Fagområde: Inkludering Tilflytting

Helhetlig satsing og målrettede tiltak gjør at Frøya beholder arbeidsinnvandrere

Tilbud om fast arbeid, krav om norsk på arbeidsplassen, hjelp til huskjøp og at innvandrere blir inkludert og sett på som en ressurs, gjør at folk velger å bli boende på Frøya.

Bilde av en kvinne som sløyer en fisk

Foto: SalMar

En dør inn via det kommunale servicetorget

I 2016 etablerte kommunen et bolig- og tilflytterkontor – en dør inn for alle som flytter til Frøya. I dag er denne ordningen en del av det kommunale servicetorget. Tilbudet til arbeidsinnvandrere skjer gjennom et tverrfaglig samarbeid og er innarbeidet som en del av kommunens samlede tjenesteapparat. Via servicetorget får tilflyttere hjelp til å fylle ut elektroniske søknader og til å finne fram i regelverk og det offentlige byråkratiet.

Stor arbeidsinnvandring og tilflytting har skapt stort press på boligmarkedet og høye leie- og boligpriser. Hjelp til boligspørsmål har i mange år vært en prioritert satsing. Kommunen har de siste seks årene brukt nærmere 200 millioner i startlån gjennom Husbanken. En stor andel av midlene har gått til arbeidsinnvandrere. Virkemidlene og det sømløse samarbeidet med Husbanken har vært svært viktig for å få arbeidsinnvandrere til å etablere seg i kommunen.

Virkemidler for etablering på boligmarkedet

  • De som leier kommunal bolig, får informasjon om startlånordning og tilbud om å kjøpe bolig når leieforholdet nærmer seg slutten. Det kan være tilbud om ny eller eldre bolig.
  • Frøya bruker kommunale ressurser på å kartlegge søkernes låneevne. Det skjer gjennom intervju med søker, individuell risikoanalyse og egenutviklede kartleggingsmodeller.
  • For å skape stabilitet prioriterer kommunen barnefamilier. Det øker sjansen for at de blir boende og at de blir en ressurs for samfunnet. Det differensieres ikke etter hvor folk kommer fra, men hvem som trenger det mest.
  • Det er etablert en boliggruppe i kommunen med representanter fra flere tjenesteområder.
  • Kommunen informerer om ordningene på mange språk gjennom nettsider, sosiale media og lokalavis.

Helhetlig tilnærming og samarbeid mellom kommune, frivillighet og næringsliv

Frøya kommune er opptatt av 24/7-mennesket og legger til rette for aktiviteter tilpasset språknivå og interesser hos den enkelte. Det er et tett tverrfaglig samarbeid mellom oppvekstsektor, helsesektor, kultursektor og med næringslivet.

På det kommunale servicekontoret får innbyggere informasjon om offentlige tjenester og hjelp til kontakt med NAV, skattesystem, fagforeninger, politi og barnevern m.m. Alt er samlet på et sted.

Behov for gode verktøy i skole og barnehage

Selv om skoler og barnehager opprettholdes på grunn av stor innvandring er det utfordrende når enkelte skoler og barnehager går fra 0 til 80 prosent andrespråklige barn på få år. Det følger ikke med tilstrekkelige ressurser, slik det gjør for familier med flyktningbakgrunn. Kommunen tilbyr språkkurs for foreldre og det er utstrakt bruk av tolketjenester for å få til godt foreldresamarbeid. Dette sikrer også reell medbestemmelse i foresattegruppa. Skoleleder savner litteratur og gode verktøy om arbeidsinnvandring i skole og barnehage.

Tilpasset språk og samfunnskurs

Kommunen tilbyr 50 timers språk- og samfunnskurs med tilpasset informasjon om det norske samfunnet og lokalsamfunnet. Kurset gjennomføres fire ganger i året, med ca. 15 deltakere hver gang. Deltakerne betaler en liten egenandel, slik at det oppleves som forpliktende. Samfunnskurset forebygger kulturkonflikter og gjør at arbeidsinnvandrere og deres familier blir bedre kjent med for eksempel norsk velferd – og helsesystem, skole og de muligheter som finnes i lokalsamfunnet. Kurset tilbys i samarbeid med vekstbedriften DalPro.

Vekstbedriften tilbyr også «kompetanse pluss-kurs», et mer omfattende kurs tilpasset enkeltbedrifter. Her betaler bedriften en egenandel, og ansatte får fri med lønn til å delta på kurs. Undervisningen foregår hos DalPro, eller i den enkelte bedrift. Det tilbys også forberedende kurs for å kunne ta norsk fagbrev. Ordningen er prøvd ut i renholdsfaget, med finansiering gjennom Kunnskapsdepartementet.

Næringslivet stiller opp med en mentorordning med arbeidspraksis som gir språklæring, arbeidserfaring og nettverk for tilflyttere. Ordningen gjør at innvandrere får arbeidspraksis som fremmer både integrering og språklæring, og slik kommer seg raskere i jobb.

Eksempel på norskundervisning tilpasset skiftordning

SalMar er et sjømatselskap etablert i 1991 på Frøya. Selskapet driver med oppdrett og videreforedling av laks. Selskapet hadde tidligere egen norskundervisning (SalMar-modellen), og tilbyr nå norskkurs i samarbeid med den lokale vekstbedriften DalPro. DalPro stiller med pedagoger som har erfaring med språkopplæring, og opplæringen finansieres gjennom midler fra Kompetanse Norge.

Norskundervisningen er tilpasset virksomhetens skiftordninger slik at undervisningen foregår på kveldstid de ukene ansatte jobber dagskift og i ukene med kveldsskift foregår undervisningen på dagtid. Norskopplæringen er delt inn i to kategorier, en for de som kan en del norsk fra før og en for de som trenger grunnopplæring. Kursene er på 160 timer. Det er stor etterspørsel blant de ansatte og SalMar prioriterer hvem som får delta ut fra ansiennitet, hva den enkelte jobber med og hvor viktig norsk er for selve jobben

Kilde: Distriktssenteret, egen kartlegging og innspill i seminar med Arbeidsinnvandrerutvalget