Hva er bygdemiljøpakkene i Viken?
Bygdemiljøpakkene ble vedtatt i fylkestinget i Viken november 2019 med formål å styrke distriktene som attraktive lokalsamfunn med næringsvekst og klimavennlig stedsutvikling. I tillegg skulle fylkeskommunen teste ut nye tverrfaglige samarbeidsmetoder og helhetlig virkemiddelbruk med kommunene i Viken, fylkeskommunen og andre samarbeidsparter.
Rollag, Aremark og Lunner ble valgt som pilotkommuner i juni 2021. Etter vedtaket om oppløsningen av Viken fylkeskommune, og opprettelsen av Buskerud, Østfold og Akershus fra 1. januar 2024, ble arbeidet avsluttet ved utgangen av 2023.
Fylkeskommunen sine 5 gode grep
Distriktssenteret har fulgt arbeidet med bygdemiljøpakkene i hele prosjektperioden, gjort intervjuer og lest både Telemarkforskning sin følgeevaluering samt fylkeskommunens egenevaluering. Med denne bakgrunnen mener vi det er spesielt 5 grep som andre fylkeskommuner kan lære av fra dette arbeidet.
1. Tverrfaglig samarbeid
Arbeidet ble prosjektorganisert og hadde arbeidsgrupper med ressurser fra rådsområdene kultur og mangfold, plan, klima og miljø, samferdsel, næring og tannhelse, utdanning og kompetanse og med ressurser fra fylkesrådsleders kontor.
De ansatte sier i sin egen erfaringsrapport at de har blitt bedre kjent på tvers av de ulike fagavdelingene og finner lettere gode løsninger på tvers av fagområdene. Arbeidet har gitt bedre innsikt i distriktskommunenes utfordringer, hva de har behov for og hvordan fylkeskommunen kan bistå med mer gjennomtenkte og helthetlige tiltak i kommunene.
Det er ikke pengene som først og fremst har vært viktig i dette prosjektet. Men dialogen, veiledningen og det samarbeidet vi har fått til.
– Kjersti Morseth Hallerud, administrativ prosjekteier, avdelingssjef for utvikling i Viken
Prosjektlederne i fylkeskommunen sier det tok tid å finne formen på arbeidet sammen med kommunene, men det å bruke tid på å bli kjent med hverandre, avklare forventninger og rammebetingelse er en god investering. Fylkeskommunen hadde mange ansatte som ønsket å arbeide frem løsninger sammen med kommunene, men kommunene hadde i utgangspunktet begrenset med kapasitet.
Viken fylkeskommune hadde egne koordinatorer for hver av de tre kommunene sitt arbeid. Koordinatorene skulle se helheten i arbeidet med bygdemiljøpakkene, og de satte sammen arbeidslagene som skulle utvikle innholdet i arbeidspakkene sammen med kommunene. Koordinatorene sier at denne arbeidsmetoden gjorde at både kommune og fylkeskommune fikk belyst ulike utfordringer fra ulike faglige synsvinkler. Kommunene sier at de har blitt bedre kjent med fylkeskommunen. Nå ser kommunene i større grad hvordan fylkeskommunen kan bidra i lokalt samfunnsutviklingsarbeid, og at tett oppfølging gir resultater.
Vi ser at det å få til skreddersømmen er vanskelig, men er helt nødvendig. Det finnes ikke en løsning som passer alle kommuner.
– Kjersti Morseth Hallerud
Ansatte i fylkeskommunen sier at de har blitt kjent med distriktskommunene på en annen måte enn gjennom generell saksbehandling. Å være en aktiv veileder gjennom en hel prosess har også vært en inspirerende arbeidsmåte med mye humor og glede.
2. Samordning av virkemidlene
Fylkeskommunen startet først et arbeid med å kartlegge egne virkemidler for lokalsamfunnsutvikling, dvs økonomiske, juridiske og informative. Dette var nyttig internt for å få en felles tverrfaglig kunnskap om de ulike fagområdene, og for å utøve en helhetlig virkemiddelbruk i praksis. Det ble opprettet tverrsektorielle samarbeidsteam med kommunene om lokalsamfunnsutvikling, samordnet veiledning, tiltaksutvikling og behandling av økonomiske tilskudd fra fylkeskommunen.
Justeringene var:
- Det ble opprettet nye tilskuddsordninger innenfor prosjektet
- Justering av frister innenfor eksisterende ordninger, og omdisponeringer for å frigjøre midler til bygdemiljøpakkene
- Tilby løpende søknadsfrister på enkelte tilskuddsordninger
- Kommunene rapporterte samlet på tildelte tilskudd
Arbeidet med kartleggingen bidro til å synliggjøre koblinger mellom de ulike virkemidlene. I tillegg så man at virkemidler som passet sammen hadde ulike innretninger og søknadsfrister som gjorde at de var vanskelig å kombinere. Det ble derfor gjort en jobb for å tilpasse virkemidlene slik at de kunne tilfredsstille tiltakene og distriktskommunene sitt behov.
Fylkeskommunen er selv opptatt av at verktøykassen også omfatter utøvelse av fylkeskommunens veiledningsansvar, bidrag med kompetanse og erfaring, og at det skal være koblingspunkt mot andre aktører som kan bidra inn i kommunenes utviklingsarbeid, eksempelvis Distriktssenteret, Husbanken og Riksantikvaren.
Kommunene ville gjøre mer og mer og mer, og skjønte på en måte at mulighetene er her nå.
– Kristine Valle, pilotkoordinator for Aremark
Fylkeskommunen gjorde også omdisponeringer av eksisterende virkemidler slik at de tre kommunene ble prioritert for økonomisk støtte til ladeinfrastruktur for biler til sin lokalsamfunnsutvikling. I tillegg fikk Aremark og Lunner både hjelp og støtte til å gjennomføre friluftskartlegging. Begrunnelsen var at denne kartleggingen ville gi et godt kunnskapsgrunnlag for det videre utviklingsarbeidet.
Før gjennomgangen av alle virkemidlene var ikke fylkeskommunen selv klar over hvor lite eller manglende fleksibilitet det var på virkemidler innenfor sine fagområder. Et eksempel er innenfor samferdselsområdet, vegnormalen og reglene for tiltak på fylkesvei. Kommunens behov for regulering av farten gjennom et sentrumsområde kunne ikke løses med lavere fartsgrense, men kompenserende tiltak som beplantning, sitteplasser og informasjonsskilt.
Fylkeskommunen har også bidratt til å synliggjøre mulige løsninger og virkemidler fra andre forvaltningsinstanser, slik at det skulle bli lettere for kommunene å søke midler.
3. Nyhetsbrev
Nyhetsbrevene bidro underveis i prosjektet til å styrke forankringen, øke engasjementet og dokumentere hva som skjer underveis. Nyhetsbrev ble sendt ut hver måned på e-post til prosjektdeltakerne og andre interesserte. De ble også publisert på fylkeskommunen sin hjemmeside.
Et nyhetsbrev kan ha god nytte når man jobber med eksterne parter eller i større utviklingsprosjekter. Nyhetsbrevet kan ha ulike tema for hver gang det sendes ut, og det trenger ikke å ta mye tid å lage et nyhetsbrev.
Fylkeskommunen anbefaler spesielt bruk av nyhetsbrev i utviklingsprosjekt hvor det er eksterne parter. Sørg for å ha ressurser til å lage innholdet i nyhetsbrevene etter en plan over tematisk innhold i de ulike utgavene. Det er viktig å publisere nyhetsbrevet på kommunens intranett og hjemmeside. Nyhetsbrevene har hatt positiv effekt og har bidratt til både større engasjement og motivasjon i prosjektperioden.
Gode tips:
- Sett av ressurser til en redaktør
- Fordel gjerne ansvar for innholdet på flere
- Lag en plan for tematisk innhold og frekvens
- Legg inn prosjektets aktivitetskalender
- Legg inn aktuelle lenker
- Skriv kortfattet og forståelig
- Skriv inn det som vekker størst interesse først
- Be noen testlese nyhetsbrevet før utsending
4. Prosesslederkurs for ungdom
Viken fylkeskommune inviterte 16 ungdommer fra kommunene Aremark, Rollag og Lunner til et eget prosesslederkurs. Kurset ble gjennomført over tre dager med ansatte i fylkeskommunen som kursledere. Ungdommene bidro deretter som prosessveiledere i innbyggermedvirkning i sine egne kommuner, og ungdommen skaffet seg slik både kunnskap og bygget sin egen kompetanse.
Kurset besto av to moduler, og er et introduksjonskurs hvor en lærte om psykologisk trygghet, kommunikasjon, ledelsesverktøy, ledelse og selvledelse, konflikthandtering, bruk av ulike metoder og verktøy, evaluering og dokumentasjon.
Kurset hadde tre læringsmål:
1) skape engasjement av både ungdom og voksne, og gi dem innsikt i hvordan de kan løse ulike situasjoner som kan oppstå
2) lede grupper av både ungdom og voksne og gi dem innsikt i hvordan de kan løse ulike situasjoner som kan oppstå
3) bli trygg i rollen som prosessleder
5. Bruk kart
Viken kommune sitt analyseteam laget egne kartløsninger for kommunene Aremark, Rollag og Lunner. Kartløsningene har vært til stor hjelp i planlegging, prioritering og formidling av tiltakene i bygdemiljøpakkene. Kartene bidro til å styrke forståelsen for helheten og sammenhengen mellom tiltakene. Det ble laget kart over tiltakene som er igangsatt i hver kommune.
Planlegg hvilken informasjon kartene skal gi deg. Eksempel fra tettstedutvikling er plassering av kommunale funksjoner som skoler, rådhus, bibliotek, holdeplasser, eksisterende og planlagte boligområder, ladestasjoner og sykkelparkering. I tillegg kan du få tegnet inn veier, avstander og trafikkfarlige områder der det ofte er trafikkulykker
Bruk tilgjengelige datakilder. Lunner er en kommune med bratte bakker fra Roa og til boligområdene, og kommunen drøftet en satsing på elsykler. I det arbeidet ble kunnskap fra SVV veidatabase og Transportøkonomisk institutt brukt aktivt. Lunner ville ha data for sykling og gange. Hvor langt en kan komme i løpet av 10 min gange, sykling med vanlig sykkel? Kartet viser at det er en stor gevinst med en elsykkelsatsing.
Foto: Kristine Valle
Fylkeskommunen endret veiledningsrollen
Arbeidet med bygdemiljøpakkene har styrket fylkeskommunens veiledningsrolle. Fylkeskommune er nå en samskapende samfunnsutvikler med et tett, nært og tillitsbasert samarbeid med kommunen, innbyggere, næringsliv og frivillighet. De ansatte i fylkeskommunen sier at det å være en del av en tett oppfølging er deres største suksessfaktor, og som de ønsker å videreføre.
Det at vi har jobbet så nært kommunene, det endrer jo også oss. Jeg tror nesten alle som har vært sterkt involvert i arbeidet har fått en lokalpatriotisme for de kommunene de har jobbet med. Det har endret dem til å få et annet engasjement, for man håper så inderlig at de skal lykkes.
– Stein-Owe Hansen, prosjektleder for Viken fylkeskommune
En premiss ved oppstarten av prosjektet var at kommunene skulle bruke ressurser til å drive frem arbeidet selv. Kommunene har begrenset med kapasitet. Fylkeskommunen har vært en viktig sparringspartner, rådgiver og veileder i arbeid med utvikling av konsepter og arbeidspakker. I tillegg har de bevilget økonomiske midler. Det har vært både digitale og fysiske møter, befaringer, temasamlinger, erfaringskonferanse og flere besøk i kommunene.
Fylkeskommunen er tydelig på at de har utviklet sin samfunnsutviklerrolle. Det har underveis i arbeidet vært mye forankringsarbeid i både fylkesrådet og i den administrative ledergruppen.
Vi er ikke sikre på at det vi har gjort er gull, men jeg tror vi har kommet et stykke på vei.
– Kjersti Morseth Hallerud