Ordfører i Lurøy, Håkon Lund, forteller at kommunen har hatt ungjobbordning i over 20 år. Slik bidrar de til at flere lokale ungdommer får sommerjobb og prøvd seg ute i arbeidslivet, i tillegg til at de blir bedre kjent med næringslivet i kommunen. Det er bred politisk enighet om å bruke penger på Ungjobb og det har i år med mange søkere vært bevilget ekstra penger.

Ordfører i Utsira, Marte Eide Klovning, sier at sommerjobber i kommunen gjør at lokal ungdom kan tilbringe sommeren hjemme med familie og venner. Alle ungdommene på Utsira flytter på hybel når de begynner på videregående skole. Sommerarbeid i kommunen gir ungdommene arbeidserfaring.

– Alle får en sjanse uavhengig av kompetanse, sier Klovning. Hun håper ungdommene bygger sterke relasjoner til hjemkommunen, som ser på ungdommene som en verdifull ressurs.

Sommerjobb på kommunebudsjettet

Lurøy kommune dekker 50% av lønnsutgiftene slik at ungdom (16 år og eldre) i kommunen kan jobbe i kommunal eller privat sektor inntil 2 uker. Alle ungdommene er ansatt i kommunen, også de som har sommerjobb i private bedrifter. Kommunen har avtaler med bedriftene som blir fakturert for halve lønna etter endt arbeidsperiode. Kommunen tar også ansvaret for timelister og at bedriftene går igjennom en HMS-liste med ungdommene med arbeidsoppgaver de ikke skal utføre eller om det skal tas spesielle hensyn. Ordfører Lund sier at de arbeidsgiverne som benytter seg av Ungjobbordningen som regel forlenger arbeidsperioden for ungdommene ut over de to ukene, og da for egen regning.

Utsira kommune har tilbydd lokale ungdommer fra ungdomsskolealder av sommerarbeid og deltidsarbeid i kommunen i over 20 år. I Utsira er det kun snakk om sommerarbeid i kommunal sektor. Det kan dreie seg om mange forskjellige typer arbeid som kommunen trenger å få gjort fra kulturlanskapspleie, fjerning av sitkagran, åpning av bekker, gartnerarbeid, vedlikehold av bygninger, jobb i eldreomsorgen og i kommuneadministrasjonen. Også i Utsira kommune har det vært bred politisk og administrativ enighet om å bruke kommunale penger på å gi ungdom sommerarbeid.

Mangel på arbeidskraft i distriktskommuner

Ordførerne i Lurøy og Utsira tror sommerjobb for ungdom kan inspirere til utdanning og jobb som voksne. Marte Klovning sier at i Utsira er det lite privat næringsliv og kommunen er den viktigste arbeidsgiveren.

– Det er ikke veldig lett å rekruttere folk til kommunale jobber her, så vi prøver å inspirere, forteller ordføreren. Kommunen spør lærerstudenter om å være vikarer på skolen og i barnehagen. Kommunen prøver å trekke ungdommen tilbake til kommunen, gi de jobberfaring og vise de hva vi har å tilby.
– Forhåpentligvis er det noen ungdommer som ønsker å komme tilbake, sier Klovning.

Håkon Lund tror at sommerarbeid i Lurøy kommune kan være et bidrag til å rekruttere til kommunale jobber.

– Vi ser jo at en del ungdommer som har hatt sommerarbeid i kommunen har tatt utdannelse innen de yrkene og kommet tilbake, sier ordføreren.

Bedrifter ønsker lokal ungdom

Alf-Gøran Knutsen er daglig leder på Kvarøy fiskeoppdrett på Kvarøy i Lurøy kommune. Alf-Gøran kom inn i oppdrettsbransjen ved at han fikk tilbud om en sommerjobb på Kvarøy sommeren 2005. Bedriften er på tilbudssida og ønsker å ta inn flest mulig ungdom lokalt.

Kvarøy fiskeoppdrett har hatt noen ungdommer via Ungjobbordningen i Lurøy kommune. Knutsen mener oppdrettsbransjen har gode muligheter til å ta inn ungdom uten kommunal støtte, men at det kan være et godt alternativ for å ta inn enda flere lokale ungdommer.

Driftsleder Viktor Arntsen ved Nova Sea i Rødøy kommune, begynte som ung som sommervikar for et lokalt oppdrettsselskap. Det har betydd mye.

– Jeg er født og oppvokst på ei lita øy på kysten og stortrives der. Og med jobben her så kunne jeg fortsette å bo her. Jeg kunne bygge hus, stifte familie og etablere meg her ute i distriktet der hvor jeg føler at jeg hører hjemme, forteller Arntsen.

Nova Sea tilbyr lokal ungdom sommerarbeid.  – Vi ser viktigheten av å rekruttere inn ungdom som er født og oppvokst her ute i distriktet og som vet hvordan det er å leve ute på ei øy, sier Arntsen.

Både Knutsen og Arntsen har erfaring med at arbeidstakerne de rekrutterer lokalt fra er mer stabile og blir lengre i jobben. Personer som rekrutteres fra helt andre deler av landet, som ikke er vant til de utfordringene det er å bo på ei øy, blir ofte i jobben bare en kort stund før de reiser videre.

– Vi er veldig åpne med de vi ansetter på at de får prøve seg her i seks måneder. Går det ikke så går det ikke. Da må man være ærlig med det og heller avslutte arbeidsforholdet, sier Alf Gøran Knutsen.

Viktor Arntsen forteller at de på Rødøy for tiden har to lærlinger som tar fagbrev innen akvakultur. I tillegg har Nova Sea kontakt med skoler og utdanningsinstitusjoner, og der hvor de tilbyr studier innen akvakultur, deltar de på presentasjonsdager og messer. På Rødøy arrangerer de i tillegg besøksdager for skoler der de åpner forflåten slik at elevene kan få være ut å se på anleggene.

Hva betyr sommerjobb for ungdommene?

Sofie Thomassen fra Lovund i Lurøy kommune er utdannet barnehagelærer og jobber som lærer på 1. klasse på Lovund skole. For henne og hennes jevnaldrende har det i løpet av ungdomstida vært helt naturlig å jobbe i ferier. Hun har i mange år hatt sommerarbeid og deltidsarbeid i barnehage og mener dette har gjort at hun har utdannet seg til barnehagelærer.

– Da jeg jobbet i barnehagen i feriene så tenke jeg at jeg elsker å være her, men at jeg aldri skal jobbe i barnehage. Da jeg var ferdig i militæret, så klaffet det så dårlig at jeg ikke kunne begynne på noen høyere utdanning på to år. Jeg hadde kjæreste her ute og fikk meg jobb i barnehagen. Etter fire uker tenkte jeg at her vil jeg være og dette vil jeg jobbe med, forteller Sofie. Hun mener at jobben i barnehagen viste henne en jobbmulighet.

Sofie sier at hun og vennene hennes begynte å jobbe i ung alder i mange forskjellige bransjer, og de ble godt kjent med alle mulighetene som fantes på hjemplassen.

– Gjennom sommerjobbene fikk vi prøvd ut mange forskjellige yrker og funnet ut hva vi kunne tenke oss å jobbe med og hva vi ikke kunne tenke oss å jobbe med, sier Thomassen.

Sommerjobb gir tilhørighet

Viktor Arntsen og Alf-Gøran Knutsen mener at sommerarbeid bidrar til å knytte ungdom sterkere til deres hjemsted. Sofie Thomassen sier at sommerarbeid/deltidsarbeid på Lovund har gjort at hun alltid har hatt en plass og komme til når hun har vært hjemme. Det at stort sett alle andre på hennes alder også har vært hjemme for å jobbe har gjort det veldig sosialt og at man får en tilhørighet til folkene herfra. For Sofie har det og vært viktig at hun har følt at det var bruk for henne og at hun var ønsket tilbake for å jobbe. – Jeg føler at ungdom får tillit her på Lovund og at vi gjør en god jobb. Man føler at man faktisk bidrar og utgjør en forskjell, sier Sofie.

Ordfører Håkon Lund i Lurøy og Marte Klovning i Utsira mener at ungdom får en sterkere stedstilknytning ved å ha sommerarbeid i hjemkommunen.

– Jeg tror ungdommen får se og bli klar over de mulighetene som finnes, sier Lund. – Du får et nytt perspektiv og blir kjent med andre voksne på nye måter. Du ser på hjemplassen din på en annen måte i og med at du får være med å bidra og få nye erfaringer. Man kjenner seg velkommen og veldig ønsket ved at man tilbys jobb i hjemkommunen, sier Klovning.