– Vi er i ferd med å kartlegge hvilke behov ildsjelene har for lading, og vil legge dette til grunn for utviklingen av innholdet i tilbudet», sier daglig leder i Norsk Revyfaglig Senter, Anita Østby.

SINTEF har gjennomført en mulighetsstudie hvor de blant annet har intervjuet ildsjeler i regionen og kartlagt interesse og behov. Basert på denne mulighetsstudien, er målet å utvikle en nasjonal «ladestasjon» og nettverk for ildsjeler.

Høylandet arrangerer annen hvert år Norsk Revyfestival, og under festivalen sommeren i 2013 ble det lagt ned 11.600 dugnadstimer i løpet av 10 dager. Dette tilsvarer nesten 7 årsverk. – Her stiller alle opp, også ungdommen, hva slags verdi har ikke dette, sier Anita Østby.

Avhengig av frivilligheten

– Vi er en liten kommune med under 1.300 innbyggere. Kommunen kan på ingen måte løse alle oppgaver og ta ansvaret for all samfunnsutvikling. Vi er avhengig av frivilligheten, og ildsjelene er alfa og omega, sier Kultur og oppvekstsjef i Høylandet, Kristin L Almås, og legger til – Jeg tror frivillig sektor får en mer fremtredende rolle innen velferdsproduksjonen og folkehelse i tiden fremover.

Både Østby og Almås er veldig klar på at ildsjelene trenger å bli tatt vare på, gitt oppmerksomhet og stelt godt med.

Energi for kropp og sjel

Målet med «ladestasjonen» er å gi et tilbud om påfyll av energi både for kropp og sjel med basis i de tilbud/miljøer som eksisterer på Høylandet og i Indre Namdal, samt relevante FoU-miljøer i regionen/landsdelen. Det tenkes bredt når det gjelder målgruppe. Tilbudet skal rettes mot alle typer ildsjeler, både innen kultur, idrett, frivillige organisasjoner, arrangement, næringsliv, kommunalt ansatte og politikere.

Ulike behov og tilbud

– Vi håper å lansere tilbudet i forbindelse med Revyfestivalen sommeren 2015, og vil bruke tiden frem til da godt i forhold til å konkretisere innholdet tilbudet», sier Østby.

Hun understreker at ildsjeler er forskjellige og at de også vil ha ulike behov for «lading». Vi kan derfor se for oss ulike tilbud på «ladestasjonen», og disse skal vi nå utvikle, forteller Anita Østby.

I april 2015 ble det arrangert en workshop i Meråker som skulle legge grunnlaget for innholdet i en nasjonal kompetansesenter for ildsjeler. – Folk må først og fremst ha det artig når de holder på. Humor er et viktig virkemiddel. Dette må vi bruke i arbeidet med rekruttering, hvordan motivere frivillige, belønningssystemer og hvordan det offentlige kan møte ideer og ildsjeler, sier Anita Østby til Trønder-Avisa etter verkstedet. En er nå i gang med å fylle det nasjonale kompetansesenteret med innhold.

Små samfunn – sterk ildsjelkultur

Distriktssenteret erfarer at frivilligheten står sterkt, og spiller en svært viktig rolle for lokalsamfunnsutviklingen i norske distriktskommuner. – Det kan nesten se ut til at engasjementet er omvendt proporsjonalt med innbyggerstørrelse, sier seniorrådgiver Torbjørn Wekre i Distriktssenteret.

Drivkraft for ildsjeler

Ved å involvere ildsjeler utenfor rådhuset, og gi disse en rolle som samfunnsutviklingsaktører kan kommuner styrke sin utviklingskapasitet og utviklingskompetanse betraktelig. Dette er en av konklusjonene i studien Ildsjeler og lokalt utviklingsarbeid som Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) har utarbeidet for Distriktssenteret i 2014.

I tillegg til et stort engasjement for en spesiell sak, pekes det i rapporten også på ønsket om å bidra til utvikling av eget lokalsamfunn er en viktig drivkraft for ildsjelene. Dette er særlig fremtredende i de minste kommunene, noe som underbygger argumentet om ildsjelenes allsidige kompetanse et er en viktig ressurs i arbeidet med samfunnsutvikling.

Høylandet kommune deltok i Småkommuneprogrammet.