Einebustaden dominerer

Dilemma: Folk som bur i eller flyttar til småbyen, er ikkje ei homogen gruppe. Dei har ulike behov og ønskje for bustad. Tilbodet av ulike bustadar og bustadformer i småbyen er derimot avgrensa.

Behov for nye hustypar

Einebustaden er den dominerande bustadtypen i typiske småbyregionar, og også mykje etterspurd. Samstundes aukar behov og ønskje om andre bustadtypar og buformer. Eit einsidig bustadtilbod dominert av einebustadar, er difor ei utfordring for å trekke til seg og halde på folk. Dette kantil dømes gjelde både unge, eldre og einslege forsørgjarar.

Ein studie om bustadpreferansar i distrikta, syner at kvalitetar ved staden og bumiljøet er viktige når folk bestemmer seg for kor dei vil bu. (Studien er gjort av NIBR på bestilling frå Distriktssenteret. Sjå side 32.)
Kva desse stadkvalitetane er vil avhenge av livsfase og flyttesituasjon, men nærleik til natur, nærleik til sentrumsfunksjonar, tilgang til breie arbeidsmarknadar er generelt viktige. Også andre kvalitetar blir trekt fram, slike som sosiale bumiljø, levande sentrum og større variasjon i bustadar, med særleg behov for utleigebustadar.

Mangfald krev større variasjon

Større mangfald blant innbyggjarane i småbyen, og meir nyanserte bustadpreferansar, er viktige drivarar for meir varierte bustadtilbod i småbyen. Det er likevel utfordrande å få til større variasjon: Mange kommunar ønskjer å vere særleg attraktive for småbarnsfamiliar og prioriterer feltutbygging av einebustadar utanfor tettstaden. Einebustaden står sterkt, men kan også skugge for andre behov. Dessutan vil tilrettelegging av mindre, sentrumsnære bueiningar også vere med å frigjere einebustadar. Slik kan eit større mangfald i tilrettelegginga gi betre tilbod for fleire grupper.

Illustarsjon av ulike bustadtypar.

Gode grep: variasjon i bustadtilbodet. Grafikk: Gehl Architects.

Dei siste åra har det likevel vore ei vekst i leilegheiter og mindre bueiningar i småbysentra. Leilegheitsutviklinga er særleg tilpassa målgruppa 50 +. Denne gruppa er ei viktig drivkraft i småbyen, har ofte god kjøpekraft og bustadtilbod blir utvikla i tråd med deira behov og ønskje. Det betyr diverre også at nye, sentrumsnære bustadar ofte blir for dyre for andre innbyggjargrupper, som også ønskjer å bu i eller nært sentrum. Dei nye bustadane/bustadområda er kanskje heller ikkje utforma på ein slik måte at dei er attraktive for andre aldersgrupper.

Attraktive og berekraftige bumiljø

Denne artikkelen er henta frå heftet Attraktive og berekraftige bumiljø i småbyar
Framside av rapport - Attraktive og berekraftige bumiljø i småbyar

Ei anna avgrensing er knytt til at det framleis er skarpe skilje mellom bustad og næring. Det er ikkje i samsvar med korleis mange menneske lever sine liv i dag. Moderne teknologi har ført til at arbeidsliv og privatliv flyt meir saman, og gjer det mogeleg å arbeide frå ulike stadar. Difor er det behov for fleksible løysingar der ein kombinerer bustad og næring/kontor.

Spreidd bustadmønster på godt og vondt

Også i småbyregionane er det ein tendens til at fleire ønskjer å bu i eller nært kommunesenteret. Samstundes vil spreidde og frittliggjande bustadar framleis vere attraktive for enkelte befolkningsgrupper. Mange kommunar ønskjer å tilby begge deler. Eit viktig innspel til slike strategiske val, er å kartlegge kva tilbod det faktisk er behov for, og i kva grad ulike satsingar kan støtte oppunder målet om levande sentra med effektiv arealbruk og mindre biltransport. Det må planleggjast slik at fleire kan sykle og gå til sine daglege gjeremål.

Tiltak, arbeidsmåtar og verktøy

  • Utvikle større variasjon i bustadtypar og legge til rette for nye buformer.
  • Bustadpolitiske planar som sikrar større variasjon (eigarformer, storleik og pris).
  • Målgruppeanalyser som avklarer behov og ønskje. Slike analyser er nyttige verktøy for private utbyggarar for å vurdere marknaden.
  • Reversere arealplanar som berre fører til meir spreidde småbyar.
  • Samarbeid på tvers av kommunegrenser for å sikre sammanheng mellom bustad og arbeid.
  • Stimulere til bruk og omsetnad av ledige, men ikkje tilgjengelege bustadar.

Døme: Tett, grønt og variert bumiljø i bygdebyen Bø

Variert bustadutvikling med fokus på sentrum og sentrumsnære område er ein viktig strategi for Bø kommune, Midt-Telemark. Nær halvparten av dei 6000 innbyggjarane i kommunen bur her,i tillegg kjem vel 2000 studentar.

Bø kommune sin bustadpolitiske plan peiker på eit mishøve mellom tilgjengelege bustadtypar og ønske og behov i framtida. Dei skildrar tiltak for å handtere dette. «Nærare 80 prosent av bustadmassen er einebustadar. Samstundes veit vi at ein aukande folkesetnad ønsker seg andre bustadtilbod, helst i sentrum eller nær til sentrumsfunksjonar – og gjerne utleigebustadar», seier arealplanleggar Kristin Karlbom Dahle.

Bø kommune har arbeidd systematisk med fortetting av kvartal, regulering for sentrumsbustadar, restriksjonar mot bustadfelt utanfor gang- og sykkelavstand til skule og sentrum, og krav til at detaljhandel skal lokaliserast innanfor sentrumssona. Snart står eit nytt nærings- og bustadbygg klart. Prosjektet omfattar 18 leilegheitar, i ulike storleikar, fordelt på to bygg. 1. etasje blir forretningslokale, leilegheiter i 2. og 3. etasje. I andre delar av sentrum blir det bygt nye bygardar med kombinasjon av næring og bustadar, og eksisterande bygardar blir renovert og utvikla som kombinerte forretnings-, kontorog buareal. Samstundes planlegg høgskulen, saman med kommunen og gode naboar, campusområde med mellom anna studentbustadar og ny kunnskapspark.

Bø har også fokus på bumiljøet: Eit eksempel er stadutviklingsprosjektet «Rom for alle», som omfattar Bø torg og friluftsområdet Evjudalen. Dette er blitt populære møtepunkt og aktivitetsområde for alle delar av folkesetnaden. Ei frikjøpsordning har bidrege til å gjere dette mogeleg. Ordninga går ut på at gardseigarane kan bli fritekne frå å utvikle ute- og opphaldsareal på eiga tomt, mot å bidra inn i friluftsområdet.

Flyfoto av Bø sentrum

Foto: Langli Design for PBBL