Fagområde: Stedsutvikling

Kongsberg er Norges mest attraktive sted

Kongsberg tildeles Statens pris for attraktivt sted i 2014. Juryen mener at Kongsberg har en retning og kvalitet på sin utvikling som gjør at byen er et godt forbilde for andre norske byer og tettsteder.

Cafe i Kongsberg sentrum. Foto: Lin Stensrud

Cafe i Kongsberg sentrum. Foto: Lin Stensrud

«Byen som for 390 år siden ble opprettet med kongelig dekret, er et av de fremste eksempler på at norske politikere og norske kommuner kan ta kontroll over sin egen skjebne.»

Dette er juryens begrunnelse. Du kan også lese juryens beskrivelse av de fire andre finalistene.

Historiske linjer

2. mai 1624 ga Christian IV sitt navnetrekk til beslutningen som opprettet Bergstaden Konningsberg. Sølvfunnet som var gjort sommeren før hadde utløst denne beslutningen om å skape en by. Det illustrerer ikke kun at Kongsbergs historie er sterkt knyttet til den tekniske og industrielle utviklingen av Norge, men også at intimiteten mellom politiske beslutninger, næringsutvikling og byvekst er helt grunnleggende for byen.

Det som en gang var ”kongens berg” har gjennom århundrene utviklet seg til å bli en by som poengterer mange av de beste egenskapene ved det norske samfunnet, og som også representerer en gjennomarbeidet forståelse av hva det vil si å være en middels stor norsk by. Derfor er Kongsberg i 2014 vel verdt å studere.

Kongsberg er en kommune med 26 500 innbyggere, og er Norges fjerde største innlandsby. Byen er delt av Numedalslågen, og den eldste delen ligger på det som kalles ”Vestsida”. Den nyere delen – Nymoen – er der mesteparten av handelen er og der jernbanestasjonen ligger.

Kongsberg har en tydelig bystruktur med historiske lag som er godt tatt vare på og synliggjort, både med hensyn til bygninger, grøntarealer og andre utearealer. Byen har hatt en svært positiv utvikling de siste 30 år, og denne utviklingen har foregått på en rekke ulike felt.

Samspill om utvikling

Næringslivets rolle i byen kan knapt overdrives, og kommunen har i alle år hatt et konstruktivt og dynamisk forhold til industrien og annen næring. Samspillet mellom politikk, administrasjon og næringsliv har vært produktivt og vist gang på gang at det er mulig å maksimere utbyttet for alle parter. Industrien er toneangivende og verdensledende på sine ulike felt. Teknologimiljøet er en sterk samarbeidspart for kommunen, og bidrar og legger premisser for utvikling.

Juryen mener kommunen utøver en positiv vertskapsrolle og møter vekst i folketall og næring med sterk ryggrad, endringsvilje, saksbehandlingseffektivitet og publikumsvennlige løsninger.

Planarbeid med retning og kvalitet

I 2008 vedtok kommunestyret en byutviklingsstrategi som de kalte «Kompaktbyen». Analysene som ble gjort i dette arbeidet la vekt på å finne tålegrensene for vekst slik at dette ikke gikk på bekostning av byens særpreg og identitet.

I det videre arbeidet ble det i 2009 vedtatt en ny kommuneplan for Kongsberg som gir retning for ønsket utvikling fram mot 2020. Videre ble det i tett samarbeid med mange aktører utviklet en sentrumsplan. Denne planen viser hva kommunen legger vekt på i en helthetlig sentrumsutvikling. Heftet er et godt eksempel å merke seg.  Sentrumsplanen gir føringer og tilrettelegger for utvikling i sentrum og utbygging uten at det lages nye reguleringsplaner. Slikt effektiviserer utbyggingsprosesser. Juryen mener at planarbeidet i Kongsberg fremstår som ambisiøst og profesjonelt. Det kan vises til resultater i form av mer effektiv saksbehandling som kommer utbygger til gode.

Styrt og bevisst utvikling av sentrum og handel

Norge er det landet i Europa som har flest kjøpsentere per innbygger, og som har den største andelen av kjøpsentere lokalisert utenfor tettsteder og byer. Dette er en utvikling som har vært med på å gjøre sentrum i norske byer og tettsteder til en tidvis ganske trist affære. Kongsberg har gjennom lang tid arbeidet med å styrke sentrumshandelen, og har tatt modige og eksemplarisk sterke posisjoner i dette arbeidet.

Det har vært bred politisk enighet om ikke å tillate etablering av handelsareal som årelater sentrum. Juryen mener kommunens administrasjon og politikere har gått inn i disse problemstillingene med åpent sinn og høy kompetanse, og har identifisert mange av de problemene som klassiske bysentra har med å holde på handelen. Det å kunne tilby publikum både gode parkeringsmuligheter, samt et vitalt og interessant sentrum, har vært rettesnorer i dette arbeidet.

Ikke bare i det store har Kongsberg på dette feltet gjort en god jobb, men også i det små. Materialbruken i gateløpene, kvaliteten på fortauer og veidekke, opparbeidelsen av parker og grøntarealer viser en stort sett svært høy kvalitet. Erfaringene Kongsberg har med målrettet styring av handel har gjort at kommunen også bruker dette verktøyet aktivt i utviklingen av den eldre delen av byen, den såkalte vestsiden.

Boligutvikling som grep for å styrke sentrum

Ideen om å styrke og utvikle sentrum er også akkompagnert av en aktiv satsning på boligbygging i og rundt sentrumskjernen. Byen har en betydelig arbeidsinnpendling og her ligger det et potensial som bare et mer attraktivt sentrum og gode boliger kan utnytte. Sentrumsplanen (2010) legger til rette for 2000 nye boenheter i sentrum. Videre har kommunen har laget en ”Helhetlig boligplan for perioden 2014 til 2018” som kombinerer store visjoner med et detaljert sett av virkemidler.

Svært få norske kommuner har samme nivå på dette arbeidet, og denne planen er et forbilledlig eksempel på Kongsbergs måte å arbeide på. Juryen vil imidlertid bemerke at kvaliteten burde vært høyere på flere av de nye boligprosjektene som hittil er bygget. Dette kommer ikke minst fram når en tar inn over seg hvor omfattende og interessant byens arkitekturhistorie er.

Det er få norske byer der en så stor andel av bygningsmassen er tungt historisk forankret og av så høy kvalitet. Denne arven har byen tatt svært godt vare på – dog med godt samarbeid med regionale og nasjonale antikvariske myndigheter – og dette forplikter også for det som i skal oppføres i dag og i morgen. Juryen sitt håp er at kommunen nå er i stand til å øke ambisjonsnivået på dette området.

Kunnskap og kultur i sentrum

En vesentlig hendelse i Kongsbergs videre liv er oppføringen av den nye Kunnskaps- og kulturparken i sentrum. Dette er et storstilt prosjekt der kultur og kunnskapsinstitusjoner samlokaliseres, for slik å tilføre Vestsida mer folk og flere funksjoner, men også for å styrke de ulike aktørene. Nybygget vil samlokalisere Høgskolen i Buskerud, Fagskolen Tinius Olsen, Komposittlaboratorium, Kongsberg Norsksenter, folkebiblioteket, høgskolens bibliotek, tre kinosaler, byens eget musikkteater, og flere andre. Bygget gir 30 % sambruk av lokaler, noe som gir god synergi og økonomi.

Dette anlegget representer ikke bare en samlokalisering og en fornuftig ressursbruk. Dette kan også bli Kongsbergs nye storstue, og et sted som kan bidra til å øke både teknologisk og kulturell innovasjon. Samarbeidet med de ulike aktive miljøene i Kongsberg har vært vesentlig i denne saken, og industriens rolle og engasjement har vært tydelig hele veien.

Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark representerer også en handling som vil få stor oppmerksomhet i årene som kommer: den innebærer at Høgskolen i Kongsberg flyttes inn i byen. I prosessen før vedtaket fikk ordføreren 7200 underskrifter mot flytting av Høgskolen. At det politiske miljøet i Kongsberg gikk sammen og likevel sa ja til flytting, er noe juryen mener andre må legge merke til. Her viser politikerne sterk styring og modige avgjørelser i samsvar med planlagte strategier for byutviklingen. Etter at Høgskolen i mange år har ligget i periferien av Kongsberg – med det uforløste potensialet det har representert – er den nå tilbake i ett av byens to kammer, og demonstrerer slik hvilken kraft koblingen mellom kunnskap og byutvikling representerer.

Norsk Bergverksmuseum som ligger sentralt plassert i sentrum forvalter sammen med Sølvgruvene en viktig del av Kongsbergs historie og identitet. Museumet jobber tett opp mot kommunen, skoler og lokalsamfunnets innbyggere og juryen mener her er nok et godt eksempel på samspill mellom aktører som bidrar til å løfte frem Kongsberg som lokalsamfunn.

Satsing på barn og unge

Kongsbergskolen er et samarbeidsprosjekt mellom utdanningsnivåene fra barnehage til høgskole og næringslivet i teknologibyen Kongsberg. Samarbeidet har fokus på å skape interesse for realfag, og på en spennende måte gi elevene innblikk i teknologiverdenen. Kongsberg Vitensenter har gratis inngang og åpne kvelder for barn/ungdom der de kan utforske teknologi på sine egne premisser.

I Kongsberg er det et internasjonalt miljø, og som teknologiby har de behov for høyt kvalifisert arbeidskraft. Kongsberg International School ble opprettet i 2003, og gir et tilbud til engelskspråklige elever. Dette er en viktig tilrettelegging for rekruttering av arbeidstakere til næringslivet i Kongsberg.  Den Videregående skolen i Kongsberg er sentralt plassert i sentrum og ligger idyllisk til langs elven.

I flere år har kommunen bevisst satset på oppvekstsvilkår for barn og unge, og i 2013 ble Kongsberg kåret til Norges beste barne- og ungdomskommune.

Sykkelbyen

Kongsberg har vært sykkelby siden 2005. I dag utgjør sykling 9,9 % av den totale transporten i Kongsberg, noe som er langt over landsgjennomsnittet. Innen 2023 er det i sykkelplanen lagt opp til at Kongsberg skal ha en sykkelandel på 15 %. Kongsberg kommune er pådriver i arbeidet i samarbeid med Buskerud fylkeskommune og Statens vegvesen. Juryen mener Kongsbergs ambisjoner på sykkelbruk på en god måte legger til rette for et viktig helseperspektiv og en mer miljøvennlig by.

Kulturlivet er aktiv bidragsyter

Kulturlivet i Kongsberg er omfattende og av høy kvalitet. Kulturarrangementene tar aktivt og originalt i bruk sentrale bygg, gater, byrom, bygg – og byens fortrinn; høgteknologien. Glogerfestspillene innen klassisk musikk blir årlig arrangert i januar. I 2014 var åpningsshowet et høyteknologisk show vist på kirkeveggen midt i sentrum. Med ni prosjektorer, lyd og lys ble det satt fokus på Kongsbergs historie, stolthet og identitet.

I februar arrangeres det vinterfestival over 10 dager. Det spesielle er her hvordan bysentrumet og gatene blir gjort om til en ski- og aktivitetsarena.

Kongsberg Jazzfestival er en av de mest standhaftige i landet og har gjennom 50 år levert opplevelser fra både norsk og internasjonalt musikkliv. Denne omfattende festivalen er imidlertid også en storstilt ressurs i lokalsamfunnet. Både gjennom at den mobiliserer et arsenal av dugnadsarbeid, og gjennom at den har bidratt til å gjøre musikk, kunst og kultur generelt sett til drivere av utviklingen av byen. Den lokale kulturskolen eksemplifiserer dette med alt overmål.

I tillegg til byens to musikkfestivaler, blir det arrangert Kongsberg Krim. Festivalen trekker linjer til Kongsbergs historie og forfattere, og blir arrangert for 10 gang i 2014.

For 50 år siden var det skiidrett som folk assosierte med Kongsberg, og fortsatt er dette et viktig element i byen. Nærheten til alpinanlegget og et av Norges beste miljøer for mer akrobatisk bruk av ski og snowboard, har gjort sitt til at denne sektoren står for en betydelig mobilisering av Kongsbergsamfunnet.

Andre grep som bygger opp om byen som teknologi- og kulturby, er kommunen sitt initiativ rundt «Skulpturbyen Kongsberg». Gjennom samarbeid med næringsliv om å skape ulike kulturelle attraksjoner, skal en vise regionens industrielle og kulturelle historie, og gi plasser, gater og torv høyere estetisk verdi.

Juryen mener Kongsberg fremstår som en kommune som tar frivilligheten på alvor, både med å involvere frivilligheten når viktige avgjørelser for kommunen skal tas, ved å tilrettelegge for frivillig engasjement og ved å være støttespillere når frivilligheten ønsker å satse.

Look to Kongsberg!

Det lover veldig bra for Kongsbergs framtid. Byen som for 390 år siden ble opprettet med kongelig dekret, er et av de fremste eksempler på at norske politikere og norske kommuner kan ta kontroll over sin egen skjebne. Bare de tenker stort og intelligent nok. Det gjør Kongsberg.

Juryens medlemmer er:

  • Juryleder Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Norges Markedshøyskole
  • Inger Johanne Sveen, tidligere leder i Norges bygdeungdomslag
  • Siri Benjaminsen, landskapsarkitekt og selvstendig næringsdrivende i Årdal i Sogn
  • Michael Fuller Gee, byplanlegger i Arendal kommune
  • Heidi Ramsvik, rådgiver stedsutvikling i Nordland fylkeskommune

Les juryens omtale av de andre fire finalistene.
Les mer om Statens pris for attraktivt sted.