Det er gjort store oppgraderinger av sjøfronten i Rana sentrum. Promenaden er fylt opp med overskuddsmasser fra mineralutvinningsindustrien. Foto: Rana kommune
Samfunnsdel med arealstrategi
Rana kommune har en ny samfunnsdel med arealstrategi som ble vedtatt av kommunestyret i juni 2024. Før vedtaket av samfunnsdelen har kommunen gjennom et år hatt en omfattende prosess. Arealplanen for Rana for perioden 2023-2033 er en revisjon av arealplan fra 2016 og ble vedtatt i juni 2023.
Rana utarbeidet i juni 2023 en perspektivanalyse for perioden 2024-2027. Perspektivanalyse er samlet kunnskap om kommunens økonomiske situasjon, utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for kommunen både som samfunn og organisasjon. Dette har gitt politikerne, administrasjonen og sivilsamfunnet i Rana et godt kunnskapsgrunnlag. Nå er dette sammenfattet i en ny samfunnsdel. Perspektivanalysen skal oppdateres årlig og skal legges til grunn for økonomi- og budsjettprosessen.
Viktige erfaringer og gode tips fra Rana
Rana kommune hører til sentralitetsklasse 4 og har 7 ansatte i planavdelingen. Plansjef Inger Blikra anbefaler distriktskommuner som har få kommuneplanleggere å ha med arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel.
Distriktssenteret mener Rana kommune har gjort flere gode grep for å bedre arealplanlegging som andre distriktskommuner kan ha nytte av.
Nasjonale forventinger er tilpasset det lokale
Rana kommune har bygd sin arealstrategi med samme hovedtema som i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 2023-2027. I tillegg har Rana kommune laget en mal som fungere som en sjekkliste for alle som er initiativtaker i areal- og byggesaker. Det å oversette nasjonale føring til lokale forhold gir bedre oversikt og forståelse for et kommunalt myndighetsområde som er regulert av et komplisert lovverk og ofte berører mange kommunale planer. Dette vil øke forståelsen hos politikere, næringsliv og innbyggere, og redusere presset på saksbehandlerne som skal forvalte lovverket og sikre lik behandling.
Bruk av mal for plan initiativ
I Rana kommune må initiativtaker til plansaker fylle ut en mal som gir god oversikt for både initiativtaker og saksbehandler. Private initiativtakere må bruke malen der kommunens arealstrategi er listet opp tematisk i sammenheng med de nasjonale forventningene. Denne koblingen fører til at det er lettere å finne gode løsninger tidlig i prosessen. Dette tiltaket fører til tidligere dialog mellom initiativtaker og administrasjonen.
Booking av møter online
Når Rana kommune har møter med næringsliv og private for saker som gjelder plan og bygg, bookes møtene på nett. Saksbehandlere reduserer dermed telefonhenvendelser der de stiller uforberedt. Med forhåndsbooking kan saksbehandler forberede seg til møtene med få hentet inn relevant informasjon og dokumentasjon i forkant. Slik sikrer man bedre dialog, god veiledning og finner lettere løsninger.
Tverrfaglig koordinering
Rana kommune jobber tverrfaglig i med plansaker. De fagansatte på planavdelinga har ulik fagbakgrunn og erfaringer, og i enkeltsaker jobber de ofte prosjektbasert for å koble på flest mulig fagområder for å belyse problemstillingen. En ansatt lager en presentasjon for kollegiet, og de andre kommer med innspill og synspunkt som kan styrke saksbehandlingen. Dette sikrer bedre faglige vurderinger og er også en god støtte for den enkelte saksbehandler, slik den ansatte ikke står alene i enkeltsaker som kanskje er kontroversielle.
For distriktskommuner med få kommuneplanleggere kan det være en mulighet for saksbehandler å hente inn råd fra andre fagområder. Det kan gjøres gjennom interkommunalt planfaglig samarbeid eller ved å bruke andre faglige nettverk eller forum.
Opplæring av politikere og næringsliv
Rana kommune har etablert ulike samarbeids flater med næringslivet. Her møtes administrasjonen og politikerne inviteres også inn. Målet har vært å bygge kunnskap og ha dialog, for å se både muligheter og begrensninger bedre.
Næringslivet har vært koblet på planarbeidet gjennom et felles prosjekt mellom næringsforeningen, Rana Utvikling og Rana kommune. Der har de hatt som felles mål å øke kunnskapen om hverandre og aktuelle tema knyttet til plan og bygg. Disse aktørene har også et eget samarbeidsforum som møtes flere ganger i året. Kommunen har innført Plan- og byggesaksdager som er åpne for alle, også fra innspill fra næringslivet. Kommunestyret har i tillegg planlagt en egen fagdag knyttet til Plan- og bygningsloven.
Kommuneplanen har en arealstrategi i samfunnsdelen som legger føringer for arealplanlegging i kommunen.
«Strategiene skal være førende for all arealplanlegging og plan -og byggesaksbehandling i kommunen» heter det. Strategien sorterer hovedtema etter anbefalinger i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 2023-2027.
Hovedtema i Rana er: trygge og inkluderende lokalsamfunn, velferd og bærekraftig verdiskaping, klima, natur og miljø for framtida og samfunnssikkerhet og beredskap.
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med Norges nest største isbre, ligger i Rana kommune og gjør at kommunen må ta ekstra klima- og miljøhensyn i arealplanleggingen. Foto: Rana kommune
I samtale med plansjef Inger Blikra i Rana kommune sier hun at det er et stort dilemma å balansere ønsket om vekst i kommunen opp mot ønske om å ivareta klima og miljø.
«Vi leter etter løsninger som gir minst mulig skade»
– Inger Blikra, Plansjef i Rana kommune
Næringsaktører ønsker ofte nytt areal til næringsutvikling, og dette kan stå i konflikt med natur -og miljøhensyn. I arealstrategien legges gjenbruk, sambruk og effektiv utnyttelse av eksisterende næringsarealer til grunn. Dette er ikke alltid like lett å fronte for administrasjonen, som har tatt grep for at dialogen med næringslivet og innbyggere skal bli bedre. Det er innført en mal for private planinitiativ som må fylles ut av forslagsstiller og oversendes sammen med planforslaget.
Rana har enda ikke innført arealregnskap eller naturregnskap. Kommunen sier at de ønsker å gjennomføre dette, men avventer gode maler for dette arbeidet fra nasjonale eller regionale myndigheter. Kommunen ønsker at flere kommuner skal ha prøvd ut metodikken, slik at det gjøres noenlunde likt i kommunene. Dette er avgjørende for at det skal ha noen verdi for oss, sier Blikra.
Kommunen har heller ikke gjennomført noen «planvask». Dette skyldes at kommunen i liten grad har allerede regulerte områder, som kan tas ut av arealplanen og benyttes til andre formål. Kommunen deltar i et prosjekt som er initiert av Direktoratet for Byggkvalitet, «Drømmeplan». Målet er å gjøre reguleringsplaner lettere tilgjengelige for innbyggerne digitalt. Målgruppen er de som allerede har en bebygd eiendom, men som ønsker å gjøre endringer som f.eks. tilbygg, garasjer, boder og lignende.
Samfunnsplanen med arealstrategi er forankret politiske gjennom flere politiske arbeidsverksteder og innbyggermedvirkning. Rana kommune har en egen plan for medvirkning i planprosessen.
“Vi har flinke politikere i Rana. De ser helheten”
– Gro Sæten, kommuneplanlegger i Rana kommune
Arealplanen griper inn i juridiske forhold knyttet til eiendom, og krever en annen medvirkning enn i utarbeidelse av en samfunnsplan, mener Inger Blikra i Rana kommune. Det har vært avholdt noen folkemøter og arealstrategien har vært på vanlig høringsrunde. For Rana omhandler strategien i hovedsak byutvikling og bynære ting. Næringslivet har vært involvert gjennom egne møter og temadager.
Det har vært egne møter med reindrifts næringen som har vært oppklarende og gitt en felles forståelse av om hvilke dispensasjoner som er akseptable sett opp mot reindrifts hensyn og lovverket.
Bistand fra Nordland FK
Kommunen ønsker et tettere samarbeid med fylkeskommunen og Statsforvalteren, men opplever at de får svar når de tar kontakt. Dette gjelder spesielt spørsmål om tolkning av Plan- og bygningsloven. Seksjonsleder Inger Blikra viser til at kommunen har god erfaring med å bringe inn problemstillinger til regionalt planforum.