Fagområde: Tilflytting

På jakt etter vinneroppskriften

Denne artikkelen er arkivert. Enkelte opplysninger kan være utdaterte.

Mot alle odds har den lille bygda Finnøy i Hamarøy i Nordland blitt en tilflyttingsøy. Nå vil andre kopiere suksessen.

Hvordan skal vi gi folk lyst til å bosette seg og utvikle utkant-Norge? Det var temaet for den bredt anlagte Finnøy-konferansen som nylig gikk av stabelen. Arrangører var Kompetansesenteret for Distriktsutvikling, Hamarøy kommune, Finnøy grendelag, Partnerskap Salten, Nordland fylkeskommune, Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling og STH-kommunene.

Seminaret var lagt til Finnøy hvor det er i overkant av 50 fastboende mennesker, med en betydelig økning på sommeren hvor hytte- og feriefolk rykker inn. Her ute i havgapet, godt hjulpet av Hamarøy kommune, har det lokale grendelaget klart å skape vekst og trivsel i rekordtempo.

Flere svar

Hva er så nøkkelen til suksess? Det var flere svar på det spørsmålet. Tre innflytterfamilier som hadde etablert seg i ulike bransjer, kom opp med flere sentrale punkter.

  • Et bygdefolk med åpne armer som gjorde alt de kunne for at innflytterne skulle føle seg hjemme
  • En fantastisk natur og et magisk lys
  • Gjensidig respekt hvor alle får lov til å gjøre ting på sin måte, samtidig som de føler at de er den del av bygdefamilien.

– Det er viktig å sørge for en kontinuerlig oppfølging også en stund etter at folk har fått tak over hodet og jobb, sier ekteparet Kurt og Ellen Ediassen som er to av de fastboende som legger ned mye arbeid for å ta i mot innflytterne.

Som en av de utenlandske innflytterne sa det:

– Jeg fikk spørsmål om det var bra å bo i Norge. Da måtte jeg svare at jeg ikke ante noe om resten av Norge, men Finnøy er fantastisk.

Lokal forankring

Med utgangspunkt i innflytternes historier, fikk seminardeltakerne også faglig påfyll av blant andre førsteamanuensis Rhys Evans ved Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling. Han pekte på hvor viktig det var å sørge for en lokal forankring.

– Når mange flytter og staten sentraliserer tilbudene, må de som blir igjen ta opp kampen. De som ikke flyttet, var de som virkelig elsket stedet sitt. Og i dagens globale verden er det faktisk en meget stor interesse for det ekte, det genuint lokale.

Med bakgrunn i sitt arbeid i Skottland fortalte Evans om hvordan folk nå dro til utkantene for å oppleve mat, drikke, kultur og historie.

Internasjonal hjelp

Fylkesråd for næring i Nordland, Arve Knutsen (KrF) lot deltakerne få et innblikk i arbeidet som fylkeskommunen gjør for å skaffe arbeidskraft til distrikts-Norge, da også med tanke på at det i mange tilfeller kan være nødvendig å finne de nødvendige hendene i Sverige, Latvia eller Tyskland.

Daglig leder ved Dyrsku’n i Telemark, Henry Mæland, presenterte et prosjekt hvor han hadde vært med på å få folk inn i tomme hus. Brakke odelsgårder er alltid en stor utfordring, hvor personlige og økonomiske bindinger gjør det vanskelig å få disse tatt i bruk.

– Men vårt arbeid viste, at med tålmodig og målrettet innsats, er det mulig å få lagt disse brukene ut til salg. Og da er interessen enorm. Vi får inn høyt utdannede mennesker og barnefamilier som også i mange tilfeller drar med seg ny næringsvirksomhet inn i bygda. Så dette er et tiltak jeg varmt kan anbefale, sa Mæland.

Spille på lag

Rektor ved Høgskolen for landbruk og bygdeutvikling, dr. philos. Dag Jørund Lønning, brukte mye av sin tid på å understreke hvor viktig det er at folk blir sett. At man spiller på lag og tar vare på ildsjelene som skal være drivkrefter i bygdeutviklingen.

Lønning advarte også mot å tro at en for tung satsing på bare opplevelsesbasert turisme skulle være redningen.

– Vi må passe på at det handler om å bo og leve også. At den lokal tilknyttingen er det som er såkornet som skal sørge for at aktivitet og arbeidsplasser gror frem, sa Lønning.

Seminaret satte også av god tid til diskusjoner og gruppearbeid, hvor deltakerne fra ulike kommuner og organisasjoner kunne utveksle erfaringer.

Kortreist mat

Seminardeltakerne fikk også en guidet tur rundt på idylliske Finnøy og flere anledninger til å smake på den kortreiste og lokalproduserte maten som omfattet alt fra spekeskinke, pølser og fiskesuppe til oksesmåsteik, multekrem og hjemmebakte krumkaker.

– Vi er stolte av suksessen på Finnøy og synes det er flott å legge forholdene til rette for vekst, sa Hamarøyordfører Rolf Steffensen.

Som i neste åndedrag skyndte seg med å tilføre at det aller meste av æren for suksessen måtte tilskrives de fastboende som over mange år hadde lagt ned en utrettelig innsats som man nå kunne høste resultatene av.

Tekst: Rune Nilsen