom voksenkontakten i ungdomsrådene og rådgivere og rektorer bør bli mer formalisert, kreativ og proaktiv. Dette er et av funnene i studien Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid. Skolene kan bidra til at ungdom ser mulighetene til medbestemmelse og medinnflytelse ut over det rene elevdemokratiet, blant annet ved å gi tematikken plass i samfunnsfag.

Nordland

Veilederen Vår hjemplass – vår mening gir råd om hvordan kommunene kan legge til rette for ungdoms medvirkning og deltakelse i arbeidet med kommunereformen. Den egner seg også til involvering av ungdom i andre sammenhenger, og gir konkrete ideer og eksempler på hvordan kommunen kan involvere ungdom:

1. Kommunestrukturdialog – opplegg for dialogcafe med forberedelser, spørsmål og gjennomføringsplan.
2. Bruk av sosiale medier.
3. Legge til rette for sosiale aktiviteter og sammenkomster for å senke terskelen for unges deltakelse.

Noen råd fra ungdomsrådene på Helgeland:

• Involver ungdom tidlig og i hele prosessen. Skap engasjement i skolen for at ungdom skal diskutere og lære seg å påvirke.
• Ha gode kontaktkanaler! Kommunen må etablere gode kontaktkanaler med ungdommene, med elevråd, ungdomsråd og faste møteplasser mellom ungdom, administrasjon og politikere.
• Vær nysgjerrig, vis interesse og lytt til ungdom synspunkter. De voksne må være åpen for at ungdommenes interesser og meninger kan fremmes.

Hedmark

Veilederen Verktøykasse for medvirkning i utviklingsprosesser viser ulike medvirkningsmetoder, for  eksempel framtidsverksted og Open Space. Hver metode er beskrevet i «dreiebøker» med faser og tidsbruk. Både ungdom og voksne kan gjennomføre oppleggene.